FNs høynivåuke: Rapport fra dag 7

New York, torsdag 1. oktober 2015

Utenriksminister Børge Brende holdt innlegg i et eget høynivåmøte om internasjonal fred og sikkerhet i anledning FNs 70-årsjubileum. Brende la særlig vekt på behovet for å reformere FNs fredsoperasjoner og lovet norsk støtte til dette, under dag sju av FNs høynivåuke.

Hovedsaker:

  • Israels statsminister Netanyahu langet ut mot Iran-avtalen og det han mente var FNs ensidige kritikk av Israel. Han kritiserte også president Abbas' utsagn i generaldebatten i går om at Palestina ikke lenger ser seg bundet av inngåtte avtaler.
  • Norge ble tatt opp som nytt medlem av Community of Democracies styre.
  • Den norske delegasjonen deltok i møter bl.a. om vold mot kvinner og barn, Sør-Sudan, FNs fredsmeglingskapasitet og humanitær innsats.
  • New York er i ferd med å tømmes for stats- og regjeringssjefer og utenriksministre for denne gang, men generaldebatten fortsetter gjennom helgen. Siste og avsluttende rapport sendes søndag.

Generaldebatten

Den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu tok et kraftig oppgjør med Iran, FN og Palestinas president Abbas, samt diverse grupperinger som i Netanyahus øyne fungerer som stedfortredere for Iran. Han fordømte Iran-avtalen og FNs aksept av denne. Han anklaget FN og det internasjonale samfunnet for naivt og blindt stole på en ustabil, uberegnelig partner som gjentatte ganger har vist seg ikke å være til å stole på. Tonen mot FN var vel så konfronterende som mot Iran – Netanyahu ba innstendig om at FN må slutte med sin sjikane av Israel og mente at det var disproporsjonalt mange resolusjoner mot Israel.

Netanyahu tok også til motmæle mot gårsdagens innlegg av president Abbas. Israel er villige til å inngå i forbeholdsløse forhandlinger om «to stater for to folk». Når Abbas i går antydet at Palestina ikke ser seg bundet av tidligere inngåtte avtaler, tar Netanyahu dette som at Palestina snur ryggen til forhandlinger og går vekk fra en fredelig løsning. Tilsvarende, i respons til Abbas' utsagn om sammenstøtene ved Al Aqsa-moskeen, mente Netanyahu at Israel er de faktiske beskyttere av hellige steder i regionen, og at Abbas heller burde rette sitt søkelys mot islamistisk terror.

Verdt å merke seg var også at Netanyahu hadde en forsonende tone overfor den amerikanske administrasjonen. I dag uttrykte imidlertid Netanyahu takknemlighet overfor USA; deres overordnede mål er felles, og enhver uoverensstemmelse er en uenighet «innad i familien».

 

Israels statsminister Benjamin Netanyahu holder opp den nyeste boken til ayatollah Khamenei i sin tale i generaldebatten. Foto: Cia Pak, FN
Israels statsminister Benjamin Netanyahu holder opp den nyeste boken til ayatollah Khamenei i sin tale i generaldebatten. Foto: Cia Pak, FN

Tysklands utenriksminister Steinmeier understreket at man trenger en solid europeisk løsning på flyktningsituasjonen, i tillegg til et godt samarbeid med Tyrkia. Godt naboskap land imellom, samt respekt for hverandres grenser, var nødvendig. Tyskland ville øke sine bidrag til humanitær bistand i Syrias nærområder. Indias utenriksminister Swaraj ønsker at den helhetlige terrorkonvensjonen sluttføres i årets sesjon. Med krig på tre kontinenter som bakteppe, vektla hun nødvendigheten av reform av Sikkerhetsrådet.

Videre understreket hun at utviklingsland må få en større og viktigere rolle i beslutningsprosessene i FN. Sør-Sudans visepresident Igga takket FN og medlemslandene for støtten siden landet ble opprettet, og understreket at arbeidet med å bygge institusjoner er påbegynt. Visepresidenten takket for støtten i forbindelse med inngåelsen av fredsavtalen 26. august, og fortalte at prosessen for rehabilitering og fredsbyggende arbeid nå må prioriteres. Han håper på at verdenssamfunnet ville bidra med utviklingsprosjekter for å konsolidere freden landet nå har oppnådd.

