Viktig med felles-nordisk løft mot ulovlig handel med kulturgjenstander

Oslo, 3. desember 2015

Statssekretær Tone Skogens tale på en konferanse arrangert av Kulturdepartementet 3. desember 2015 om ulovlig handel med kulturgjenstander.

Kjære kulturminister, kjære konferansedeltakere, kjære kolleger,

  • La meg først takke for invitasjonen og muligheten til å snakke for dere her i dag. Dette er et viktig arrangement om en tematikk som dessverre både er tidløs, men også i stadig større grad dagsaktuell.
  • Ødeleggelse av faste kulturminner og kulturgjenstander er dessverre ikke et nytt fenomen i krig og konflikter. 
  • Det er heller ikke plyndring av og handel med kulturgjenstander på tvers av landegrenser.
  • Plyndring av - og salg av kulturminner er blitt ytterligere aktualisert gjennom krig og terrorhandlinger i Afghanistan, Mali og sist, men ikke minst, i Irak og Syria.
  • Det siste året har verdenssamfunnet blitt sjokkert over ødeleggelsene av kulturarv i Irak og Syria.
  • Steder med flere tusenårgamle kulturminner.
  • Steder som er identifiserte som del av verdensarven.
  • Steder som tilhører hele menneskeheten.

To aspekter

  • Når kulturminner blir borte på denne måten – er det noe med betydning som går langt utover den materielle ødeleggelsen.  
  • For det første handler dette om identitet.
  • Når symboler på tilhørighet og stolthet blir destruert og skjendet, så er det dyptgripende for oss.
  • Både som enkeltindivid og samfunn  
  • Både for oss som lever i dag og for kommende generasjoner.
  • Vår barn og barns barn blir frarøvet en del av historien. De blir frarøvet en kilde til identitet.  
  • Når et kulturminne ødelegges, er det som å rive ut sider i en historiebok, ja mange ganger hele kapiteler.  
  • Kulturelle bærebjelker i vår forståelse av hvem vi er, er ugjenkallelig borte.  
  • Vi betrakter disse destruktive og ødeleggende handlingene som krigshandlinger. Intet mindre.  
  • Romastatuttene stipulerer hvilke handlinger som er å anse som krigsforbrytelser. Herunder ligger blant annet «angrep på bygninger dedikert til religion, utdanning, kunst, vitenskap eller veldedige formål – og historiske monumenter.»  
  • For første gang i historien skal en person stilles for retten i Den internasjonale straffedomstolen i Haag anklaget nettopp for krigsforbrytelse. Han er mistenkt for å ha ødelagt flere kulturminneskatter i Timbuktu under borgerkrigen i Nord-Mali i 2012.  
  • For det andre må vi være bevisst hvilke økonomiske interesser som knytter seg til ulovlig handel med og plyndring av kulturgjenstander.
  • Den internasjonale etterspørselen etter antikviteter og kulturgjenstander er et sentralt element for at markedet for kjøp og salg av kulturgjenstandene utvikler seg.  
  • Jeg forstår at dere hadde en god drøfting i går av situasjonen i opprinnelsesland og utfordringene knyttet til markedene på hjemmebane.  
  • Vi bør ikke narre oss selv til på tro at vi er forskånet for dette. Nordiske land er mest sannsynlig både mottaker- og transittland for ulovlig handel med kulturgjenstander. Kjøpekraften er stor i Norden. Potensielle kjøpere finnes.
  • Den ulovlige handelen foregår både gjennom et svart marked i delvis lukkede systemer, men også på det åpne kunstmarkedet hvor det faktisk er snakk om økonomisk kriminalitet.  
  • Den økte mobiliteten mellom land, bruk av det digitale rom, organiserte nettverk og den nye strømmen av flyktninger til Europa gjør kampen mot ulovlig handel og økonomisk kriminalitet vanskelig og svært kompleks – både i opprinnelsesland og i brukermarkedet.  
  • Ulovlig handel med kulturgjenstander foregår ofte gjennom nettverk som også knyttes til annen kriminalitet - det være seg ulovlig handel med våpen, narkotika eller menneskehandel.  
  • Vi befinner oss på et felt der ting må sees i sammenheng - hjemme og ute, og mellom ulike former for kriminalitet.  

Avtaleverk

  • Den første internasjonale avtalen om vern av kulturarv var Haag-konvensjonen av 1954 for vern av kulturgjenstander i krig og væpnet konflikt. Konvensjonen kom i stand i kjølvannet av plyndringen og ødeleggelsene av kunst under den andre verdenskrig.
  • Jeg er glad for å kunne slå fast at Norge nå er i ferd med å ratifisere 2. protokoll av denne konvensjonen.
  • Så langt er det bare Finland som har ratifisert. Jeg benytter denne anledningen til å oppfordre de resterende nordiske landene til å gjøre det samme.
  • Det har vært referert flere ganger til de to andre dokumentene som er sentrale internasjonale avtaler på dette feltet. 1) Unesco-konvensjonen av 1970 om tiltak for å forby og hindre ulovlig import og eksport av kulturgjenstander, samt ulovlig overføring av eiendomsrett. Og 2) Unidroits konvensjon av 1995 om tilbakeføring av stjålne eller ulovlig utførte kulturgjenstander.  
  • Disse tre avtalene setter rammene for de internasjonale forpliktelsene på feltet – igjen: ute og hjemme. Utfordringene ligger imidlertid i få til å ratifisere avtalene og ikke minst nasjonal kapasitet og grad av etterlevelse.  

