Udramatisk, men innholdsrikt møte i Det europeiske råd

Rapport fra EU-delegasjonen

Møtet i Det europeiske råd var innholdsrikt, men som forventet ble det ikke fattet noen endelige beslutninger. Hovedtema var den digitale økonomien, vekst og sysselsetting, økonomisk og monetær union, østlig partnerskap og migrasjon. EU-delegasjonen rapporterer.

Rådspresident Herman Van Rompuy og Kommisjonens president José Manuel Barroso på pressekonferanse etter møtet. Photo: Council of the European Union

Møtet ble holdt 24. og 25. oktober. Nedenfor følger en oppsummering av de viktigste punktene, skrevet av EU-delegasjonens nestleder Niels Engelschiøn, IKT- og forvaltningsråd Fred-Arne Ødegaard og forskningsråd Erik Yssen.

  • Substansielt arbeidsmøte, men ingen beslutninger fattet
  • Størst mediefokus rundt avlyttingssakene – tysk og fransk bilateralt initiativ overfor USA
  • Enighet om at Europa må nyttiggjøre seg den digitale økonomien i mye større grad, men skepsis mot telekom-pakken
  • Velfungerende felles forskningsområde ses på som en forutsetning for å nå innovasjonsmål
  • Betydelig vekt på tjenestesektoren og forenkling av regelverk
  • Migrasjon drøftet, men ingen konklusjoner. Uenighet om byrdevurdering.
  • Fokus på EUs nyopprettede innsatsgruppe for Middelhavet

Den digitale økonomien
President José Manuel Barroso i Europakommisjonen holdt en god presentasjon om den digitale situasjonen i Europa. Han kommenterte etter møtet at diskusjonen viste at det er bred forståelse for behovet for «urgency of action» ettersom Europa har vært ledende i utvikling og utnyttelse av den digitale økonomien, men han erkjente at Europa taper overfor konkurrentene. Mulighetene i den digitale økonomien brukes ikke fullt ut, sa Barroso.

President Herman Van Rompuy i Det europeiske råd fulgte opp Barrosos tilstandsbeskrivelse: Hvis vi tar det indre marked på alvor, «it has to go digital». Slik det er nå, er markedet fragmentert, infrastrukturen er snart utdatert og vi mangler de IKT-spesialister som næringsliv og forvaltning behøver. For å kunne snu utviklingen pekte van Rompuy på tre innsatsområder:

  • Gå løs på utfordringene knyttet til et «truly connected continent», gjennom å fjerne de digitale grensene ved investeringer i bredbånd, reduserte roaming-avgifter og enklere e-handel.
  • Gjøre tilgangen til digitale tjenester enklere, tryggere og sikrere; ikke minst gjelder det offentlige tjenester over nett.
  • Sikre tilgangen på digital kompetanse. I 2015 vil «900 000 digital jobs be waiting to be filled». Dette handler ikke bare om digital kompetanse; det handler også om sosial inkludering.

Landene delte i hovedsak Kommisjonens vurderinger, men det var en skepsis til Kommisjonens nylig fremlagte forslag om videreutvikling av telekom-markedet. Særlig Sverige og Storbritannia ønsket ikke at dette hastes frem. Bak ligger en skepsis fra store tradisjonelle teleselskaper, men også manglende støtte fra nasjonale teletilsyn, samt EUs fellesorgan BERECs (sistnevnte ledes av en svenske og har nylig kommet med en kritisk rapport)

Innovasjon
Uten at dette ble drøftet i noe særlig grad av stats- og regjeringssjefene, ble det igjen i konklusjonene bekreftet at EU har et mål om å ferdigstille Det europeiske forskningsområdet – «European Research Area» (ERA) – innen 2014. Et velfungerende, felles forskningsområde er etablert som en forutsetning for å nå overordnede mål om økt innovasjonstakt i Europa. Konklusjonene fra møtet understreker at arbeidet med nasjonale, strukturelle reformer må intensiveres om ERA skal ferdigstilles innen 2014.

Kommisjonen la frem en fremskrittsrapport om utviklingen av ERA i september, hvor også Norge var omfattet (Norge deltar aktivt i arbeidet med å utvikle ERA). En ny fremskrittsrapport vil komme i 2014. Denne vil trolig legge et grunnlag for mer gjennomgripende diskusjoner i EU om hvor langt en har kommet med å ferdigstille ERA basert på frivillige, nasjonale reformer.

Lisboatraktaten åpner for bruk av regelverk for å utvikle ERA. Bruk av regelverk vil trolig diskuteres på ny etter at 2014-rapporten om ERA foreligger. Det europeiske råd peker blant annet på at det nå er behov for å se nærmere på et krevende område som pensjonsordninger for «mobile» forskere. Stats- og regjeringssjefene vil vurdere status for ERA igjen i februar 2014.

Tjenester
Det er verdt å merke seg at tekstene som angår tjenestemarkedet er styrket, og et avsnitt om viktigheten av handel er kommet inn. Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt var godt fornøyd med dette og la særlig vekt på at det skal lages årlige rapporter om nasjonale reformer i tjenestesektoren, i tillegg til Kommisjonens rolle som veileder overfor medlemslandene, enighet om at det ikke skal være uproporsjonale regulatoriske krav og at hindre skal fjernes.

Når det gjelder handel, ble viktigheten av handel som økonomisk drivkraft gjentatt. Den politiske enigheten om den omfattende handelsavtalen med Canada ønskes velkommen.

