FNs høynivåuke: Rapport fra dag 4

New York, mandag 28. september 2015

Generalsekretær Ban Ki-moon åpnet mandag generaldebatten under FNs 70. generalforsamling, som vanlig etterfulgt av Brasil, med alle de mest sentrale stats- og regjeringssjefene i verden til stede. Stemningen i salen var preget av at det på ingen måte er hverdagskost at verdens ledere, inkludert presidentene Obama, Xi Jinping og Putin, er samlet for å diskutere verdens utfordringer.

Hovedsaker:

  • Generalsekretær Ban Ki-moon åpnet mandag generaldebatten under FNs 70. generalforsamling. Med bl.a. presidentene Obama, Xi Jinping og Putin på talerstolen etter hverandre fikk debatten en storpolitisk tyngde uten sidestykke.
  • Innleggene var ikke preget av direkte konfrontasjon, men viste samtidig de grunnleggende motsetninger i samfunnssyn og tilnærming til verdens konflikter. En fellesnevner i stormaktenes taler var behovet for å komme frem til enighet om en avtale på klimatoppmøtet i Paris i desember.
  • President Obama ledet et svært vellykket toppmøte med mer enn 50 stats- og regjeringssjefer, som kom med konkrete løfter for å styrke FNs fredsoperasjoner. Statsminister Erna Solberg deltok fra norsk side og kunngjorde bl.a. økte militære bidrag til FNs fredsbevarende operasjon i Mali. Av andre bidrag ble særlig Kinas kunngjøring av en markant økning i antall uniformert personell til FN (8000) og finansielle bidrag til støtte for Den afrikanske unions operasjoner (100 millioner dollar over fem år), spesielt lagt merke til.
  • Den norske delegasjonen deltok ellers i en rekke møter om menneskerettigheter, konfliktene i Somalia, Syria, Jemen og Den sentralafrikanske republikk, klima, utdanning og helse, samt et stort antall bilaterale utenrikspolitiske samtaler.

 

Statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende og klima- og Miljøminister Tine Sundtoft før åpningen av generaldebatten. Foto: Ragnhild H. Simenstad/NorwayUN

Generaldebatten

Generalsekretær Ban Ki-moon åpnet mandag generaldebatten under FNs 70. generalforsamling, som vanlig etterfulgt av Brasil, med alle de mest sentrale stats- og regjeringssjefene i verden til stede. Stemningen i salen var preget av at det på ingen måte er hverdagskost at verdens ledere, inkludert presidentene Obama, Xi Jinping og Putin, er samlet for å diskutere verdens utfordringer. Dette understreker FNs unike rolle som møteplass. Statsledernes taler illustrerer samtidig de grunnleggende ulikhetene i samfunnssyn og tilnærmingen til verdens konflikter, i første rekke i Syria og Ukraina.

President Obama kom med et sterkt forsvar for universelle verdier, pluralistiske samfunn, folkerett og internasjonalt diplomati, og gikk i rette med dem som mener at hans vektlegging av diplomati fremfor maktbruk representerer svakhet. Tvert imot, mente han, viser historien at undertrykkende regimer i sin natur er ustabile. USA var sterkt på grunn av sin pluralisme, selv om USAs demokrati langt ifra var perfekt. Han viste til USAs egne lærdommer fra bl.a. Irak og Libya som eksempler på begrensningene ved bruk av makt. Motsatt trakk han frem Iran-avtalen og USAs kursendring overfor Cuba som eksempler på diplomatiets potensiale. Obama gjentok kritikken av Russlands folkerettsbrudd i Ukraina. Når det gjaldt Syria sa han at det var behov for en kontrollert overgang fra Assad til en ny leder og en inkluderende regjering.

President Xi Jinping la vekt på betydningen av respekt for ulike samfunnsmodeller og samarbeid med basis i FN-paktens prinsipper om statenes suverenitet og ikke-innblanding. Med dette utgangspunktet forsikret han om at Kina ønsket å leve i harmoni med omverdenen og var innstilt på å samarbeide for å oppnå felles interesser. Han gjorde det klart at Kina ikke hadde ekspansjonistiske motiver. Xi sa at Kina ville gjøre sitt for å bidra på klimaområdet. Utvikling måtte skje i pakt med naturen. Xi kunngjorde betydelige bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner og utviklingsaktiviteter.

