Undersøker bredbåndshastigheten i Europa

Europakommisjonen mener bredbåndsbrukere ikke får ytelsene de betaler for. Nå kan nordmenn delta i EUs undersøkelse av reell bredbåndshastighet i Europa.

En undersøkelse gjennomført på vegne av Europakommisjonen viser at bredbåndhastighetene i EU, Norge og Island er lavere enn leverandørene reklamerer for. Ettersom Norge er del av det felles europeiske rammeverket for elektronisk kommunikasjon gjennom EØS-avtalen, kan nordmenn melde seg frivillige til å måle sin internettleverandørs ytelse i videre undersøkelser.

Pågår til 2014
Utvalgte forbrukere vil få tilsendt et lite måleapparat som kan plugges inn i datamaskinen for å måle fart og ytelse på bredbåndtilkoblingen. Studien vil vare frem til 2014. Les mer om dette her. 

Post- og teletilsynet venter for øyeblikket på beskjed fra Europakommisjonen om hvordan det er tenkt at de og andre nasjonale tilsynsbyråer (NRA-er) skal inkluderes i prosjektet. Dette vil skje gjennom EU-byrået Body of European Regulators of Electronic Communications (BEREC).

– Dette er Europakommisjonens prosjekt alene, BEREC og NRA-ene bidrar kun med kvalitetssikring av grunnlagsdataene, det vil si markedsinformasjon som utvelgelse av internett-leverandører (ISP-er), relevante abonnementspakker eller lignende, sier senioringeniør Johan Foldøy i Post- og teletilsynet. 

Reklamerer for høyere hastighet
EUs bredbåndsstudie viser at Europas internettbrukere kun får 74 prosent av den internetthastigheten de betaler for. Undersøkelsen viser også at internettilgang via kabel tilbyr mest pålitelig nedlastingshastighet sammenlignet med xDSL- og FTTx- baserte tjenester, samt at opplastingshastigheten samsvarer mer med hva det er reklamert for enn hva gjelder nedlastningshastigheten.

Testene har blitt gjort på ukedager mellom klokken 19.00 og 23.00, i tidsspennet som defineres som «peak time». Les mer om resultatene i pressemeldingen fra Europakommisjonen.

Dette er den første bredbåndsstudien gjennomført i alle EUs medlemsland i tillegg til Norge og Island.

– I Norge tilbys bredbånd gjennom ulike teknologier. Det er kjent at bredbåndsaktører ofte reklamerer med fart opp til enn viss hastighet, og at forbrukeren ikke alltid får det de betaler for, sier seniorrådgiver Halvor Ødegaard i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Digital agenda for Norge
EUs bredbåndsstudie faller under Europas Digitale Agenda, et rammeverk for stimulering av økt vekst og innovasjon gjennom å maksimere potensialet til informasjons- og kommunikasjonsteknologier (IKT). I tillegg er det del av EUs strategi for vekst og sysselsetting, Europa 2020.

– I Norge har man en markedsbasert bredbåndpolitikk, hvilket samsvarer med EUs politikk på området. Dette er for det meste hovedlinjen i alle europeiske land. Norge har implementert EUs regelverkspakke bestående av fem direktiver gjennom ekomloven, hvilket tilsier at bredbåndsmarkedet skal reguleres på en bestemt måte, sier Ødegaard.

Utbygging av raskt bredbånd til EUs forbrukere er blant satsningsområdene i EUs Digitale Agenda. En ambisiøs bredbåndpolitikk vektlegges også i Stortingsmelding 23, Digital agenda for Norge. Ifølge Ødegaard ligger Norge bra an sammenlignet med EU når det gjelder tilgang til bredbånd.

Post- og teletilsynet har dessuten lansert en egen måletjeneste for bredbåndshastighet som heter Nettfart.no. Dette er en kontinuerlig tjeneste rettet mot forbrukere.

– Jeg vil anta at Post- og teletilsynets egen måletjeneste Nettfart.no antageligvis har større betydning for norske forbrukere og gir lettere tilgjengelig informasjon om norske forhold enn en måling på europeisk nivå, sier Foldøy.