REFIT - regelverksforenkling
I forkant av møtet hadde Storbritannia invitert til et møte om regelverksforenkling. Hovedformålet med initiativet anses blant mange for å være mest innenrikspolitisk, fundert i lys av debatten om tilbakeføring av makt til hovedstedene og motstand mot all regulering som kommer fra «Brussel». En del stats- og regjeringssjefer deltok (Tyskland, Nederland, Sverige, Estland, Tsjekkia, Finland - samt Barroso), men britene har ikke støtte for «repatrieringen» i den grad som ønskes.

I de endelige konklusjonene understreker Det europeiske råd at arbeidet med å rydde opp i og forenkle ulike regelverk og EU-lover må fortsette med full kraft, ikke minst for å lette regelverksbyrden for små- og mellomstore bedrifter. Her var det stor grad av enighet, og Barroso viste i diskusjon til det arbeidet som gjøres på dette allerede.

Styrket økonomisk styring
Diskusjonen om den økonomiske og monetære union (ØMU) brakte lite nytt, men fortsatt fokus på fremdrift om bankunion står sentralt for eurolandene. Konklusjonstekstene ble i liten grad endret sammenlignet med tidligere utkast.

Migrasjon
Migrasjon ble også drøftet i lys av de tragiske hendelsene utenfor Lampedusa og i Middelhavet for øvrig. I all hovedsak var diskusjonen en forberedelse til eventuelle beslutninger i desember og juni, men med en runde om hvordan landene opplever migrasjonen. Italia, Hellas, Malta og Kypros ba om sterkere EU-solidaritet for å håndtere migrasjonsstrømmene. Det ble da en diskusjon om hva byrdefordeling faktisk er. Barroso la vekt på at fem land – Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Sverige og Belgia - tar i mot 70 prosent av alle asylsøkere. Med andre ord er det uenighet om hvem som faktisk er mest utsatt for strømmen som har kommet i lys av blant annet den arabiske våren, borgerkrigen i Syria og fattigdom som leder mange til Europa.

I de endelige konklusjonstekstene legger stats- og regjeringssjefene vekt på viktigheten av byrdefordeling, at man må ta tak i de grunnleggende årsaker til migrasjon og at innsatsen må økes -ikke bare i EU-land, men også i opprinnelsesland og transittland, inkludert å få på plass returavtaler. Det tas også til orde for en styrking av grensebyrået Frontex, men det er uklart hva som faktisk menes med det.

Nye midler til sterkere innsats forutses ikke i denne omgang. EUs nyopprettede innsatsgruppe for Middelhavet skal legge fram konkrete forslag til hvordan man best skal håndtere situasjonen for Justisministermøtet 5.-6. desember, og formannskapet skal rapportere til toppmøtet 19. desember. Norge er for øvrig anmodet om å komme med innspill til mandatet for innsatsgruppen.

Avlyttingssaken
De seneste avsløringene om amerikansk overvåkning ble også drøftet av stats- og regjeringssjefene, anført av kansler Angela Merkel og Frankrikes president Hollande. Denne saken fikk også størst oppmerksomhet i mediene.

Diskusjonene mellom de 28 medlemslandene var «siviliserte», og det ser ut til at mange ser seg tjent med å roe det hele ned - etter tross alt klare meldinger til president Obama fra både Merkel og Hollande. Det gjelder også å stagge de som ønsker å bremse samarbeidet med USA, jf. krav fra blant annet europaparlamentskretser om å stanse forhandlingene om TTIP og en SWIFT-avtale.

Van Rompuy la under pressekonferansen vekt på det nære forholdet mellom Europa og USA og viktigheten av gjensidig respekt og tillit, også i forhold til de hemmelige tjenesters arbeid og samarbeid. Han viste til Frankrikes og Tysklands intensjon om bilaterale samtaler med USA for å få til en felles forståelse - og samtidig at andre EU-land var velkomne til å ta del i dette.

Det ble også vist til arbeidsgruppen mellom EU og USA om databeskyttelse, og stats- og regjeringssjefene vil ha rask fremdrift i arbeidet. Det er ikke klart hvem som kommer til å knytte seg til det fransk/tyske-initiativet, og det fikk ikke umiddelbar støtte fra mange. Belgia vil trolig gjøre det. Fra dansk side vil ikke dette være aktuelt, ei heller Sverige. Reinfeldt var synlig skeptisk og viste særlig til at dette er en nasjonal kompetanse, og ikke et EU-ansvar. Han ville ikke binde Sverige til noe han ikke visste hva kunne lede til, sa han.

Det er ikke en egen konklusjonstekst om avlyttingssaken, men Van Rompuys uttalelse er heftet til konklusjonene.

Østlig partnerskap
Diskusjonen ble i hovedsak en oppsummering av status så langt og sondering rundt det som kommer nærmere toppmøtet i slutten av november. Budskapet fra medlemslandene er at EU må holde reformtrykket oppe overfor Ukraina før man eventuelt skal kunne undertegne en assosieringsavtale med landet i november. For EU sentralt var det viktig å få støtte for Europaparlamentets observatørmisjon, ledet av tidligere EP-president Pat Cox og Polens tidligere president Alexander Kwasniewski, for deres arbeid overfor president Janukovitsj om Timosjenko-saken. Her var det klar enighet blant de 28 medlemslandene. Russisk press ble også fremholdt av en rekke land, uten at det dominerte diskusjonen.

Møte mellom Van Rompuy/Barroso og arbeidslivets parter
Arbeidslivets parter på europeisk nivå møtte presidentene van Rompuy og Barroso torsdag for å drøfte blant annet den digitale økonomen, den sosiale dimensjonen av ØMU og forberedelsene til vekstprognosene som legges frem 5. november.

Mer informasjon:
Les også EU-delegasjonens forhåndsrapport om toppmøtet her.