Fred og sikkerhet

I forbindelse med markeringen av FNs 70-årsjubileum ble det arrangert et møte om fred og sikkerhet for å summere opp erfaringene og for å mobilisere fornyet støtte til FN-pakten. Generalforsamlingens president Mogens Lykketoft understreket at fred er mer enn fravær av krig og viste til behovet for mer fokus på forebygging og gjenoppbygging av konflikter. Mer burde gjøres for nedrustning og mekling i konflikter. Ikke minst burde FN bli flinkere til å integrere fred, utvikling og respekt for menneskerettigheter.

FNs generalsekretær la vekt på at FN hele tiden hadde tilpasset seg nye utfordringer som globalisering, migrasjon, klimaendringer og pandemier. 2030 agendaen burde tjene som en inspirasjon til felles ansvar for en mer inkluderende og bærekraftig utvikling for alle. Utenriksminister Børge Brende understrekte FNs fremtredende rolle på dette området. Han trakk fram at millioner av menn, kvinner og barn - fra Haiti til Den demokratiske republikken Kongo - var avhengig av FNs fredsbevarende operasjoner for sin sikkerhet. Han sa at Norge ville jobbe sammen med andre land for å følge opp generalsekretærens initiativ for å styrke FNs fredsoperasjoner.

Debatten for øvrig ble noe sprikende. Mens Syria understreket viktigheten av suverenitet uten innblanding, la USA vekt på at Obamas møte om fredsoperasjoner hadde resultert i at mange land hadde forpliktet seg til nye bidrag i form av tropper, sykehus og utstyr. Japan understreket betydningen av rettsstatens prinsipper og oppslutning om de internasjonale rettsinstitusjonene. Iran på sin side la vekt på at rettsstatsbegrepet måtte være mer inkluderende og balansere mellom internasjonal og nasjonal rett. Iran trakk i sitt innlegg videre frem behov for reform av Generalforsamlingen slik at den kan bli mer handlekraftig når Sikkerhetsrådets arbeid blokkeres.

Nigeria fremhevet blant flere land at FNs samarbeid med regionale og sub-regionale organisasjoner må styrkes ytterligere. Tyskland fremhevet at FN som system må legge bort silotenkning og jobbe mer samordnet i konfliktsituasjoner og sårbare stater. Vietnam fremhevet viktigheten av at internasjonale normer overholdes i Sør-Kinahavet.

Fredsmekling

Statssekretær Skogen deltok på et frokostmøte i gruppen "Friends of Mediation", arrangert av Finland og Tyrkia. Et tredvetalls land og organisasjoner, flere på minister- og statssekretærnivå, deltok. Gruppen har møttes siden 2010, og drøfter støtte til fredsmekling og forebyggende fredsarbeid, med særlig vekt på FNs rolle. Antall land som deltar i gruppen har vokst betraktelig.

Det var enighet om at det er stort behov for å styrke meklingskapasitet, og at det er nødvendig å inkludere kvinner og sivilt samfunn enda sterkere i fredsprosesser for å kunne oppnå varige resultater. Behovet for å styrke FNs meklingskapasitet, blant annet gjennom bedre og mer forutsigbar finansiering, ble nevnt av flere. Finland nevnte avslutningsvis at man ville starte arbeidet for en FN-resolusjon om politisk støtte til fredsmekling.

OSSEs fredsoperasjoner

Norge deltok i et møte om OSSEs fredsoperasjoner (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa), ledet av OSSEs formann Dačić. Et sentralt spørsmål var bruken av militære kapasiteter, slik OSSEs observatøroperasjon i Ukraina og annen erfaring har synliggjort behovet for. Dette førte til diskusjon om OSSEs kjernekompetanse, nisjekapasitet og rasjonale. Observatøroperasjoner ble løftet frem.

Etter russisk mening må operasjonen i Ukraina forbli en sivil observatørstyrke. Det var bred vestlig enighet om at OSSEs planleggingsevne og operasjonelle kapasitet bør styrkes, og gis utvidete fullmakter og ressurser til hurtig respons. Dette var noe statssekretær Skogen også la vekt på i Norges innlegg. OSSEs bidrag i Ukraina demonstrerer organisasjonens viktighet for europeisk sikkerhet.