President Putin mente at FN var unik i sin representativitet og legitimitet. Med referanse til kritikk av FNs, og særlig Sikkerhetsrådets, manglende effektivitet når stormaktene er uenige, mente han at dette på ingen måte var overraskende eller nytt. Det var naturlig at de sterkeste landene hadde ulike interesser og måtte finne kompromisser. Putin viste deretter til at verden etter den kalde krigen hadde hatt et sentrum av dominans og at dette hadde ført til handlinger basert på «diktat», heller enn likhet og samarbeid. Historien hadde vist at det var farlig å forsøke å presse frem sin vilje i andre land.

Med klar, men indirekte referanse til USA og vesten, mente han at maktvakumet som var skapt i Midtøsten var grunnen til anarkiet og fremveksten av terrorismen vi nå så. Russland var rede til samarbeide for å bekjempe Isil og andre former for terrorisme og utvikle en samlet strategi for å gjenopprette politisk stabilitet i regionen. Han gjorde det klart at dette måtte bygge opp om Syrias legitime myndigheter. Putin viste til at Russland vil arrangere et ministermøte i Sikkerhetsrådet for å ha en grunnleggende diskusjon av truslene i Midtøsten, og håpet man der ville bli enige om en resolusjon for å koordinere innsatsen mot Isil og andre terrororganisasjoner. Putin ga også uttrykk for at Russland ville gjøre sitt for at klimatoppmøtet i Paris i desember blir en suksess.

 

Barack Obama og Vladimir Putin skåler under Generalsekretærens lunsj i anledning generaldebatten. Foto: UN Photo/Amanda Voisard

FNs fredsoperasjoner

På president Obamas initiativ møttes i dag over femti statsledere og ledere for internasjonale organisasjoner til møte om fredsbevarende operasjoner. Møtet ble en kraftfull politisk markering av den økende betydningen av FNs fredsbevarende operasjoner for internasjonal fred og sikkerhet. Men hovedhensikten var av praktisk art, å styrke operasjonene med konkrete bidrag. Det viktigste var derfor de omfattende løfter om ulike bidrag til operasjonene som ble fremført av statslederne. Bidragene var delt i ti kategorier (luftfartøyer, infanteri, politi, informasjon, ingeniørpersonell, medisinsk støtte, anti-eksplosiv, transport, øvrig støtte til operasjonen og kapasitetsbygging).

Obama, i likhet med mange andre etter ham, viste til at operasjonene ble flere og mer komplekse, og at kapasiteten ikke holdt tritt med behovet. USA ville derfor øke sin støtte, doble antallet amerikansk personell, øke logistisk støtte og styrke FNs kapasitet bl.a. på anti-eksplosivfeltet. Flere stater måtte bidra med flere tropper. Man måtte prioritere beskyttelsen av sivile og ha nulltoleranse for seksuelle overgrep. Videre måtte de fredsbevarende operasjoner reformeres og moderniseres, bl.a. med flere kvinnelige ledere, bedre planlegging og mer samarbeid med regionale organisasjoner. I tillegg måtte man styrke de diplomatiske verktøy med sikte på å unngå konflikter.

FNs generalsekretær viste til høynivårapporten om reform av FNs fredsoperasjoner og sin egen oppfølgningsrapport, og sa at behovet for fredsbevarende operasjoner aldri hadde vært større. Han viste til stort behov for støttepersonell (critical enablers), kvalifisert politi, særlig kvinner, styrker i stående beredskap, beskyttelse av sivile.

Kinas president sa i et meget substansielt innlegg at Kina ville gi Den afrikanske union (AU) 100 millioner dollar i militær støtte i løpet av de neste fem år. Afrika måtte bli i stand til å løse Afrikas problemer. Kina ville også bidra med 8000 personell og også bidra med ingeniørkapasitet, og en helikopterstyrke til Afrika. Dessuten ville man i de neste fem år trene opp 2000 personell fra andre land. Fredsbevaring måtte gå hånd med diplomati, og være i tråd med FN-pakten og de respektive sikkerhetsrådsresolusjoner. Sikkerhetsrådet måtte være mer koordinert med de troppebidragsytende nasjoner og med relevante regionale organisasjoner.

