FN: Dagsrapport 23. september, andre dag av høynivåuka

Andre dag av FNs høynivåuke var preget av klimatoppmøtet der Norge deltok med tre minisre, med Erna Solberg i spissen. Norge undertegnet også en energiavtale med Liberia - sammen med EU-kommisjonen.

Hovedsaker under andre dag av høynivåuka: 

  • Dagen var preget av FNs klimatoppmøte, hvor både statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende og klima- og miljøminister Tine Sundtoft deltok.
  • En rekke møter om bærekraftig energi, herunder undertegning av energiavtale med Liberia.
  • Flere arrangementer om menneskerettigheter med fokus på menneskeretttighetssituasjonen i Nord-Korea, innsatsen mot tortur, ytringsfrihet på internett og homofiles rettigheter (LHBT).
  • Avslutningen av FNs urfolkskonferanse.
  • Samarbeid mot voldelig ekstremisme.
  • Satsing for å oppfylle globale utdanningsmål.
  • Flere møter om kvinner og likestilling bl.a. i Afghanistan.
  • Det ble gjennomført en rekke bilaterale møter.  

Klima

På åpningen av klimatoppmøtet i dag understreket FNs generalsekretær Ban Ki-Moon at dette var et historisk møte og oppfordret til politisk handling. Statsministeren holdt innlegg i plenum hvor New Climate Economy-rapporten og pris på karbon ble trukket frem. Det er ingen motsetning mellom klimahensyn og økonomisk vekst. Hun redegjorde for de ulike initiativene Norge støtter på klimaområdet og understreket behovet for en avtale i Paris med et langsiktig mål om nullutslipp i 2050. Det ble annonsert at Norge vil bidra med 200 millioner kroner til Det grønne klimafondet i 2015, og at det totale bidraget vil bli kunngjort på påfyllingsmøtet i november.

Solberg, Sundtoft og Brende
Statsminister Erna Solberg på vei til åpning av klimatoppmøtet sammen med utenriksminister Børge Brende og klima- og miljøminister Tine Sundtoft. (Foto: Veslemøy Lothe Salvesen, UD)

Flere andre land kunngjorde også bidrag til fondet, herunder Frankrike og Tyskland som annonserte en milliard USD hver. Norge undertegnet samarbeids-avtaler med Peru og Liberia om skog. Statsministeren ledet temasesjonen om skog og holdt innlegg på sesjonen om finansiering. Klima-og miljøministeren deltok på sesjonen om industri, i tillegg til en presse-konferanse om initiativet for å redusere metanutslipp fra olje- og gassproduksjon, sammen med blant annet Helge Lund. Statoil er et av fem selskaper som tilsluttet seg dette metaniniativet under Koalisjonen for klima og ren luft. Landene som deltar er Frankrike, Mexico, Nicaragua, Storbritannia, USA og Norge.

Statssekretær Brattskar holdt innlegg under sesjonen om klimatilpasning og sårbarhet. Brattskar la vekt på at naturkatastrofer og klimaendringer er en trussel mot utvikling, og at tiltak for å gjøre land og samfunn motstandsdyktige mot negative virkninger av klimaendringer er avgjørende for bærekraftig utvikling. Sesjonen ble ledet av statsministrene Abe (Japan) og Stuart (Barbados), og hadde deltakelse fra blant annet statsminister Mitchell (Grenada) og president Museweni (Uganda). 

Norge, Peru og Tyskland signerte skogpartnerskap under klimatoppmøtet. (Foto: Tor Borgersen, SMK)

Energi

Utenriksminister Børge Brende undertegnet en avtale om energisamarbeid med Liberia sammen med EU-kommisjonen. Liberia er ett av de mest energifattige land i Afrika. Knapt to prosent av befolkningen har tilgang til elektrisitet. Liberia har sluttet seg til FNs generalsekretær sitt initiativ for bærekraftig energi for all (Se4all). Avtalen som ble inngått vil også bidra til at Liberia gis bedre muligheter til å nå Se4all-målene. Statssekretær Hans Brattskar lanserte det norsk-ledete initiativet "1Giga ton Coalition" på et høynivåmøte om Se4all. Initiativet har som formål å bidra til at reduksjoner i utslipp av klimagasser av energitiltak blir synliggjort og dokumentert.

Statssekretær Hans Brattskar
Statssekretær Hans Brattskar holder innlegg om klimatilpasning. (Foto: Georg Børsting, UD)

På høynivåmøtet ble det gitt en bred gjennomgang av Se4all med særlig vekt på finansiering, fornybar energi, energieffektivisering og arbeid på landnivå. Se4all sitt energieffektiviseringsinitiativ "Energy Efficiency Accelerator Platform" ble annonsert. Dette initiativet har som mål å bidra til å løse ut investeringer i energieffektivisering innen bl.a. bygninger, transport, oppvarming, belysning og elektriske apparater. Initiativet er utviklet av og ledes i stor grad av privat sektor.

