Uendret skatt og bedre investeringsinsentiver for norsk vannkraft

Skatteomvekslingen for vannkraftnæringen innebærer lavere selskapsskatt og en tilsvarende høyere grunnrenteskatt. På samme måte som for annen virksomhet vil redusert selskapsskatt gjøre flere prosjekter lønnsomme, skriver statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Nationen i dag.

I Nationen 19. oktober hevder Oluf Ulseth i Energi Norge at regjeringen øker skatten på vannkraft, og at Norge dermed går glipp av investeringer for et grønt skifte og nye arbeidsplasser. Energi Norge mener løsningen er å øke skjermingsfradraget i grunnrenteskatten.

Det er ikke riktig at regjeringen har økt skatten på vannkraftnæringen. Skatteinntektene fra vannkraftnæringen opprettholdes på samme nivå som tidligere. Å bevare provenyet fra stedbundne aktiviteter er helt i tråd med regjeringens mål om at skattesystemet skal legges om i en mer vekstvennlig retning. I skattemeldingen ble det anbefalt at provenyet fra grunnrentenæringene ikke bør reduseres ytterligere. Dette fikk bred støtte på Stortinget.

Skatteomvekslingen for vannkraftnæringen innebærer lavere selskapsskatt og en tilsvarende høyere grunnrenteskatt. På samme måte som for annen virksomhet vil redusert selskapsskatt gjøre flere prosjekter lønnsomme. Redusert selskapsskatt vil dermed styrke insentivene til å investere i norsk vannkraft. Økt grunnrenteskatt vil på sin side ikke hindre lønnsomme investeringer. Grunnrente­skatten har den gunstige egenskapen at alle prosjekter som er lønnsomme før grunnrenteskatt, også vil være lønnsomme etter grunnrenteskatt. I motsetning til det Energi Norge hevder, tilrettelegger derfor regjeringen for nye lønnsomme investeringer og nye arbeidsplasser i vannkraft­næringen.

 

Skjermingsfradraget i grunnrenteskatten bør ikke økes, slik Energi Norge foreslår. Et riktig fastsatt skjermingsfradrag er nødvendig for at grunnrenteskatten skal bevare sine gunstige egenskaper. For høye fradrag vil i praksis innebære subsidier til kraftnæringen. I tråd med Energimeldingen bør kraftproduksjon bygges ut etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet.