FNs høynivåuke: Avsluttende rapport

New York, søndag 4. oktober 2015

Støvet begynner å legge seg etter FNs høynivåuke i 2015, men inntrykkene vil sitte lenge i. Aldri tidligere har så mange av verdens ledere vært samlet i og rundt FN-hovedkvarteret i New York for å løse akutte og langsiktige utfordringer, heter det i den siste rapporten fra årets høynivåuke i FNs generalforsamling.

FN-bygningen ble lyssatt i anledning vedtaket av de nye bærekraftsmålene. Foto: Cia Pak, FN
FN-bygningen ble lyssatt i anledning vedtaket av de nye bærekraftsmålene. Foto: Cia Pak, FN

Oppsummering av høynivåuken:

  • De mange konfliktene i Ukraina, Midtøsten og Nord-Afrika, og de dramatiske humanitære konsekvensene for millioner av mennesker, dannet et mørkt bakteppe. Høynivåuken fant sted samtidig med den dramatiske flyktning- og migrasjonskrisen og Russlands militære opptrapping i Syria.
  • Til tross for disse spenningene er det gledelig at FN så tydelig spiller den rollen organisasjonen er tiltenkt: å være en arena for å drøfte og finne felles løsninger på konflikter, utvikling, menneskerettigheter og andre globale utfordringer med utgangspunkt i FN-paktens prinsipper. Den tydeligste markeringen av dette var at presidentene Obama, Putin og Xi Jinping talte fra FNs talerstol med kort mellomrom under åpningen av generaldebatten og at de møttes for bilaterale samtaler.
  • Og på flere områder var resultatene banebrytende og oppløftende: Høydepunktet var vedtaket av nye og ambisiøse bærekraftsmål frem mot 2030. Høynivåuken ga også et politisk løft i prosessen frem mot klimatoppmøtet i Paris i desember. Hele 130 land har nå lagt fram sine nasjonale klimamål for den nye avtalen og trenden er at alle land trapper opp sin klimainnsats.
  • Behovet for å reformere FN og styrke organisasjonens evne til å oppfylle sitt mandat på de tre hovedområdene fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling var en gjennomgangstone. I et eget toppmøte ledet av president Obama kom medlemsland med forpliktende tilsagn på om lag 40.000 personell og annen viktig støtte, som vil bidra til å øke kvaliteten på disse operasjonene. Mange land, herunder Norge, uttrykte også støtte til generalsekretærens initiativ om reformer for å gjøre FNs fredsoperasjoner bedre i stand til å løse utfordringene de står overfor.
  • Det har særlig blitt lagt merke til at Kina under årets høynivåuke for alvor har kommet på banen med løfter om bidrag til FN, både på utviklingsområdet og til fredsoperasjoner. Kina kunngjorde bl.a. at de vil gjøre 8000 personell tilgjengelig for FNs fredsoperasjoner, at de vil støtte Den afrikanske unions (AU) bidrag til fredsoperasjoner med 100 millioner dollar over fem år og at de vil gi store finansielle bidrag til FNs utviklingsaktiviteter.
  • Norge har hatt en høy profil når det gjelder tiltak for å avhjelpe de enorme humanitære utfordringene, ikke minst i Syria, hvor vi har tatt initiativ til å arrangere en ny giverkonferanse.
  • Det var et stort fokus på menneskerettighetene og det økende presset mot det sivile samfunn. Økningen i ekstremisme, det store antall mennesker på flukt og de mange konfliktene, har bidratt til at oppmerksomheten i stadig større grad nå er rettet mot de grunnleggende årsakene til at samfunn feiler og sammenhengene mellom respekt for menneskerettighetene og sikkerhet og stabilitet. Likestilling sto også sentralt, bl.a. i debatten om de nye bærekraftsmålene og under markeringen av 20-årsjubileet for Beijing-plattformen.
  • Årets høynivåuke var også preget av andre viktige diplomatiske gjennombrudd: den positive utviklingen i fredsforhandlingene i Colombia, hvor Norge spiller en sentral rolle, inngåelsen av atomavtalen med Iran og gjenåpningen av diplomatiske forbindelser mellom Cuba og USA.
  • Den norske delegasjonen anført av statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende, klima- og miljøminister Tine Sundtoft og europaminister Vidar Helgesen hadde et høyt aktivitetsnivå. Våre politikere deltok til sammen i 240 større arrangementer og hadde 85 bilaterale politiske samtaler.