Samtidig viser erfaringen at OSSEs kapasitet til å respondere på kriser må styrkes. OSSEs sivile karakter bør etter norsk syn bevares, men vi bør utforske hvordan vi på en hensiktsmessig måte kan trekke på relevant militærfaglig kompetanse. Det gode samarbeidet med FN bør videreutvikles.

Menneskerettigheter og demokrati

Nederland inviterte sammen med Global Centre for the Responsibility to Protect til et ministermøte om R2P. Møtet var meget godt besøkt og en rekke lands utenriksministre holdt innlegg i tillegg til presidenten for Generalforsamlingen Mogens Lykketoft, og Adama Dieng, generalsekretærens spesialutsending for forebygging av folkemord.

Debatten viste tydelig at det er ny giv i diskusjonen om R2P i FN. Lykketofts ambisjoner om å løfte temaet ble hilst velkommen av de fleste. Mange kommenterte at den retoriske og konseptuelle debatten var over og at man nå måtte fokusere på å sette R2P ut i praksis. Dieng påpekte viktigheten av Human Rights up Front som et viktig bidrag i arbeidet med å forebygge og hindre grusomheter mot sivilbefolkningen.

I debatten kom man inn på en rekke dimensjoner i FNs arbeid av relevans for R2P, hele bredden av forebyggingsverktøy ble gjennomgått, fredsbygging, fredsbevaring, ICCs rolle, FNs kapasitet til å fange opp faresignaler tidlig og agere på disse, regionale mekanismer, etc. Mange pekte på at Syria-krisen hadde gitt momentum til diskusjonen og økt forståelse for at FN måtte gjøre mer. Syria var en skamplett for Sikkerhetsrådet.

 

Utenriksministeren holdt innlegg i Community of Democracies. Avdelingsdirektør Ingrid Mollestad følger nøye med. Foto: Michael Carney, Community of Democracies
Utenriksministeren holdt innlegg i Community of Democracies. Avdelingsdirektør Ingrid Mollestad følger nøye med. Foto: Michael Carney, Community of Democracies

Norge ble tatt opp som nytt medlem av Community of Democracies' Governing Council i dag. USA tok samtidig over formannskapet i CoD og utenriksminister Kerry holdt innlegg der han tok for seg viktige aspekter i sammenhengen mellom demokrati, menneskerettigheter og sikkerhet. Demokrati og rettsstat var en forutsetning for sikkerhet både i og mellom stater, et aktivt sivilsamfunn likeså. Kerry var særlig opptatt av hvordan man kunne bevare demokratiske verdier i en tid med terror og ekstremisme.

Korrupsjon var et annet tema som ble berørt. USA ønsket ambisiøse mål for CoD, som skulle bli en viktig arena for arbeid med disse spørsmålene. Utenriksminister Brende fremhevet at demokratiske prinsipper og menneskerettigheter var et forutsetning både for fred, stabilitet og utvikling. Forestillingen om at man kunne oppnå sikkerhet og stabilitet ved å slå ned på sivilsamfunn og menneskerettigheter var både feilaktig og farlig.

Norge ble ønsket velkommen som nytt medlem av Kerry og en rekke andre utenriksministre og høstet også lovord for at vi sekonderer en norsk diplomat for å åpne CoDs kontor i Genève.

Humanitær innsats

USA arrangerte høynivåmøte om den humanitære situasjonen i Irak, sammen med Organisasjonen for Islamsk samarbeid (IOC), og FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (Ocha). Hovedbudskapet var at det er store humanitære behov - mer enn 3,2 millioner mennesker er til nå blitt fordrevet som resultat av konflikten. Situasjonen forventes å forverre seg ytterligere som resultat av opptrappingen av kampen mot Isil.

De humanitære organisasjonene er i stand til å trappe opp innsatsen dersom de får økte midler, men humanitære assistansen er kritisk underfinansiert, kun 39 prosent av FNs appell er dekket. Viktige bidrag var kommet inn fra USA og EU. Resultatet av manglende finansiering er at grunnleggende hjelpetiltak må avvikles og at antall flyktninger fra området trolig vil øke.