Statsminister Solberg viste til de store behov det nå var for fredsbevarende operasjoner og den norske støtten til disse. Hun kunngjorde norske bidrag i Mali bl.a. med et transportfly for en periode på 10 måneder og forlengelsen av en leir for personell i Bamako frem til oktober 2016 samt at man også vurderte støtte med ingeniørstyrker og politi i 2017. Norge ville fremme aktiv deltagelse av kvinner i fredsbevarende operasjoner og styrke forholdet til AU, bl.a. med kapasitetsbygging.

Statsminister Erna Solberg presenterer Norges økte bidrag til FNs fredsoperasjoner. Foto: Utenriksdepartementet

Menneskerettigheter

Utenriksminister Børge Brende ledet det årlige styremøtet for Lifeline, en støttemekanisme for menneskerettighetsforkjempere og sivilsamfunnsaktører, sammen med den amerikanske viseutenriksministeren Tony Blinken. I 2015 deler Norge formannskapet i Lifeline med USA. Til stede på møtet var representanter fra de 17 landene som støtter opp om Lifeline, representanter fra NGO-konsortiet under mekanismen, som ledes av Freedom House, og ikke minst aktivister fra henholdsvis Burundi og Aserbajdsjan, som har mottatt støtte gjennom Lifeline.

Utenriksministeren la i sin innledning blant annet vekt på sammenhengen mellom menneskerettsbrudd og restriksjoner på sivilt samfunn, på den ene siden, og krise og konflikt på den andre. Både Brende og Blinken la vekt på at utviklingen i mange deler av verden går i negativ retning, med økende press på sivilt samfunn og forverring i situasjonen for MR-forkjempere. Aktivistene fra Burundi og Aserbajdsjan illustrerte ved sine eksempler nettopp hvor viktig det i slik situasjon er med konkrete støtte, både gjennom finansiering av sikringstiltak og gjennom påvirkningsarbeid. Det er bred oppslutning blant støttelandene for Lifelines innsats for menneskerettigheter og sivilt samfunn, flere indikerte fornyet, økt og flerårig støtte. Det ble også tatt til orde for å utvide kretsen av støtteland, ikke minst i sør. For 2016 er Estland formannskapsland sammen med USA.

USAs viseutenriksminister Tony Blinken og utenriksminister Børge Brende på den norske FN-delegasjonen før møte i Lifeline-gruppen, som de arrangerte sammen i dag Foto: Nickolas Ask/NorwayUN

Syria

Luxembourg var vertskap for et møte om krisen i Syria der representanter for organisasjonen Hvite hjelmer, nasjonalkoalisjonens president Khaled Khoja og Fadel Abdel Ghani (Syrian Network of Human Rights) deltok. Diskusjonen dreide seg særlig om bruken av tønnebomber, som strider med humanitærretten og Sikkerhetsrådets resolusjoner. Khoja var svært kritisk til russisk og iransk støtte til president Assad, og ba det internasjonale samfunn om å være mye tydeligere. Assad kunne ikke være en del av noen form for løsning.

Flere deltagere i debatten, Tyskland, UK og Nederland støttet Khoja og påpekte at det kun var Iran og Russland som kunne påvirke Assad. UK understreket at Assad var ansvarlig for 90 prosent av sivile tap. Hvite hjelmers innsats ble hyllet. Kenneth Roth fra Human Rights Watch avsluttet med å si at tønnebombene effektivt rekrutterer til Isil og at bruken av disse må stoppes nå. Alt må gjøres for at de to landene som kan påvirke Assad faktisk gjør det. Humanitær bistand er nødvendig, men løser ingenting. Det synes å være konsensus om problemet, men ikke om løsningen.

Jemen

Den britiske utviklingsministeren Justine Greening var 28. september vert for en rundebordsdiskusjon om den svært vanskelige humanitære situasjonen i Jemen. Lederen for Organisasjonen for islamske stater (OIC) og FNs humanitære koordiNator Stephen O'Brian var vertskap. Statssekretær Tone Skogen representerte Norge. Flere ministre og FN-ledere var til stede. Greening innledet med å vise til de store humanitære behovene og den lave internasjonale oppmerksomheten om krisen i Jemen. Hun oppfordret til økte bidrag og tiltak for bedre humanitær tilgang. O'Brian viste til at 1,2 millioner mennesker er på flukt i Jemen og at 21 millioner har behov for humanitær assistanse. Flere land annonserte ekstra midler. Saudi-Arabia fikk takk for sine betydelig økte bidrag. De ble oppfordret til å koordinere med FN og andre for å bidra til bedre tilgang, både for humanitær bistand, drivstoff og andre varer. Fra norsk side ble følgende hovedbudskap framført: politisk løsning på konflikten er nødvendig, man må sikre bedre humanitær tilgang og det internasjonale samfunn må øke den humanitære støtten til Jemen.

