FNs høynivåuke 2016: Dagsrapport 3

Høynivåuken fortsatte onsdag med et stort antall sidearrangementer og bilaterale samtaler. Statsministeren møtte bl.a. generalsekretær Ban Ki-moon og deltok i en markering av fredsavtalen om Colombia i Sikkerhetsrådet. Samtidig pågikk hoveddebatten i generalforsamlingen, hvor de 193 medlemslandene deler sine rike og varierte synspunkter på hvordan verdens utfordringer kan løses.

  • Statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Vidar Helgesen deltok i et høynivåmøte med FNs generalsekretær for å fremme tidlig ikrafttredelse av Paris-avtalen. Under møtet ratifiserte over tyve land avtalen, slik at man nå nærmer seg den kritiske masse for at avtalen kan tre i kraft.
  • Utenriksminister Børge Brende kunngjorde onsdag norske bidrag på 115 millioner kroner over tre år til FNs fredsbyggingsfond.
  • Sikkerhetsrådet holdt onsdag en høytidelig markering av fredsavtalen for Colombia, hvor statsminister Solberg og spesialutsending Dag Nylander deltok fra norsk side. Syria har stått høyt på dagsorden i disse dagene, både i formelle møter i FNs sikkerhetsråd og i uformelle drøftelser bl.a. mellom USAs utenriksminister Kerry og Russlands utenriksminister Lavrov.
Statsminister og spesialutsending Dag Nylander under Sikkerhetsrådets orientering om fredsavtalen i Colombia. Foto: Kim Haughton, FN
Statsminister og spesialutsending Dag Nylander under Sikkerhetsrådets orientering om fredsavtalen i Colombia. Foto: Kim Haughton, FN

Colombia

- Jeg har kommet for å bringe dere resultatet av nesten seks år med fredsprosess, to år med hemmelige samtaler og fire år med offentlige forhandlinger, sa Colombias president Juan Manuel Santos i en spesialsesjon i Sikkerhetsrådet, da han overleverte fredsavtalen til Sikkerhetsrådets president statsminister John Key fra New Zealand.

Key gratulerte Santos og Farc med avtalen. Ban Ki-moon viste i sitt innlegg til at "fredsavtalen var et viktig budskap til resten av verden", og han takket garantistland og ledsagerland for innsatsen. Statsminister Solberg og president Bachelet var tilstede under spesialsesjonen på invitasjon fra Sikkerhetsrådets medlemmer.

Generaldebatten

Generaldebattens andre dag kretset rundt mange av de samme temaene som tirsdagen; Syria, terrorbekjempelse, migrasjon og klima. EU, Afghanistan og Saudi-Arabia var blant dem som løftet frem bekjempelse av terrorisme og radikalisering som en av vår tids viktigste utfordringer.

Afghanistan understreket at de fortsatt holdt døren åpen for forhandlinger om fred, også med Taliban, samtidig som de klart gav uttrykk for at de var misfornøyd med den rollen Pakistan spiller som deres nærmeste nabo. Land fra sør var ellers mer opptatt av FNs mål for en bærekraftig utvikling og nødvendigheten av implementering av disse. Namibia understreket disse målenes betydning for økt vekst og sosial utjevning. Kina dvelte ved de store sammenhengene i verdens utfordringer og påpekte blant annet at en bærekraftig utvikling er en forutsetning for all fremgang, samtidig som fred og stabilitet er en forutsetning for en bærekraftig utvikling.

Ghana gjorde et poeng ut av at «murer» er i ferd med å dukke opp igjen, men at det beste middelet mot flyktningkrise og migrasjon er fattigdomsbekjempelse. Ellers nevnte presidenten også det initiativet som vår statsminister tok sammen med Angela Merkel og ham selv for å lære av ebola-krisen slik at FN kan respondere enda bedre neste gang noe slikt skulle skje. En rekke land ønsket også at FN med en ny generalsekretær på plass må jobbe videre med reform – særlig hva gjelder Sikkerhetsrådet.