Kjønnsbasert vold

Utenriksminister Brende deltok på et møte om økt innsats mot kjønnsbasert og seksualisert vold. Utenriksministrene Kerry og Wahlstrøm var vertskap. Møtet markerte at Sverige tar over ledelsen av det såkalte Call to Action-initiativet for bekjempelse av kjønnsbasert vold etter USA. Et veikart for å styrke innsatsen er utarbeidet og deltakerne uttrykte støtte til dette. Brende la i sitt innlegg vekt på at bekjempelse av kjønnsbasert og seksualisert vold er høyt prioritert i norsk humanitær innsats og viste bl.a. til innsatsen rettet mot afghanske kvinner og samarbeidet med Den internasjonale Røde Kors-komitéen (ICRC) på dette området.

Barn og væpnet konflikt

 

Statssekretær Skogen sammen med Leila Zerrougui. Foto: Terese Holm, UD
Statssekretær Skogen sammen med Leila Zerrougui. Foto: Terese Holm, UD

Statssekretær Skogen møtte generalsekretærens spesialrepresentant for barn og væpnet konflikt, Leila Zerrougui. Skogen understreket den klare norske støtten til hennes mandat og arbeid og viste blant annet til den norske økningen av humanitære bistand og støtte til utdanning, blant annet Safe Schools-initiativet. Zerrougui var svært takknemlig for støtten og håpet at Norge ville bidra til å gi hennes mandat, og innsatsen for barnesoldater spesielt, en fremtredende plass i freds- og forsoningsprosesser.

Blant land som ble trukket frem, var blant annet Colombia, Sudan, Sør-Sudan, Myanmar, Filippinene og Somalia. Zerrougui la også vekt på at hun jobber i partnerskap med andre aktører som har programaktivitet på bakken, og hun så gjerne at Norge også bidro til løfte hennes mandat i vårt samarbeid med Unicef.

FN-reform

Statssekretær Skogen var vert for møte med partnerlandene for det norske reforminitiativet "FN70: En ny dagsorden". New Zealand, Colombia, Mexico, Etiopia og Indonesia deltok, hvorav de to første på viseministernivå. Statssekretær Skogen ga innledningsvis en orientering om prosjektets mål og planene for prosessen fremover. Det ble fremhevet at en fra norsk side er lydhør for alle innspill både når det gjelder prosess og innhold fremover.

Landene påpekte behovet for bredere reformer av FN og gjentok sine tidligere positive kommentarer om initiativet. Indonesia og Colombia var opptatt av at generalsekretæren og FN generelt måtte basere sin virksomhet på hva landene etterspør og mente at FN for ofte tar egne initiativ som ikke er avpasset med medlemslandenes ønsker.

Statssekretær Skogen oppsummerte med at debatten hadde vist at det var et godt grunnlag for å gå videre med initiativet og at neste skritt vil være et møte med de samme partnerland på ambassadørnivå i New York.

Utviklingsspørsmål

Norge deltok på det årlige ministermøtet for de minst utviklede landene (MUL), dit også giverland var invitert. Generalsekretær Ban Ki-moon deltok. Hovedtema var gjennomføring av Agenda 2030 og handlingsplanen fra Istanbul-konferansen om MUL-landene. Møtet vedtok en ministererklæring og markerte at Bangladesh overtok formannskapet i gruppen av MUL-land fra Benin.

Øst-Timor

Det ble invitert til møte for å feire Øst-Timor som suksesshistorie for statsbygging og fredelig utvikling. Blant hovedtalerne var statsminister Rui Maria de Araujo, tidligere president på Øst-Timor og nobelprisvinner Jose Ramos-Horta og UNDP-leder Helen Clark. Alle innlederne roste Øst-Timor for en vellykket gjenoppbygging av landet etter store ødeleggelser og tap. Dette var mulig, først og fremst takket være en prosess som har vært ledet og eid av landet selv, et inkluderende lederskap og folkelig engasjement, og et godt partnerskap med FN og det internasjonale samfunn. Man håpet at Øst-Timor kunne være et eksempel til etterfølgelse for andre land på vei ut av krig og konflikt.