Somalia

Et samstemt internasjonalt samfunn ga på dagens høynivåmøte om Somalia positiv tilbakemelding på fremskrittene Somalias overgangsregjering har gjort på veien mot varig fred og utvikling. Spesielt var det tilfredshet med etablering av en valgkommisjon og nasjonale konsultasjoner om det forestående valget i 2016, opprettelse av regionale administrative enheter som del av føderaliseringsprosessen og frigjøring av større områder fra Al Shabab. Samtidig ønsket man å oppmuntre Somalias regjering til å fortsette prosessen med valgforberedelser og ny grunnlov. Arbeidet med å reformere og styrke den somaliske hæren måtte fortsette for å kunne konsolidere de frigitte områdene. Utenriksminister Børge Brende understreket at kampen mot radikalisering måtte inkludere alternativer der menneskerettigheter respekteres og verdige levevilkår skapes. Storbritannias statsminister David Cameron lovet militær støtte til opplæring av den somaliske hæren. Tyrkia lovet å være vert for neste høynivåforum om Somalia i begynnelsen av 2016 og Italia ville invitere til et eget møte om samarbeid med privat sektor for å skape økonomisk vekst.

Utenriksministeren holder innlegg på møte om Somalia. Foto: Iselin H. Larsen/UD

Den sentralafrikanske republikk (SAR)

Presidenten for Den sentralafrikanske republikken, Catherine Samba-Panza, redegjorde for fredsbestrebelsene i SAR i et møte tilrettelagt av ikke-statlige organisasjoner. P.g.a. de store uenighetene og skillelinjene i landet har Samba-Panza lagt vekt på dialog og konsultasjoner med vanlige folk, som tidligere ikke har følt seg inkludert. I tillegg har hun organisert konsultasjoner på ledernivå med alle berørte aktører i mai (Bangui National forum). Her drøftet man prosessen frem mot folkeavstemning over ny grunnlov og presidentvalg, som skal holdes før nyttår. Samba-Panza understreket flere ganger betydningen av å bekjempe straffefrihet for å skape nytt håp i befolkningen. Ettersom de underliggende årsakene til konflikten var knyttet til fattigdom, var det store behov humanitær og langsiktig bistand, foruten bistand til sikkerhetssektoren og programmer for demobilisering, samt støtte til å bygge opp rettsapparatet og fengselsvesenet.

Klima og skog

Ytterligere styrking av samarbeidet mellom regnskogland og giverland i månedene frem mot Paris stod i fokus når Perus miljøvernminister Manuel Pulgar-Vidal og FNs spesialutsending for klima Mary Robinson inviterte til ministermøte. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft holdt et av åpningsinnleggene. Sundtoft snakket om betydningen av nasjonalt lederskap for å stanse avskogingen, i tillegg til samarbeid mellom offentlig og privat sektor, sivilsamfunnsorganisasjoner og urfolk for effektiv og varig reduksjon av avskoging. Skoglandene viste til egen innsats for å redusere avskogingen, for eksempel gjennom frivillige nasjonale bidrag til klimakonvensjonen og andre forpliktelser. Sentrale giverland, som Tyskland, Storbritannia og Norge sa seg villige til å bidra med støtte. Norges innsats på skogområdet ble berømmet fra både møteleder og flere av deltakerne. Særlig ble det vist til Norges bidrag til utvikling av gode systemer for skogovervåking i Brasil, noe som har bidratt til at avskogingen i Amazonas har gått ned.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft holdt et av åpningsinnleggene i klimamøte mandag Foto: Klima- og miljødepartementet

Utvikling

Det japanske bistandsdirektoratet Jica(Japan International Cooperation Agency) inviterte sammen med en rekke FN-organisasjoner til møte for å presentere deres arbeid med industrialisering i Afrika. Under møtet presenterte Joseph Stieglitz boken «Industrial Policy and Economic Transformation in Africa» som er et samarbeidsprosjekt mellom Jicas forskningsinstitutt og Columbia University. Boka fokuserer på den asiatiske modellen for økonomisk utvikling som læringsmodell for Afrika, og understreker at industrialisering kun kan foregå gjennom et samlet sett av politiske virkemidler for å sikre utdanning, ekspertise, infrastruktur og tilgang til finansiering/investeringer. UNDP-leder Helen Clark, Jica-president Akihiko Tanaka og Erastus Mwencha fra Den afrikanske union var også blant hovedtalerne.