Det er gitt klare og tydelige anslag for mulige oppnådde reduksjoner i klimagassutslipp, innsparinger og redusert energiforbruk. Skal målet om å begrense oppvarmingen til to grader nås, så er det helt avgjørende at reduksjonspotensialet innenfor energieffektivisering realiseres. Erfaring viser at det ikke er lett å realisere dette store potensielle markedet. 

Den internasjonale fornybarorganisasjonen (Irena) lanserte også flere nye rapporter og initiativer på møtet. Norge støtter SIDS Lighthouse, et program for å bidra til at små øystater bruker mer fornybar energi. Under møtet signert statssekretær Brattskar en avtale med Irena med en ramme på fem millioner USD. Statssekretær Brattskar deltok også i et panel som diskuterte Se4all sitt arbeid på landnivå og Irenas sesjon om fornybar energi. 

Signering av energiavtale med Liberia
Utenriksminister Børge Brende signerer avtale om energisamarbeid med Liberia sammen med EU kommisjonens utviklingsminister Andris Piebalgs, og Patrick Sendolo, Liberias energiminister. (Foto: Veslemøy Lothe Salvesen, UD)

Dag to av verdenskonferansen for urfolk

Verdenskonferansen for urfolk ble avsluttet i ettermiddag. Her var det oppsummering fra de ulike rundebordene, om henholdsvis gjennomføring av urfolks rettigheter nasjonalt og FN-systemets rolle i gjennomføringen. Videre var det rundebord om urfolks land, territorier og ressurser samt urfolks prioriteringer for post 2015-utviklingsagendaen. Stater og urfolksdelegater har deltatt på lik linje under rundebordene. Innleggene har vært preget av vilje til, og krav om, å gå fra ord til handling - fra erklæring til gjennomføring. Oppfølgingen av erklæringen vil være utfordrende og kreve aktiv innsats fra de statene som kjemper for urfolks rettigheter. 

Sametingsrepresentanter på generalforsamlingen
Rune Fjellheim fra Sametinget, statssekretær Anders Bals og sametingspresident Aili Keskitalo (th). (Foto: Kristin Ryan)

Menneskerettigheter

USAs utenriksminister arrangerte et møte for å sette søkelys på menneskerettighetssituasjonen i Nord-Korea som grunnlag for drøftingene av årets resolusjon under generalforsamlingen. Den 400 siders undersøkelsesrapporten fra FN om menneskerettigheter i Nord-Korea er faktabasert og avslører i detalj systematiske, utbredte og grove menneskerettighetsbrudd. 80 vitner er intervjuet og ett av dem sto frem på møtet og fortalte om sine første 23 år i arbeidsleir med tortur og overgrep. 

FNs høykommissær for menneskerettigheter prins Zeid fremholdt at COI rapporten representerer et vendepunkt. Med referanse til Generalsekretærens initiativ «Human Rights Up Front» vil det bli mobilisert på tvers av hele FN systemet. Siden Nord-Korea nylig har signalisert en mer åpen holdning og vilje til å motta faglig bistand, appellerte prins Zeid til økt samarbeid om menneskerettighetsreformer i Nord-Korea. 

Statssekretær Brattskar deltok og holdt innlegg under høynivå sidearrangement om et globalt initiativ for å sikre universell ratifikasjon og gjennomføring av FNs torturkonvensjon. Initiativtakere til arrangementet var Danmark, Chile, Ghana, Indonesia, og Marokko, som også utgjorde panelet. Generalsekretæren i «Association for the Prevention of Torture» (APT) ledet diskusjonen. Brattskar uttrykte i sin innledning støtte til initiativet og understreket viktigheten av å vise politisk lederskap i arbeidet for å avskaffe tortur. 

Statssekretær Brattskar deltok også i et sidearrangement arrangert av Estland og Mexico om betydningen av et fritt og sikkert Internett. Estland og Mexico er begge medlemmer av Freedom Online Coalition (FCO), en sammenslutning av 23 stater som arbeider for å fremme ytringsfrihet på internett. Norge er per i dag ikke medlem, men de fleste sammenlignbare land er med, og det arbeides for norsk medlemskap. Møtet ble åpnet av utenriksministrene fra Estland og Mongolia, henholdsvis Urmas Paet og Luvsanvandan Bold som begge understreket internettets rolle som katalysator for økonomisk vekst og dialog, og betydningen av å forvalte internettet på en måte som sikrer at menneskerettene etterleves online så vel som offline.