Colombias president Santos høstet stor applaus i FNs generalforsamling da han kunngjorde at nesten et halvt århundre med borgerkrig var over. Etter planen skal fredsavtalen signeres 26. september, mens folkeavstemningen holdes den 2. oktober. Våpen skal smeltes om til monumenter for fred, og regjeringen og Farc skal gå til felles kamp mot narkotikahandelen. En lang takkeliste ble innledet med en stor takk til Cuba, vertsnasjonen for forhandlingene, samt Norge for sin garantistrolle for fredsprosessen.

Ukrainas president Poroshenko gikk som forventet hardt ut mot Russland for annekteringen av landområder i Ukraina, og deres fortsatte tilstedeværelse i landet. Han harselerte videre med den systematiske benektelsen av dette som finner sted fra Moskva. Uansett hvilke bevis som legges på bordet er svaret; «vi er ikke der». Ellers mente han at FNs sikkerhetsråd aldri før hadde hatt et medlem som så eklatant brøt FN-pakten samtidig som dets oppgave nettopp var å forvalte denne.

I tillegg til å snakke om egne utfordringer snakket de fleste afrikanske landene gjennomgående også om Afrikas felles utfordringer og behovet for å etablere sterke institusjoner og styrke demokratiet. Her ble temaer som fattigdom, utvikling, klima, migrasjon og terror viet oppmerksomhet. Noen få land, blant annet Egypt, Portugal, Nigeria og Senegal omtalte den palestinsk-israelske konflikten og tok til orde for en to-statsløsning og en snarlig slutt på konflikten. Ukraina-konflikten, som kom tidlig i mange lands taler i fjor, ble bare nevnt av Spania.

Noen land, i all hovedsak land fra regionen, omtalte i positive ordelag fredsavtalen i Colombia. Spania, Portugal og Mexico, tok opp og fordømte Nord-Koreas atomprøvesprengninger og testing av ballistiske missiler. New Zealand viet det meste av innlegget til Sikkerhetsrådet. Det ble tatt til orde for en grunnleggende reform av rådet både med hensyn til struktur og innhold uten at særlig mange detaljer fremkom. New Zealand avsluttet innlegget med en varm anbefaling av Helen Clark som ny generalsekretær. Både at hun er kvinne og hennes unike kompetanse til å ta FN inn i en ny tid ble fremhevet.

Pakistan viste til de alvorlig konsekvensene av krig og ustabilitet i Afghanistan har hatt på landets sikkerhet og økonomi. Pakistan har tatt imot mer enn tre millioner afghanske flyktninger, men håpet at disse ville returnere til Afghanistan, frivillig og med verdighet. Pakistan viste deretter til forholdet til India og det de mente var Indias ulovlige okkupasjon av Kashmir. Pakistan har gjentatte ganger tilbudt dialog for å løse gjenværende konflikter, uten å lykkes. Dette skyldes uakseptable betingelser fra indisk side. Fredssamtaler er i begge lands interesse, særlig gjelder det konfliktene i Jammu og Kashmir. Samtaler er avgjørende for å hindre eskalering av konflikten. Pakistan sa seg også villig til å starte forhandlinger med India med henblikk på et forbud mot atomprøvesprengninger. India og Pakistan er to av åtte land som ikke har ratifisert prøvestansavtalen (de seks andre er Kina, Egypt, Iran, Israel, Nord-Korea og USA).

Japans innlegg gikk hardt ut mot Nord-Korea. Nord-Korea har avslørt seg som en direkte trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Selve grunnlaget for FNs eksistens er nå satt på prøve. Bare dette året har Nord-Korea avfyrt 21 ballistiske missiler, i tillegg til sprengning av en atombombe. Det kan ikke lenger være tvil om Nord-Koreas hensikter. Verdenssamfunnet er derfor nødt til å gjøre det som kreves for å sette en stopper for disse planene. USA, Sør-Korea og Japan har blitt enige om koordinerte mottiltak. Nå er det på høy tid at Sikkerhetsrådet kommer på banen for å stoppe trusselen fra Nord-Korea. Nord-Korea er det eneste landet som har gjennomført prøvesprengninger i dette århundre.