Utdanning

International Rescue Committees (IRC) president og CEO David Miliband ledet et møte om behovet for økt finansiering til utdanning i krise. Libanons utdanningsminister sa han var beredt til å sikre hvert barn utdanning, men kan ikke gjøre det uten finansiell støtte fordi statskassen er tom. Han fortalte om Libanons krafttak for å gi et utdanningstilbud til syriske flyktningbarn, samtidig som de må ivareta utdanningen for titusener av palestinske flyktninger og libanesiske barn. Liberias utdanningsminister understreket målrettet innsats i marginaliserte områder som sentralt i gjenoppbygging av utdanningssystemet etter ebola.

EU gjentok sitt løfte om å øke andelen av humanitær støtte til utdanning. USA bekreftet sitt engasjement for utdanning i krise og berømmet Gulf-statene for måten de nå bidrar på. Uten denne støtten f.eks. i Libanon, hvor FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) hadde stått i fare for å måtte stenge skoler for palestinske flyktninger, ville nærmere 60 000 barn og unge nå stått uten utdanning.

Organisasjonen Theirworld, i samarbeid med Unicef, feiret underskriftskampanjen #upforschool, som på ti måneder har samlet ti millioner underskrifter om retten til utdanning. En lang rekke innledere fra det offentlige, private og sivilt samfunn holdt korte innledninger. Blant annet fortalte en tidligere barnesoldat fra Sierra Leone og en av de nigeriansk jentene som klarte å flykte fra Boko Haram etter massekidnappingen Chibok for over et år siden, hvor viktig utdanning var for dem. Unge entreprenører snakket om jenters utdanning, teknologi og jobbskaping.

Helse

Norad organiserte sammen med Health.Engaged og Johnson&Johnson en sidearrangement om mobile og elektronisk helseløsninger for å bedre kvinners og barns helse. Norges innsats for innovasjon tilknyttet generalsekretærens globale strategi har omfattet blant annet støtte til 26 prosjekter. Møtet dreide seg bl.a. om effektive metoder for å øke bruken av digitale og mobile helseplattformer. Støtten har bl.a. gitt 1,5 millioner kvinner tilgang til viktige helsemeldinger og tjenester.

Presidentene fra bl.a. Kenya, Malawi, Mali og Lesotho deltok i et møte for å diskutere status og veien videre når det gjelder forebygging og behandling av hiv og aids. Blant innlederne var åtte år gammel hivsmittede Elijah fra Kenya, som holdte en engasjerende og rørende tale om hivsmitte, stigma, håp og fremtidsdrømmer. Siden 2000 har 30 millioner tilfeller av hiv-smitte samt åtte millioner dødstilfeller blitt forebygget. På verdensbasis lever anslagsvis 35 millioner mennesker med hivviruset i kroppen. 19 millioner vet det ikke. Disse kan ikke nyttiggjøre seg behandling og forebygge videre smitte. Forskning viser at stigmatisering eller kriminalisering av smitte og bestemte former for seksuell atferd ikke virker smitteforebyggende, men at dette tvert imot forhindrer at folk oppsøker helsetjenester for testing og rådgivning.

28. september markerte den internasjonale aksjonsdagen for kvinners tilgang til trygge og lovlige aborter. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) dør rundt 47.000 kvinner årlig av farlige aborter, og nesten sju millioner trenger medisinsk behandling på grunn av skader etter utrygge aborter. Årlig gjennomfører rundt 20 millioner kvinner en farlig abort i mangel på trygge og lovlige aborttjenester. Statistikken er mangelfull, men vi vet at utrygge aborter fører til død og lidelse som kunne vært unngått.

De spontane møtene

Utenriksminister Børge Brende slår av en prat med Portugals tidligere statsminister og nåværende høykommissær for flyktninger António Guterres utenfor FNs hovedkvarter. Foto: Nickolas Ask/NorwayUN