Nordisk samarbeid – sterk tradisjon

  • Det er en glede for meg å kunne berømme Unesco for sin viktige normative rolle og for innsatsen på globalt nivå og i FN-systemet med å skape oppmerksomhet rundt ødeleggelser av kulturarv og som aktiv pådriver og kapasitetsbygger i medlemslandene overfor museer, auksjonshus, politi- og tollmyndigheter.
  • Generaldirektør Bokova var sterkt engasjert i å få på plass Sikkerhetsrådets resolusjon 2199 som ble vedtatt tidligere i februar i år.
  • Her forplikter landene seg til å forhindre at terroristgrupper i Syria og Irak får økonomisk gevinst i form av salg av olje, antikviteter og løsepenger.
  • En kampanje spesielt rettet mot ungdom er Unescos #Unitefor Heritage.
  • Bak kampanjen står en bred koalisjon av partnere som er dedikert til arbeidet for vern av kulturarv og mangfold og mot ulovlig handel med kulturgjenstander over landegrenser.
  • Utenriksminister Børge Brende og kulturministeren Thorhild Widvey kom tidligere i år med en felles appell om å bidra til stans i ulovlig omsetting av kulturgjenstander fra Irak og Syria.
  • De nordiske kulturministrene fulgte samlet opp i etterkant.    
  • Denne konferansen er en direkte oppfølging av dette norske fellesengasjementet.

Brytningstid - nye krav til vår politikk

  • Terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet og sikkerhetsutfordringer i det digitale rom er til hinder for utvikling.  
  • Stater og områder blir sårbare.  
  • Kampen mot ulovlig handel med kulturgjenstander må sees mot denne bakteppet – både for land i og etter krig og konflikt
  • Sikkerhet og utvikling henger sammen.  
  • Norge skal bygge sikkerhet og utvikling sammen med andre - gjennom et bredt internasjonalt samarbeid med stater, organisasjoner, privat næringsliv, tenketankmiljøer og forskere. EU og nordiske naboland er selvsagte samarbeidspartnere.  
  • Som et ledd i dette arbeidet oppretter regjeringen et bistandsprogram mot organisert kriminalitet og ulovlig handel. Programmet skal etableres neste år og trappes opp til 100 millioner kroner per år.  
  • Programmet skal blant annet bidra til oppbygging av analysekapasitet, systemer for deling av informasjon og målrettede innsatser innenfor politi-, toll- og rettsvesen.  

Felles nordisk innsats

  • De nordiske landene har stor troverdighet i FN-systemet.  
  • Blant annet for felles innsats for å få et mer operativt og resultatrettet Unesco.
  • Både vi og FN-systemet har mye å vinne på ytterligere felles grep. Arbeidet med å styrke oppmerksomheten rundt - og etterlevelsen av 1970-konvensjonen og Unidroits konvensjon av 1995 kan være et samarbeidsfelt.  
  • Norden kunne konkret fremstå som en rollemodell for hvordan små land kan samarbeide om å fylle internasjonale målsettinger og forpliktelser for eksempel når det gjelder FNs sikkerhetsråds resolusjon 2199 om å forhindre hvitvasking av utbytte og organisert kriminalitet.  
  • Unescos generalkonferanse vedtok i høst en ny strategi om forsterkning av Unescos rolle for å bevare kulturarv og kulturelt mangfold under væpnet konflikt.  
  • Strategien inneholder blant annet et forslag om å opprette en mekanisme gjøre det lettere å handle i slike situasjoner.
  • Kapasitetsbygging for å forhindre og minske risikoen for tap av kulturgjenstander kan være et strategisk grep. Noen land la vekt på at Unesco skal kunne være en del av FNs humanitære operasjoner.
  • De nordiske landene bør støtte opp om Unescos nye strategi og støtte organisasjonen i arbeidet for å bli en operasjonell aktør.
  • Norge deltok i et kapasitetsbyggingsprosjekt med Polen i 2011. Da samlet man kulturforvaltning, politi, toll, grensevakter, museumsansatte og forskere til erfaringsutveksling.  
  • Samarbeidet er dokumentert i publikasjonen «Bekjemp kulturkriminalitet. Retningslinjer og anbefalinger».  
  • Samarbeid av denne type kunne inspirere andre regioner og kanskje bli «best-practice» eksempler. Men det er prosjekt vi bør vurdere å samarbeide om i nordisk krets. 
  • Vi har gode konkrete resultater å vise til. Det er mitt håp at disse to dagene kan inspirere slik at vi finner fram til flere slike anledninger til felles-nordiske løft for å bekjempe ulovlig handel med kulturgjenstander. Det er en måte ikke bare å styrke egen profil på feltet, det er også viktig for å vise hvordan små land kan samarbeide. Som eksempel til etterfølgelse.  
  • Således kan vi vise vellykket vei for andre. Dette er win-win for alle parter. Takk for oppmerksomheten!