Uken i Europaparlamentet

Det siste møtet mellom EUs stats- og regjeringssjefer, diskriminerende internettsider, kvotering, Islands medlemsskapsforhandlinger og regler for grensekryssende arvesaker var blant sakene som ble diskurert da Europaparlamentet møttes til plenumssesjon 12.-15. mars. Europaparlamentet godkjente også en avtale mellom EU, Norge og Island om gjensidig hjelp i straffesaker.

Det siste møtet mellom EUs stats- og regjeringssjefer, diskriminerende internettsider, kvotering, Islands medlemsskapsforhandlinger og regler for grensekryssende arvesaker var blant sakene som ble diskurert da Europaparlamentet møttes til plenumssesjon 12.-15. mars. Europaparlamentet godkjente også en avtale mellom EU, Norge og Island om gjensidig hjelp i straffesaker.

Europaparlamentet gjennomførte 12.-15. mars månedens plenumssesjon i Strasbourg. Les mer om noen av de sentrale sakene på agendaen her.

Debatt om utfallet av møtet i Det europeiske råd
Rådspresident Herman Van Rompuy orienterte om møtet i Det europeiske råd 1. og 2. mars som han karakteriserte som et positivt møte not overskygget av krisehåndtering. Både Van Rompuy og Barroso understreket betydningen av balanse mellom vekst og innsparingstiltak. Van Rompuy sa også at de som hevder at EU tvinger Hellas til store innstramminger, også må huske på at EU bidrar med vesentlig støtte til Hellas. I sin oppsummering av de utenrikspolitiske sakene som sto på agendaen understreket han at når det gjelder Iran, Syria, Libya og det sørlige naboskap har EU en felles posisjonen, noe som ofte oversees. Van Rompuy takket også for tilliten han hadde fått til en ny periode som president og understreket at økonomi vil fortsette å være hans hovedprioritering.

Angående Helleas orienterte kommisjonspresident José Manuel Barroso om at Kommisjonen i løpet av de nærmeste ukene vil presentere en plan for jobber og vekst for Hellas. Barroso understreket at til tross for at Kommisjonen ikke var for en mellomstatlig finanspakt, sendte traktaten et positivt signal om at euroen er EUs valuta. I tillegg til å trekke frem behov for større fokus på skatteunndragelser og Kommisjonens arbeid med konkrete forslag på skatteområdet, understreket Barroso behovet for at medlemslandene gjør mer for å følge opp politiske initiativer tatt i Brussel med implementeringen nasjonalt.

Denne oppfordringen ble fulgt opp av sentrum-høyregruppens leder Joseph Daul som også understreket behovet for vekst og for tiltak som muliggjør å fjerne fortsatte barriererer for det indre marked og å jobbe mot skatteundragelse. Både sosialistene og de liberale trakk i denne debatten frem Sarkozys utspill om midlertidig suspensjon av Schengen-avtalen i Frankrike og presidentens uttalelser om innvandrere som bekymringsfulle. De liberales leder Guy Verhofstadt mener også det bør gjøres mer med situasjonen i Syria. Tiden er inne for å gjøre noe – han trakk blant annet frem reiseforbud og å se på alle muligheter inkludert humanitær korridor mm –  fordi ellers vil Europa være medskyldig i at Syria blir et nytt Srebrenica, et nytt Sudan, et nytt Rwanda, sa han.

Avtale med Norge
Europaparlamentet godkjente 13. mars en avtale mellom EU, Norge og Island om gjensidig hjelp i straffesaker med stort flertall. 

Europaparlamentet vedtok også sin posisjon knyttet til regelverket som skal gjøre grensekryssende arvesaker enklere. Slike saker utgjør 10 prosent av alle arvesaker i EU og regelverket vil klargjøre kriteriene knyttet til hvilket lands rettsystem man skal forholde seg til i en arvesak der nasjonalitet, bosted, familieforhold etc. i dag skaper usikkerhet.