Klima

FNs generalsekretær inviterte til et arrangement for å sikre tidlig ikrafttredelse av Parisavtalen om klima. Ledere for land som har ratifisert siden undertegningen 22. april, inkludert statsminister Solberg, ble gratulert av generalsekretæren. Norge ble 20. juni det attende landet til å ratifisere avtalen, og det første industrilandet. I løpet av arrangementet deponerte et tjuetalls land sine ratifikasjonsinstrumenter, som brakte antall ratifikasjoner opp i 60.

Statsminister Erna Solberg og generalsekretær Ban Ki-moon under generalsekretærens høynivåmøte for å oppfordre til rask ratifisering av Paris-avtalen. Foto: Georg Børsting, UD
Statsminister Erna Solberg og generalsekretær Ban Ki-moon under generalsekretærens høynivåmøte for å oppfordre til rask ratifisering av Paris-avtalen. Foto: Georg Børsting, UD

55 land må ratifisere avtalen for at den skal tre i kraft, men i tillegg må også 55 prosent av globale klimagassutslipp være omfattet. Etter arrangementet har man kommet opp i 47,62 prosent, og er dermed nesten i mål. Det er håp om at avtalen skal kunne tre i kraft innen utløpet av året. Utenriksminister Kerry holdt et kraftfullt innlegg om behovet for raskt å gjennomføre det verdens land ble enige om i Paris. Ledere for en rekke land som vil ratifisere innen utløpet av året holdt også korte innlegg.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen deltok onsdag i en paneldebatt om å skaffe til veie internasjonal finansiering for å bevare Indonesias torvmyrer. Indonesias visepresident Jusuf Kalla var vert for arrangementet og takket i sitt innlegg for Norges støtte til Indonesia gjennom det bilaterale klima- og skogpartnerskapet som har pågått siden 2010.

Avskoging og ødeleggelse av torvmyrer står for 60 prosent av klimagassutslippene i Indonesia og store branner førte i fjor til at Indonesia var blant verdens fremste utslippsland. Vidar Helgesen la vekt på at det er det offentliges rolle å legge til rette for bærekraftige investeringer. Dersom Indonesia gjennomfører to annonserte moratorier på utnyttelse av torvmyr vil klimagevinstene være betydelige. Norge vil bidra til at Indonesia når sine mål om å verne og gjenopprette store områder med torvmyr. Våre penger blir enda mer effektive dersom vi også mobiliserer privat sektor til å bidra.

Fredsbygging

Malis utenriksminister Diop i samtale med utenriksminister Børge Brende under giverkonferansen til generalsekretærens fredsbyggingsfond. Foto: Paul Larsen, UD
Malis utenriksminister Diop i samtale med utenriksminister Børge Brende under giverkonferansen til generalsekretærens fredsbyggingsfond. Foto: Paul Larsen, UD

Utenriksminister Brende deltok på giverkonferanse for FNs fredsbyggingsfond. Han kunngjorde at Norge vil øke støtten til fondet med 115 millioner kroner over tre år. Den norske støtten må sees på bakgrunn av at FN har et unikt mandat for å forebygge og løse konflikter og bidra til å bygge varig fred. Det er av avgjørende betydning at verdenssamfunnet gir FN tilstrekkelig politisk og økonomisk støtte i dette viktige arbeidet.

FNs visegeneralsekretær, Jan Eliasson, var fornøyd med at man fikk lovnader om 150 millioner USD. Flere FN-rapporter har påpekt at FNs arbeid med fredsbygging er noe av den beste investeringen medlemsstater kan gjøre for å hindre krig og konflikt. En unik fordel med fredsbyggingsfondet er at mange ikke-vestlige giverland bidrar. Dette gjelder land som India, Liberia, Pakistan og Chile. Dette gir ikke bare penger, men også legitimitet at 30 land fra alle ulike regionale grupper i FN gir bidrag.

