Uken i Europaparlamentet

Europaparlamentet møttes 10.-13. september til høstens første plenumssesjon i Strasbourg. Sesjonens absolutte høydepunkt var Kommisjonspresident José Manuel Barrosos ”State of the Union”-tale onsdag morgen foran en nesten full plenumssal. Den andre store saken var fremleggelsen av Kommisjonens forslag til bankunion med et felles banktilsyn. Begge disse fant sted onsdag og dagen(e) før bar derfor preg av at man ventet på dette.

Nedenfor følger omtale av et utvalg sentrale saker.

Kommisjonspresident Barrosos «State of the Union»-tale
Barroso presenterte sin langsiktige visjon for EU som innebærer mer integrasjon, en politisk union og at EU på sikt går mot å bli en «føderasjon av nasjonalstater» med de traktatendringer det må innebære. Han understreket at de langsiktige visjonene ikke måtte komme i veien for de umiddelbare tiltakene som må gjennomføres for å stabilisere eurosamarbeidet og sikre vekst i Europa. Kommisjonen la i den forbindelse frem forslag til et felles banktilsyn som et skritt mot en bankunion der Den europeiske sentralbanken får en sentral rolle og vil i løpet av høsten legge frem en plan for styrking av den økonomiske og monetære union. Før Europaparlaments-valget i 2014 vil Kommisjonen legge frem en plan for traktatendringer og ytterligere visjoner som vil danne grunnlaget for en debatt om EUs fremtid. De sentrale partigruppene i Europaparlamentet støtter ytterligere integrasjon. For mer utfyllende omtale av talen se egen rapport fra EU-delegasjonen.

Bankunion – forslag til felles banktilsyn
Etter at Barroso hadde presenterte hovedtrekkene i Kommisjonens forslag til et felles banktilsyn, møtte indre markedskommissær Michel Barnier senere samme dag parlamentarikerne til debatt i plenum. Parlamentet er positive til at medlemslandene nå har akseptert behovet for et integrert banktilsyn, men er bekymret for å bli ekskludert fra beslutningsprosessen samt for den demokratiske kontrollen med det nye banktilsynet. I henhold Kommisjonens forslag vil Den europeiske sentralbanken ha ansvar for tilsyn med finansiell stabilitet i alle banker i euroområdet.  Nasjonale tilsynsmyndigheter vil fortsatt spille en viktig rolle i daglig tilsyn og i forberedelsene og implementeringen av Den europeiske sentralbankens avgjørelser. 

Godkjente energieffektiviseringsdirektivet
Tirsdag 11. september ble det avholdt en plenumsdebatt om energieffektivisering i forkant av voteringen over direktivet samme dag. Kompromisset som det ble enighet med medlemslandene om i juni ble vedtatt med stort og bredt flertall. 632 stemte for, 25 mot og 19 avsto fra å stemme.  I henhold til direktivet må medlemslandene blant annet renovere tre prosent av det totale gulvarealet i offentlige bygg årlig.  Parlamentarikerne var selv fornøyd med at de hadde bidratt til å få det de kalte et bedre direktiv og for å ha gjort et kompromiss mulig, og saksordfører Claude Turmes fra De Grønne fikk mye ros for å ha loset i havn kompromisset til tross for at det «ikke var så ambisiøst som Europaparlamentet hadde ønsket». Det ble også nevnt at dette trolig var det viktigste energiregelverket som ble behandlet i denne femårsperioden. - Direktivet er ikke bare sentralt for å nå våre energisikkerhets- og klimamål, men vil også skape nye jobber, sa Turmes og understreket blant annet behovet for retningslinjer for implementeringen og tok til orde for å etablere et forum av berørte parter (stakeholder) for diskusjon om dette og etterlyste fremgang og status i regelverket for varmtvannsberedere (boiler).