Avslutningen av generaldebatten

Generalforsamlingens president, Mogens Lykketoft, avsluttet lørdag generaldebatten etter at Elfenbenskysten holdt årets siste nasjonale innlegg. Han understreket at årets debatt hadde sett det høyeste antallet statsledere noensinne. Dette anså Lykketoft som en bekreftelse på FNs relevans, ikke minst i sammenheng med toppmøtet om bærekraftsmålene. I sin oppsummering av årets debatt påpekte Lykketoft at mange talere hadde fremhevet migrasjonskrisen, de mange humanitære krisene og behovet for finansiering av den internasjonale innsatsen.

Ekstremisme, krise og konflikt var andre fellesnevnere fra mange nasjonale innlegg, og det samme var reform av FNs fredsoperasjoner. Bærekraftsmålene, og særlig betydningen av implementering og finansiering, var et fremtredende tema. Det samme var opptakten til klimatoppmøtet i Paris. Forsvar av sivilt samfunn og beskyttelse av menneskerettigheter var også blitt trukket frem av mange, ikke minst diskriminering av kvinner og jenter. Avslutningsvis påpekte Lykketoft av svært mange nasjonale innlegg hadde lagt vekt på reform av Sikkerhetsrådet og behovet for åpenhet i valget av ny generalsekretær.

Presidenten for FNs generalforsamling Mogens Lykketoft avsluttet lørdag det han kalte en historisk generaldebatt. Foto: Martin H. Torbergsen, FN-delegasjonen
Presidenten for FNs generalforsamling Mogens Lykketoft avsluttet lørdag det han kalte en historisk generaldebatt. Foto: Martin H. Torbergsen, FN-delegasjonen

Noen glimt fra uka

Pave Frans ankommer FNs generalforsamling. Foto: Cia Pak, FN
Pave Frans ankommer FNs generalforsamling. Foto: Cia Pak, FN
Statsminister Erna Solberg snakker om satsing på utdanning foran 60.000 mennesker i New Yorks Central Park, minutter før Beyoncé går på scenen under Global Citizen Festival. Foto: Ragnhild H. Simenstad, FN-delegasjonen
Statsminister Erna Solberg snakker om satsing på utdanning foran 60.000 mennesker i New Yorks Central Park, minutter før Beyoncé går på scenen under Global Citizen Festival. Foto: Ragnhild H. Simenstad, FN-delegasjonen
Cubas president Raul Castro gjør seg klar til å tale under FNs generalforsamling. Foto: Amanda Voisard, FN
Cubas president Raul Castro gjør seg klar til å tale under FNs generalforsamling. Foto: Amanda Voisard, FN
Kinas president Xi Jinping taler under FNs generalforsamling. Foto: Loey Felipe, FN
Kinas president Xi Jinping taler under FNs generalforsamling. Foto: Loey Felipe, FN
Russlands president Vladimir Putin hilser på generalsekretær Ban Ki-moon under FNs generalforsamling. Foto: FN
Russlands president Vladimir Putin hilser på generalsekretær Ban Ki-moon under FNs generalforsamling. Foto: FN
Intense diskusjoner i den norske delegasjonen etter president Mahmoud Abbas' tale i Generalforsamlingen. Foto: Nickolas Ask, FN-delegasjonen
Intense diskusjoner i den norske delegasjonen etter president Mahmoud Abbas' tale i Generalforsamlingen. Foto: Nickolas Ask, FN-delegasjonen

Den norske delegasjonen i flere avsluttende møter

Sikkerhetssektorreform

Statssekretær Tone Skogen deltok på et sidearrangement om sikkerhetssektorreform (SSR) og nye utviklingsmål. Møtet ble arrangert av Slovakia og Sør-Afrika i samarbeid med International Peace Institute (IPI). SSR omfatter målrettede tiltak for å fremme effektivitet og demokratisk legitimitet innen justis- og sikkerhetssektoren. På møtet ble det diskutert hvordan SSR kan bidra til den nye utviklingsagendaen, hvor utviklingsmål 16 om fredelige og inkluderende samfunn er særlig relevant.