Debatt om diskriminerende internettsider
Debatten tok utgangspunkt i nederlandske nettsiden til Geert Wilders parti PVV som oppfordret til klager mot personer fra Sentral- og Øst-Europa bosatt i Nederland. Dette seilte opp som en viktig debatt som går til hjertet av EUs verdier og grunnleggende rettigheter inkludert fri bevegelse av personer. Gruppelederne for de tre største partigruppene sentrum-høyre (EPP), sosialistene og de liberale holdt engasjerte innlegg. Resolusjonen som både EPP, sosialistene, de liberale, de grønne og venstresosialistene stilte seg bak, kommer med sterk fordømmelse av nettsiden og av statsminister Mark Ruttes manglende fordømmelse av siden. Også i denne debatten ble uttalelsene til Sarkozy knyttet til Schengen og innvandring også sterkt kritisert.

Kommissær Viviane Reding gjentok sin fordømmelse av nettsiden og be nederlandske myndigheter om å etterforske nettsidens lovlighet knyttet både til nasjonal og EU-lovgivning. Reding var også glad for den brede fordømmelsen av nettsiden i Europaparlamentet.  Formannskapet var representert ved europaminister Nicolai Wammen som fordømte all form for diskriminering, men understreket at Rådet ikke hadde hatt tid til å diskutere saken og dermed ikke hadde noen felles holdning.

Likestilling og kvotering
Europaparlamentet vedtok en resolusjon der de gjentar oppfordringen om å innføre lovgivning om kvotering for å øke kvinneandelen i bedriftsstyrer, dersom nasjonale tiltak ikke bidrar til å nå målene. Europaparlamentet oppforderer til tiltak for å øke den kvinnelige representasjonen i politiske stillinger og ønsker å også lovgivning for å reduserer lønnskapet mellom kvinner og menn. Kommissær Vivane Reding uttalte at hun muligens vil fremme forslag om dette senere i år. Europaparlamentet oppfordrer også Rådet til å jobbe videre med svangerskapsdirektivet.

Les mer om kvoteringsdebatten i EU her.

Island, Makedonia og Bosnia-Hercegovina
I debatten om fremgangen i utvidelsesprosessen med Island, Makedonia og Bosnia-Hercegovina. trakk Danmarks europaminister Wammen frem signeringen av tiltredelsesavtalen med Kroatia i desember og at Serbia nå i mars fikk kandidatlandsstatus som eksempler på drivkraften i EUs utvidelsesprosess. Utvidelseskommissær Stefan Füle understreket betydningen av Europaparlamentets gjentatte støtte for fremgang i prosessen. Samme dag (14. mars) reiste han til Skopje for å lansere høynivådialog med Makedonia om reformer særlig knyttet til rettsstat, ytringsfrihet, reform av offentlig administrasjon og valgreform. Parlamentarikerne fra de sentrale politiske gruppene uttrykte sin frustrasjon over navnestriden med Hellas og at landet som har vært kandidatland siden 2005 ennå ikke har startet forhandlinger med EU om medlemskap. Angående Island håper parlamentarikerne at landet, til tross for splittelse i spørsmålet om medlemskap, vil bli EU-medlem. Det ble fra flere hold trukket frem behov for en informert debatt på Island om hva EU-medlemskap innebærer. Arktis, fiskeri- og energipolitikk samt veien ut av den økonomiske krisen ble trukket frem som områder der EU vil ha interesse og nytte av å lære av Islands erfaringer. Når det gjelder Bosnia-Hercegovina, ble det uttrykt bekymring for den begrensende fremgangen.

Debatt og resolusjon om valget i Russland
Europaparlamentet vedtok 15. mars en resolusjon der de oppfordrer russiske myndigheter til å reformere landets valgsystem. I den forutgående debatten reiste flere parlamentarikere kritikk mot gjennomføringen av valget. Men det ble også påpekt det positive ved at det var opposisjon og demonstrasjoner. President for sosialistgruppen Hannes Swoboda (som også er Europaparlamentets russlandrapportør) mente det også er viktig å understreke de positive mulighetene og at det nå er viktig å jobbe sammen med opposisjonen for å støtte reform i Russland. Den danske utenriksministeren Villy Søvndal var stedfortreder for høyrepresentant Catherine Ashton i denne debatten. Han viste blant annet til uttalelsen fra Ashton etter valget. Han understreket også den sterke konsensusen i EU om kritisk og konstruktivt engasjement i forhold til Russland, og at denne tilnærmingen i det siste har vært en suksess og at EU har bygget mer konstruktive relasjoner og fått til resultater, som Russlands WTO-medlemskap.