FN-reform. Ny generalsekretær

Utenriksministeren deltok da Den uavhengige kommisjonen for multilateralisme (ICM) lanserte sin rapport om FN-reform tirsdag. Norge har støttet arbeidet til kommisjonen, som under ledelse av Australias tidligere statsminister Kevin Rudd, har utarbeidet en rekke anbefalinger som skal gjøre FN og den nye generalsekretæren bedre i stand til å håndtere og løse utfordringene i det 21. århundre.

Utenriksministeren sitter i panel med blant andre utenriksminister Hanna Tetteh, tidligere statsminister i Australia Kevin Rudd og leder for International Peace Institute (IPI) Terje Rød-Larsen. Foto: FN-delegasjonen
Utenriksministeren sitter i panel med blant andre utenriksminister Hanna Tetteh, tidligere statsminister i Australia Kevin Rudd og leder for International Peace Institute (IPI) Terje Rød-Larsen. Foto: FN-delegasjonen

Rudd viste til et FN som preges av synkende legitimitet og effektivitet, og som trenger medlemslandenes hjelp til å bli mer relevant og slagkraftig. Rapporten er obligatorisk lesning for den nye generalsekretæren, mente utenriksminister Brende. FNs nye leder måtte prioritere anbefalingene knyttet til forebygging, bærekraftsmålene, reform av fredsoperasjoner, menneskerettigheter og likestilling. I panelet var også Ghanas utenriksminister, Canadas viseutenriksminister, Jose Ramos Horta og Alaa Murabit.

Syria og Irak

Sikkerhetsrådet møttes onsdag for å diskutere situasjonen i Syria. Møtet var preget av forsterket spenning som følge av nylige angrep som har rammet humanitær- og helsearbeidere, i tillegg til den syriske militærbasen. Fremgang i Syria fordrer tillit og samarbeid mellom først og fremst USA og Russland, men møtet viste at det fortsatt er langt igjen til dette tillitsforholdet er gjenopprettet.

John Kerry var spesielt tydelig i sin refs av Russland og kollega Lavrov. FN ved spesialutsending de Mistura har utarbeidet et rammeverk som utgangspunkt for forhandlinger om politisk overgang for Syria som vil bli presentert for partene når de kommer tilbake til forhandlingsbordet. Generalsekretær Ban sa til Rådets medlemmer at de ikke hadde noen viktigere oppgaver enn å bidra til å få på plass en politisk løsning for Syria. Det er imidlertid lite som tyder på at dette vil kunne skje på kort sikt.

Utenriksminister Børge Brende er medvert og holder innlegg under sidearrangementet om støtte til Syria og regionen. Foto: Yngvil Berggrav, UD
Utenriksminister Børge Brende er medvert og holder innlegg under sidearrangementet om støtte til Syria og regionen. Foto: Yngvil Berggrav, UD

Medarrangørene for Syriakonferansen i London arrangerte et oppfølgingsmøte onsdag formiddag. Utenriksminister Brende var med på å åpne arrangementet og ledet utdanningssesjonen sammen med den britiske utviklingsministeren, Priti Patel. Den britiske utenriksministeren, Boris Johnson, avsluttet arrangementet.

Både FN og representanter fra syriske organisasjoner holdt innlegg under arrangementet, i tillegg til andre givere og representanter fra nabolandene. På møtet kom det frem at det totale løftet gitt av givere på Syria-konferansen i London for 2016 er innfridd med nesten 80 prosent. Samtidig er kun 43 prosent av FNs humanitære appeller finansiert. Dette er fordi London-konferansen omfattet både humanitær støtte og utviklingsstøtte, inkludert støtte til EUs avtale med Tyrkia.

Utenriksminister Brendes understreket hvor viktig det er at alle givere utbetaler det de lovet i London, ikke minst nå når krisen har blitt verre med tilhørende økte behov. Under møtet ble det vist til at det kun er en håndfull givere (inkludert Norge) som står for 3/4 av all støtten og det er behov for både flere givere og at flere givere gir mer.

