Undersøker antibiotikaresistens i norsk natur

Økt bruk av antibiotika fører til at flere bakterier blir resistent mot antibiotika. Nå undersøker forskningsinstitutter hvordan bakterier sprer seg i norsk natur.

Antibiotika blir brukt i helse-, industri-, husdyr-, og oppdrettsnæringen. Det betyr for eksempel at gjødsel som blir brukt på jordene kan inneholde antibiotika.  

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale under FNs mat- og landbruksorganisasjon sin generalforsamling
– Antibiotikaresistens er ein av dei største globale helsetruslane i vår tid, sa landbruks- og matminister Jon Georg Dale under FNs mat- og landbruksorganisasjon sin generalforsamling i fjor. Foto: Landbruks- og matdepartementet.

Forskere har undersøkt tolv ulike arter i norsk natur for å finne ut om de inneholder antibiotikaresistente bakterier. Resultatet var negativt for nesten alle de 219 prøvene. To prøver fra løvetann og skogsmaur ga utslag på et svært lavt nivå. Norsk institutt for bioøkonomi opplyser at utslaget kan være naturlige varianter av antibiotikaresistente bakterier eller forurensing fra forskningslaboratorier.  

Norske forskningsinstitusjoner i internasjonale samarbeid

Veterinærinstituttet har fått EU-midler for å undersøke hvordan antibiotikaresistens kan forebygges, kontrolleres og bekjempes. Instituttet er med i et samarbeidsprosjekt som ledes av Sveriges landbruksuniversitet og involverer partnere fra flere land. 

Forsning på antibiotika.
Veterinærinstituttet har fått EU-midler for å arbeide med forebygging og bekjempelse av antibiotikaresistens gjennom JPIAMR-programmet. Foto: Lars Pehrson/NTB Scanpix

Norge tar lederrolle for å bekjempe antibiotikaresistens

Norge er et av landene som bruker minst antibiotika i matproduksjonen, og tar en lederrolle i kampen mot antibiotikaresistens.  

– Noreg har gjort mykje i kampen mot antibiotikaresistens, og vi skal fortsetje det arbeidet, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.

I 2017 satt regjeringen antibiotikaresistens på dagsorden under Nordisk Ministerråd, og annonserte at Norge tar en lederrolle for å bekjempe antibiotikaresistens. Norge skal ha en tydelig stemme i arbeidet mot antibiotikaresistens i FN, EU, og Norden. Regjeringen setter tydelige mål for å redusere antibiotikabruken og vil ta en lederrolle i arbeidet med å kutte forbruket av antibiotika globalt.

Under FNs mat- og landbruksorganisasjon sin generalforsamling i fjor oppfordret Jon Georg Dale alle store matproduserende land om å forby bruk av antibiotika som vekstfremmer.

–  Antibiotikaresistens er ein av dei største globale helsetruslane i vår tid. Vi må slutte å produsere mat som bidreg til å setje helsa vår i fare, sier Dale. 

Det nordiske samarbeidet tar spesielt for seg:

  • Fremme betydningen av godt forebyggende arbeid, samt redusert og mer riktig bruk av antibiotika.
  • En bedre praksis for foreskriving av antibiotika, uten økonomiske incentiv for den som foreskriver
  • Reservere visse kritiske antibiotika til humant bruk og ikke tillate disse brukt til dyr.

Imponert over norsk innsats for å bekjempe antibiotikaresistens

En delegasjon fra landbruksforvaltningen i Kina besøkte Norge i mars 2018 for å lære om norsk landbruk og vår organisering av matforvaltningen. Delegasjonen var imponert over Norges arbeid for å redusere spredningen av antibiotikaresistente bakterier, og over den gode dyrehelsen i landet.

Delegasjon fra Anhui-provinsen i Kina.
Delegasjonen fra Anhui-provinsen i Kina var i Norge for å lære om norsk landbruk og organisering av matforvaltningen. De var imponert over den gode dyrehelsen her i landet. Foto: Landbruks- og matdepartementet

Fakta om antibiotikabruk i Norge:

  • Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015 – 2020 ble vedtatt i juni 2015. Strategiens overordnede mål er å redusere den totale bruken av antibiotika, bidra til riktigere bruk og øke kunnskapen om hva som driver utvikling og spredning av resistens.
  • Forekomsten av antibiotikaresistens i bakterier fra dyr og i mat er svært lav i Norge sammenlignet med andre land. Det viste den årlige rapporten av det europeiske mattilsynet EFSA og det europeiske smittevernsenteret ECDC (2017).
  • NORM-VET-rapporten (2017) viser at forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i kylling er blitt enda lavere. Norskprodusert kylling har som tidligere aller lavest forekomst av resistente bakterier i Europa.
  • Mattilsynet har i 2017 tatt ut prøver fra 826 svinebesetninger i Norge. Ingen av prøvene var positive for den varianten av MRSA Norge har kjempet for holde unna norske svinebesetninger i flere år.