IPIs leder, Terje Rød Larsen, viste til erfaringene man hadde gjort seg med tusenårsmålene. Lærdommen fra disse var at utvikling ikke kan oppnås uten fred og stabilitet. Statssekretær Skogen understreket i sitt innlegg at SSR er nøkkelen til å gjennomføre utviklingsmål 16. Siden særlig jenter og kvinner påvirkes negativt av en svak sikkerhetssituasjon må vi styrke likestillingsperspektivet i SSR, sa Skogen. Hun understreket videre viktigheten av lokalt eierskap og at FN må samarbeide med regionale og subregionale organisasjoner for å større gjennomslagskraft.

Den sentralafrikanske republikk

Høynivåmøtet om situasjonen i Den sentralafrikanske republikk samlet flere utenriksministre, særlig fra nabolandene, foruten internasjonale organisasjoner. Ban Ki-moon ledet møtet og president i overgangsregjeringen, Samba-Panza talte over videolink. Møtet ga en tydelig støtte til overgangsregjeringen og bestrebelsene for nasjonal forsoning gjennom Bangui Forum, og det fordømte de siste voldshandlingene og understreket at de ansvarlige måtte straffes. Flere foreslo at FN-operasjonen Minusca måtte få et mer robust mandat. Frankrike bekreftet at deres styrker, Operasjon Sangaris, ville bli stående.

Hovedbudskapet fra møtet var at prosessen med forberedelser til ny grunnlov og demokratiske valg før årsskiftet ikke måtte stoppe opp. Foruten store humanitære behov ble det anmodet om støtte til stabilisering, fredsbygging, styrking av rettsapparatet samt demobilisering og reintegrering. Viktigheten av økt innsats mot kjønnsbasert og seksualisert vold og å stille de skyldige til ansvar for overgrep ble vektlagt av flere.

Mali

FN inviterte til et konsultativt ministermøte om Malis fredsprosess og gjennomføringen av freds- og forsoningsavtalen. Møtet ble åpnet av FNs visegeneralsekretær Jan Eliassen og ledet av Algeries utenriksminister Lamambra, Malis utenriksminister Diop og lederen for FNs avdeling for fredsbevarende operasjoner, Hervé Ladsous. Møtet gav en anledning til å summere opp fremgangen og utfordringene i fredsprosessen i Mali. Man var svært takknemlig for Algeries ledelse av forhandlingene og at alle parter til slutt hadde undertegnet avtalen.

Utfordringene nå var knyttet til gjennomføringen. Brudd på avtalen og våpenhvilen ble sterkt fordømt og flere viste til Sikkerhetsrådets varsel om sanksjoner. Man understreket behovet for demobilisering av opprørsgruppene, samtidig som man anmodet maliske myndighet om å ta fullt eierskap til fredsprosessen og fokusere på tillitsskapende tiltak. USA hilste etableringen av sannhetskommisjonen velkommen, og fremholdt betydningen av en utviklingsstrategi for nordområdene med vekt på desentralisering, gjennomføringen av lokalvalg og oppbygging av rettsapparatet. Niger understreket betydningen av fredsavtalen for sikkerhet i hele Sahel-regionen.

Klima og energi

De forente arabiske emirater inviterte til frokostmøte om Lima/Paris-handlingsagendaen og diskusjon om hvordan Paris-avtalen kan påvirke privat sektor og investeringer i ren energi globalt. Innledningen ble holdt av Frankrikes utenriksminister, Laurent Fabius, Peru og Emiratenes utenriksminister, Sultan Al Jaber.

Møtet hadde deltakelse fra både politikere, myndighetsrepresentanter og privat sektor. Politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet, Jens Frølich Holte, deltok fra norsk side. Holte la blant annet vekt på at Paris-avtalen må anerkjenne rollen til private investorer og bidra til insentiver til kommersielle investeringer. Han pekte i denne forbindelse på betydningen av at avtalen inneholder et langsiktig mål. Holte fremhevet også betydningen av riktige prissignaler gjennom utfasing av ineffektive subsidier til fossile brensler.