Det var flere etterfølgende innlegg, ikke minst fra Sveriges utenriksminister Carl Bildt som viste til Sveriges langvarige arbeid med å sikre vilkårene til menneskerettsforkjempere på internett. Brattskar påpekte Norges langvarige menneskerettsarbeid, som også omfatter vern om ytringsfrihet og personvern på internett, og viste til FCO som en instrumentell organisasjon for fremme av ytringsfrihet på internett, og gjentok ønske om norsk medlemskap. Mongolia overtar nå formannskapet i FCO fra Estland, og FCOs årsmøte i 2015 finner sted i Ulan Bator. 

Hvordan religion kan brukes som en positiv kraft både for å fremme LHBT-rettigheter og for å bekjempe fattigdom var tema for et seminar i regi av USAID, International Gay and Lesbian Human Rights Commission (IGLHRC) og Arcus Foundation. Talere var Bishop Christopher Senyonjo, Rev Dr. Kaoma Kapay, og professor Jennifer Leaf, som alle har jobbet for å fremme LHBT-rettigheter med et teologisk utgangspunkt. 

Samarbeid mot voldelig ekstremisme

Den danske utenriksminsiter Martin Lidegaard og den maliske utenriksminister Abdoulaye Diop var vertskap for et arrangement om multilateralt samarbeid mot voldelig ekstremisme. I tillegg deltok utenriksministrene fra Canada og Libanon, Kenyas innenriksminister, EUs kommissær for utvidelse og USAs anti-terrorambassadør.

Statssekretær Laila Bokhari holdt innlegg på vegne av Norge. Viktigheten av en bred og inkluderende tilnærming til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme ble understreket. Bokhari, i likhet med flere andre, understreket nødvendigheten av nasjonale strategier og handlingsplaner for å oppnå dette og viste til den norske erfaringen med regjeringens handlingsplan.

Flere pekte på at forebygging krever nært samarbeid med ikke-statlige aktører som frivillige organisasjoner og lokalsamfunn, samt behovet for tidlig innsats. Det var stor bekymring for trusselen fra fremmedkrigere og hvordan disse kan bidra til ytterligere radikalisering. Voldelig ekstremisme er et grenseoverskridende fenomen, som krever styrket internasjonalt samarbeid og innsats. Det er tatt en rekke initativ innen rammen av FN og andre multilaterale samarbeidsfora som Global Counterterrorism Forum (GCTF).  

De nye bærekraftsmålene

Et av Norges prioriterte mål i post 2015-prosessen er å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Statssekretær Brattskar markerte støtte til arbeidet til Tarja Halonen og Global Leaders Council i en høynivåkonferanse med bl.a. Malawis president Banda og UNDPs leder Helen Clark. SRHR ble fremhevet som en sentral faktor for fattigdomsbekjempelse og mødre- og barnehelse. Møtet var et viktig bidrag til å mobilisere støtte for SRHR foran FN forhandlingene om de nye bærekraftsmålene.

UD ved Paul Larsen deltok i en paneldebatt om ulikhet og bærekraftsmål med Redd Barna, SOS og Unicef og gav full støtte til partnerskap med sivilsamfunnet om å gjøre ulikhet til en integrert del av post-2015 målsettet ved å fokusere på fattigdom, likestilling, godt styresett og like muligheter og tilgang for alle til utdanning, helse, energi og ernæring. Det var bred enighet om at likhet er et spørsmål om menneskerettigheter.

Utdanning

Møtet «2015 #Education Countdown» handlet om hvordan en kan styrke innsatsen for å nå utdanningsmålene innen utgangen av 2015. A World at School er en allianse ledet av FNs spesialutsending for global utdanning Gordon Brown. Det var mye fokus på en stadig voksende gruppe barn som lever i konflikt. Utdanningsministeren fra Libanon viste til at det nå var 400 000 barn i skolepliktige alder fra Syria i landet. Bare 100.000 av disse får undervisning. Dersom barn blir holdt borte i tre år et de svært vanskelig å få dem tilbake på skolen. Dersom ikke noe skjer vil en stå overfor en tapt generasjon.

Skaperen av Angry Birds, Peter Vesterbacka, viste til muligheter nettspill kan ha for at flere barn får undervisning. For å lære er det viktig at barna også trives og har det moro. Flere av deltakerne understreket behovet for en flersektoriell tilnærming, der spesielt «siloene» mellom helse og utdanning blir revet ned. I sitt innlegg informerte statssekretær Hans Brattskar om den norske opptrappingen av støtten til utdanning. Han annonserte at Norge i samarbeid med spesialutsending Gordon Brown tidlig neste år vil arrangere et toppmøtet i Norge om hvordan en kan styrke koordineringen av innsatsen. 

