Det europeiske enhetspatentet - tilgjengelig i 2016?

I desember 2012 godkjente Europaparlamentet et nytt europeisk patentrammeverk som inkluderer en helhetlig patentordning og en europeisk patentdomstol. Frem til juni 2015 vil Select Komiteen, som består av de 25 landene som deltar i enhetspatentordningen jobbe med å ferdigstille de rettslige og administrative rammeverkene for enhetspatentet. Det europeiske patentbyrået (EPO) sier at dersom alt går etter planen vil den nye ordningen tre i kraft i løpet av 2016.

Bakgrunn: Det europeiske enhetspatentet

Enhetspatentet fungerer som et alternativ til nasjonale patenter og Det europeiske patent. Når enhetspatentet trer i kraft vil disse patentordningene fortsette å eksistere parallelt med det nye enhetspatentet. Enhetspatentet vil bli administrert av Det europeiske patentbyrået og vil automatisk gjelde for alle de 25 EU-landene som deltar i ordningen.

Enhetspatentpakken består av to forordninger og en mellomstatlig avtale om en europeisk patentdomstol; the Unified Patent Court (UPC). Dette domstolsystemet vil bestå av førsteinstansdomstoler som enten er lokale eller regionale (for eksempel en nordisk/baltisk domstol). I tillegg vil det etableres en sentral førsteinstansdomstol. Denne domstolen har hovedsete i Paris og avdelinger i London og München, samt en enkelt ankeinstans i Luxembourg.

Kostnadsredusering med ny patentordning

En avgjørende motivasjon bak enhetspatentet er at det skal stimulere til økt patentering av oppfinnelser ved å senke kostandene forbundet med patentering. Størstedelen av besparelsene ligger i eliminering av kostnader forbundet med oversettelser og søknadsgebyrer. Ved det eksisterende europeiske patent må patentsøknaden valideres i hvert patentland. I disse prosessene må patentsøkeren forholde seg til nasjonale patentreguleringer og oversettelsesreglement. Enhetspatentsøknaden derimot, leveres på engelsk og oversettes til tysk og fransk og ingen øvrige oversettelser vil være nødvendige. De nye prosedyrene vil dermed kunne redusere kostandene for patentsøkere kraftig. Dette vil få særlig betydning for små og mellomstore bedrifter (SMB). Den nye ordningen vil kunne forbedre konkurranseposisjonen til SMB, offentlige forskningsinstitusjoner og veldedige organisasjoner som vil få samtlige oversettelsesutgifter refundert. 

Det europeiske enhetspatentet åpent også for norske foretak

Norge deltar ikke i Det europeiske enhetspatentet, men ordningen er likevel relevant for norske bedrifter som ønsker patentbeskyttelse på europeisk nivå. Norske bedrifter kan søke enhetspatentet på lik linje med EU-bedrifter, men SMB fra Norge vil ikke nyte godt av refusjonsordningen for oversettelseskostnader. Likevel vil enhetspatentet være et viktig alternativt instrument for å verne om norske bedrifters teknologiske nyvinninger. De generelle kostnadsbesparelsene assosiert med det nye patentet vil også komme norske bedrifter til gode. 

Utfordringer i beslutnings- og ratifiseringsprosessen

Siden enhetspatentet ble vedtatt i desember 2012 har syv land ratifisert den mellomstatlige avtalen om en patentdomstol, herunder Danmark og Sverige. Før enhetspatentet kan tre i kraft må 13 medlemsland ratifisere ordningen, inkludert Frankrike, Tyskland og Storbritannia.

For å stimulere deltakerlandene til å ratifisere domstolsavtalen er det viktig å skape enighet om patentets endelige utforming. Den største utfordringen er å oppnå enighet om hva det skal koste å registrere et enhetspatent og hva de årlige fornyelsesgebyrene (årsavgiften) skal være. I dag bestemmer hvert medlemsland prisen på registrering av nasjonale patenter og Det europeiske patentet, og dette utgjør en betydelig inntektskilde for medlemslandene. Med enhetspatentet vil det være EPO som krever inn gebyrene for deretter å fordele overskuddet mellom seg og nasjonale patentmyndigheter. Utfordringene er å finne rett balanse mellom målet om rimeligere registering av enhetspatentet og økt bruk av dette til fordel for de eksisterende patentordningene og størrelsen i reduksjon av inntekter for medlemsstatene. Enhetspatentet skal gjøres rimeligere, men ikke for rimelig, for da vil det ta over helt for de eksisterende inntektsbringende patentordningene.

Mandag 9. mars presenterte EPO forslag til to fornyingsavgifter for Enhetspatentet beregnet på bakgrunn av patentavgiftene i de landene som mottar flest søknader om patentbeskyttelse, henholdsvis Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Nederland og Sverige.

Den foreslåtte fornyingsordningen har midlertidig møtt kritikk fra både Kommisjonen og fra europeiske lobbygrupper, primært arbeidsgivernes interesseorganisasjon BusinessEurope. BusinessEuropes største bekymring er at denne tilleggsavgiften vil redusere enhetspatentets kostnadsbesparelser, som var en av de viktigste motivasjonene for opprettelsen av den nye patentordningen. BusinessEurope er bekymret for at få bedrifter vil benytte seg av den nye patentordningen hvis den ikke blir betydelig rimeligere enn foreslått.

Select Komiteen, som består av de 25 landene som deltar i enhetspatentordningen og har som ansvar å overse EPOs aktiviteter, hadde sitt 13. møte i München den 23. og 24. mars. Fornyingsavgiftene var naturlig nok et sentralt tema under dette møtet. Komiteen bekrefter i en pressemelding at de nødvendige avgjørelsene angående fornyingsavgiften og andre finansielle og budsjettmessige aspekter vil bli tatt ved utgangen av juni 2015. Det blir dermed spennende å se om deltakerlandene blir enige om utforming av enhetspatentet i henhold til tidsplanen slik at den nye ordningen kan bli operativ i 2016.