Historisk arkiv

Lansering av UNFPA State of World Population rapport

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Oslo, 18. november 2014

-Ungdom må skånes for vold og skadelige skikker som kjønnslemlestelse og barneekteskap. Norsk satsing på synergien mellom helse og utdanning tar nettopp inn i seg disse utfordringene, sa statssekretær Morten Høglund bl.a. i sin tale under lanseringen av UNFPA State of World Population rapporten i Oslo 18. november.

Verden har aldri sett et så stort ungdomskull som nå. 1,8 milliarder unge mennesker skal ha noe å leve av og noe å leve for.

UNFPA fortjener ros for årets State of World Population rapport, om ungdom. Den bygger på solid kunnskap og har interessante analyser hvor sammenhengene for hvordan utdanning, seksuelle og reproduktive helsetjenester, menneskerettigheter, jobbmuligheter, tradisjon med barneekteskap, politikk og investeringer spiller inn på tenåringer og ungdoms liv og utviklingsmuligheter. Rapporten beskriver muligheter, men også utfordringene vi står ovenfor.

Statssekretær Morten Høglund ved lansering av UNFPA rapport i Oslo 18. november 2014. Foto: FN-sambandet
-UNFPA fortjener ros for årets State of World Population rapport, om ungdom, sa statssekretær Morten Høglund ved lansering av UNFPA rapporten i Oslo 18. november 2014. (FN-sambandet)

Rapporten viser til den voldsomme økonomiske utviklingen i mange øst-asiatiske land siden femti og sekstitallet og at dette delvis skyldes at disse landene satset på barn og ungdoms muligheter til utdanning, utvikling og familieplanlegging. Dersom denne tilnærmingen blir kopiert i landene sør for Sahara, vil den økonomiske veksten kunne bli svært stor.

9 av 10 i alderen 10 – 24 år bor i utviklingsland. Ungdom er overrepresenterte blant arbeidsledige og blant de som er i uformelle og usikre jobber. Fattigdom reproduseres eller arves over generasjoner. 515 millioner mellom 15 og 24 år lever på mindre enn to dollar dagen. Hvis denne utviklingen ikke brytes, er det stor risiko for økt sosial uro i flere land.

Rapporten utfordrer oss ved å stille flere tankevekkende spørsmål:

  • Vil skoler og universiteter klare å møte etterspørselen etter utdanning?
  • Vil det være nok arbeidsplasser slik at unge kan forsørge seg selv?
  • Vil ungdom ha den informasjon og de helsetjenestene de har behov for slik at de kan unngå uønskede graviditeter?

Fra norsk side har vi tatt et stort skritt for å bidra til å bedre barn og unges situasjon gjennom den nye utdanningssatsingen. Den har som hovedmål å bidra til at alle barn får samme mulighet til å begynne på og fullføre skolen; og at alle barn og unge lærer grunnleggende ferdigheter og rustes for livet.

Utdanning er en forutsetning for bærekraftig økonomisk vekst og utvikling – og for satsning på ungdom som ressurs, aktører og deltagere, med demokratiske rettigheter og unges jobbmuligheter. Derfor er innovasjon og IKT, høyere utdanning og yrkesfaglig opplæring prioriterte område i utdanningssatsingen. Vi vil blant annet trekke på privat sektor og støtte etablerte initiativer med partene i arbeidslivet for at ungdom skal ha en sentral plass i utviklingen.

I tilknytning til utdanningssatsingen har vi laget en handlingsplan for satsingsområdet utdanning og helse. Vi ønsker at den norske innsatsen skal bidra til en økning av antallet jenter som fullfører grunnskole og videregående skole, til færre tenåringssvangerskap, samt bidra til at seksualopplysning, helse- og ernæring inngår i læreplaner og læringsmateriell.

Regjeringen vil i tillegg videreføre den mangeårige norske innsatsen for global helse, med fokus på å fullføre tusenårsmålene om mødre- og barnedødelighet, inklusiv universell tilgang til reproduktiv helse og arbeidet med ikke-smittsomme sykdommer. Dette vil vi vektlegge sammen med utdanning og likestilling i post-2015-agendaen for utvikling. I tillegg skal vi heller ikke glemme at til tross for at aidsepidemien nå heldigvis er på retur i mange land, så øker forekomsten hos unge. Fortsatt er det særlig unge jenter som rammes: unge kvinner (15-24) har en 50% større risiko for hivsmitte sammenlignet med unge menn. Dette er alvorlig.

Menneskerettigheter dreier seg grunnleggende om ikke-diskriminering.  Det er på området seksuell og reproduktiv helse at vi finner de største sosiale helseforskjellene. For å sikre unges rett til reproduktiv og seksuell helse er utdanning og likestilling helt grunnleggende. Ungdom må skånes for vold og skadelige skikker som kjønnslemlestelse og barneekteskap. Norsk satsing på synergien mellom helse og utdanning tar nettopp inn i seg disse utfordringene.  

Det er positivt at rapporten har så klare utsagn til støtte for personer med seksuell orientering og kjønnsidentitet som ikke er i samsvar med majoritetens. Det pekes på hvilken mental belastning åpen eller skjult diskriminering er. Det er viktig at det på dette området trekkes linjer til mental helse.

UNFPA har et viktig mandat og er helt sentrale i arbeidet med unges seksuell og reproduktive helse og rettigheter. I sin tale til Befolkningskommisjonen i 2013 sa Nafis Sadik, tidligere leder for UNFPA, at seksuell og reproduktiv helse er grunnlaget for «alt annet». Dette er spesielt viktig og riktig når vi snakker om ungdom. 

Avslutningsvis vil jeg takke deg, Anne-Birgitte Albrectsen, for at du tok deg tid til å komme til Oslo for å lansere årets State of World Population rapport. Jeg vil også takke FN-Sambandet, LNU og Norad for deres bidrag til dette arrangementet. Det er flott at så mange har møtt opp – jeg håper dere vil hjelpe oss å spre budskapet i rapporten.

Rapporten kan lastes ned her.