Kvinner og likestilling

Statsministeren møtte Bangladeshs statsminister Sheikh Hasina. Solberg takket for Bangladesh sitt bidrag til å nå tusenårsmålene, særlig når det gjelder utdanning for kvinner. Mht. utdanning var situasjonen i grunnskolen positiv med 98 prosent innrullering. Man jobbet med videregående  utdanning for å hindre frafall og sikre nok stipender. På helseområdet hadde man kommet langt med landsbygdbaserte tjenester, noe som hadde redusert mødre- og barnedødeligheten.

Mht. matsikkerhet og ernæring  delte myndighetene ut mat til de fattigste, men ressursene var begrenset i et land med om lag 160 millioner innbyggere til tross for flerårig økonomisk vekst på seks prosent. Befolkningsveksten forsøkte man å takle med vekt på yrkesutdanning for unge.

Om klimaendringer og flom svarte Hasina at Bangladesh er et stort delta hvor landbruket er avhengig av kontrollerte oversvømmelser, ikke ødeleggende flommer. Tiltak er derfor satt inn for å forvalte vannressursene i elvene på best mulig måte. Samarbeidet med Norge dreier seg nå mer om næringsliv og Hasina la vekt på gode rammebetingelser både innenfor tele- og gass-sektorene. For Solberg var Grameenphone symbol på revolusjon for vanlige folk.

Hasina minnet om at det var i hennes forrige regjeringsperiode i 1996-2001 at telesektoren ble åpnet opp. Solberg ble invitert til Bangladesh for å snakke om kvinner og lederskap. Hasina ville vise frem de mange kvinnelige lederne og drøfte hvordan man kan mobilisere finansielle ressurser til kvinner. Solberg var opptatt av hvordan kvinnelig lederskap på toppnivå kan få praktisk betydning for vanlige folk. 

Erna Solberg og Sheikh Hasina
Statsministeren møter sin kollega fra Bangladesh, Sheikh Hasina. (Foto: Tor Borgersen, SMK)

USaid-sjef Rajiv Shah og utenriksminister Børge Brende var tirsdag vert for et møte om kvinners rettigheter i Afghanistan. Bakgrunnen for møtet var USaids storsatsing på å fremme kvinners rettigheter gjennom programmet «Promote» som er den største satsingen på kvinner i et enkeltland i organisasjonens historie. Viktigheten av å sikre fremskrittene som er gjort for kvinner var sentral i debatten, med særlig vekt på å inkludere kvinner i det politiske og økonomiske liv.

Utover vertskapet deltok viseminister for kvinnesaker i Afghanistan samt flere afghanske kvinner fra sivilt samfunn. Tilstede var givere fra bl.a. Canada, og Japan som fortalte om hvordan de har satset på kvinner i Afghanistan. Fra norsk hold ble også konferansen som skal holdes i Oslo 23. november om kvinners rettigheter promotert. I tillegg annonserte utenriksministeren at Norge ville doble støtten til UN Women.

Etiopia, Finland og UN Women arrangerte en paneldebatt om kvinners landrettigheter. Panelet ble ledet av Caren Grown, ny leder for likestilling i Verdensbanken. I panelet satt bl.a. landbruksministeren i Etiopia, Tedeos Adahanom Ghebreyesus, Finlands utviklingsminister Pekka Haavisto og Phumzile Malmbo-Ngcuka fra UN Women.

Ministeren fra Etiopia understreket at regjeringens arbeid med likestilling i Etiopia er inkorporert i alle sektorer. Viktigste sektor for å oppnå likestilling er å få jenter til å fullføre ungdomskolen, og få flere jenter inn i høyere utdanning. Ministeren mente at man har sett tydelige holdningsendringer de siste fem årene og at kvinner nå har flere reelle rettigheter enn tidligere. I mange land er det formell lovgivning som sikrer kvinner og jenter rettigheter, mens tradisjoner og ofte kvinnenes egne holdninger, er til hinder for likestilling. Viktige prioriteringer for regjeringer er å sikre jenter og kvinner utdanning, tilgang til kreditt og seksuelle og reproduktiv helsetjenester. Det ble av flere (bl.a. Egypt) vist til behovet for langsiktig støtte til lokalt sivilt samfunn. Holdninger tar generasjoner å forandre, sivilt samfunn er en del av løsningen. 

Solberg, Reinfeldt - og pressen
Et tilfeldig møte mellom statsminister Solberg og Sveriges statsminister Reinfeldt i FNs rosehage, til stor fornøyelse for pressen. (Foto: Emilie N. Everett)