Godkjente sanksjonsinstrument – fiskeri
Europaparlamentet avholdt en felles debatt om fiskeripolitikk 11. september. Dagen etter godkjente de nye regler som muliggjør innføring av handelsrestriksjoner mot tredjeland som driver ikke-bærekraftig fiske av felles fiskebestander. 659 stemte for, 11 mot og 7 avsto fra å stemme. Saksordfører Pat the Cope Gallagher understreket at ytterligere tiltak kan innføres dersom de opprinnelige tiltakene viser seg ikke å være effektive. Han viste til instrumentet kan brukes mot et hvert tredjeland, men at det var makrellkonflikten med Island og Færøyene som har utløst bekymringen. Gallagher mente at de vellykkede trilogforhandlingene med Rådet i forbindelse med dette regelverket viser at medbestemmelsesprosedyren på fiskeriområdet fungerer og kan resultere i regelverk som er både sterkere og mer effektivt, og at det også er et positivt tegn for videre forhandlinger om reformen av EUs fiskeripolitikk. Formannskapet orienterte om at de ventet at sanksjonsinstrumentet vil bli vedtatt i Rådet i løpet av måneden. Fiskerikommissær Maria Damanaki takket for rask behandling av sanksjonsinstrumentet og understreket at dette var et veldig, veldig viktig instrument. Damanaki lovet å få fortgang i den videre prosessen etter at instrumentet er vedtatt. Den øvrige debatten var viet reformen av EUs fiskeripolitikk der et hovedpunkt er fokus på å sikre en bærekraftig fiskeripolitikk i EU. Parlamentet godkjente en ny markedsordning for fisk som er en av rettsaktene i reformpakken.

Vil ha mekanisme for å evaluere rettsvesenet i alle medlemsland
Under en debatt om den politiske situasjonen i Romania annonserte kommissær for justis og grunnleggende rettigheter, Viviane Reding, en mekanisme for å evaluere rettsvesenet i medlemslandene, en såkalt resultattavle eller et «europeisk semester» for rettsvesenet. Hun viste til at mens EU har strenge rettstatskriterier for kommende medlemsland, mangler EU et godt instrument for å oppfølging av bekymringsfull utvikling og et uavhengig rettsvesen etter tiltredelse. Mens traktatbruddsprosedyrene er lange og tekniske, er den såkalte artikkel 7-prosdyren en siste utvei. Reding mener det er behov for noe i mellom og vil i tiden fremover jobbe sammen med Europaparlamentet og medlemslandenes justisministre for å utvikle en mekanisme for å måle og sammenligne styrken, effektivitet og påliteligheten til rettsvesenet i alle medlemslandene. Hun varslet at hun ville ta dette opp allerede i løpet av de nærmeste ukene.

Utenrikspolitisk debatt med Catherine Ashton
Europaparlamentet hadde 11. september en tre og en halvtimes utenrikspolitisk debatt med høyrepresentant Catherine Ashton inkludert uttalelser fra Ashton om Russland (Pussy Riots) og Syria. Når det gjaldt Syria, slo Ashton blant annet tilbake på kritikk fra parlamentarikerne om at EU ikke gjorde nok. Når det gjelder situasjonen i Russland, viste Ashton til landets tiltredelse til Verdens handelsorganisasjon som et positiv skritt, men at det ellers var få positive utviklingstrekk og hun gjentok sin bekymring for utviklingen. I den generelle utenriksdebatten gikk Ashton gjennom EUs engasjement i en rekke land og regioner. I omtalen av fredsprosessen i Midtøsten nevnte hun også arbeidet frem mot AHLC-møtet i New York underledelse av Norges utenriksminister. Hele talen kan leses her. Leder for Europaparlamentets utenrikskomité, Elmar Brok (EPP), roste blant annet Ashtons rolle i Iran og Midtøsten og mente at Europaparlamentet kan spille en viktig rolle i å presse på for reform i EUs nabolag.

Neste plenumssesjon(er) i Strasbourg finner sted 22.-23. oktober og 25.-26. oktober.