Som en konkretisering av sitt løfte under konferansen i London i februar om å bevilge 100 millioner dollar til humanitære tiltak i Syria og nabolandene, lanserte Qatars utenriksminister onsdag sitt Quest-fond (Qatar Upholding Education for Syrians' Trust). Fondet retter seg både mot formell og uformell utdanning, barne- og ungdomstrinnet, og også yrkesutdanning for aldersgruppen 17-24.

Statssekretær Tone Skogen hilste velkommen alle bidrag til å avhjelpe krisen i utdanningssektoren i og rundt Syria, der Education Cannot Wait ble trukket frem, og der Safe Schools-initiativet ble omtalt. Unicef, Ocha og andre tok også ordet. FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi kom med en klar oppfordring til bedre koordinering for å sikre størst mulig effekt av de ulike initiativ.

Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), USA og FN holdt et høynivåmøte om den humanitære krisen i Irak. Hovedfokuset var den forventede Mosul-offensiven med tilhørende humanitære konsekvenser. Allerede nå er det ti millioner mennesker med humanitære behov i Irak. Dette kan øke til 12-13 millioner mennesker i 2017.

Mosul-offensiven alene kan i verste fall forårsake at 1,5 millioner mennesker får akutte humanitære behov. Det er irakiske myndigheter som betaler for hoveddelen av den humanitære innsatsen, men behovene vokser mye hurtigere og kraftigere enn de kan bære alene. FN har en godt bearbeidet plan for å imøtekomme de humanitære konsekvensene av Mosu-loffensiven, men mangler mye midler. Storbritannia og EU ga løfter om til sammen ytterligere 100 millioner USD, hovedsakelig til Mosul-operasjonen. Det kom sterke oppfordringer til andre givere om å støtte den humanitære appellen knyttet til Mosu-loffensiven.

Jemen

Den humanitære krisen i Jemen var tema for et sidearrangement hvor statssekretær Skogen deltok. Formålet med møtet var å skape økt oppmerksomhet rundt de enorme behovene og mobilisere økt støtte til den humanitære responsen. FN anslår at 21 millioner mennesker trenger humanitær nødhjelp. Det er stor mangel på mat og medisiner. Underernæring er utbredt, også blant barn.

Den internasjonale Røde Kors-komiteen og FN-organisasjonene beskrev svært vanskelige arbeidsforhold, og store problemer med å få tilgang til alle som har behov for hjelp. Skogen sa at det er et akutt behov for en humanitær våpenhvile for å få hjelpen fram. Hun framhevet også det ansvaret som påligger de krigførende partene til å respektere den internasjonale humanitærretten og jobbe for en politisk løsning på konflikten. FNs rolle er svært krevende med store udekkede behov. Hun viste avslutningsvis til at Norge nylig besluttet å øke den humanitære støtten til Jemen. Vårt totale bidrag er på 60 millioner kroner, og situasjonen vurderes fortløpende.

Somalia

Storbritannias utenriksminister Boris Johnson (t.h.) og Somalias utenriksminister Abdisalam Omer (i midten). Foto: Erling Skjønsberg, UD
Storbritannias utenriksminister Boris Johnson (t.h.) og Somalias utenriksminister Abdisalam Omer (i midten). Foto: Erling Skjønsberg, UD

Under høynivåmøtet om Somalia stadfestet utenriksminister Brende at Norge er en sterk støttespiller i arbeidet for fred og stabilitet i landet. Han noterte fremgangen som har skjedd. Utenriksministeren påpekte viktigheten av de kommende valg og bedre sikkerhet som en forutsetning for utvikling. Det ble vedtatt en felles uttalelse som blant annet understreket regionens og det internasjonale samfunnets felles interesse for et fredelig og velfungerende Somalia. Kommunikeet ønsker fremgangen siden 2012 velkommen og påpeker at utviklingsprosessen må være ledet av Somalia selv.

Flukt og migrasjon

Statsminister Erna Solberg deltok i et rundebordsmøte om samarbeid knyttet til flyktninger og migranter. Hun rettet oppmerksomheten mot behovet for å skille klarere mellom flyktninger og økonomisk motivert migrasjon og at vi trenger mer samarbeid omkring returspørsmål. Hun sa også at det er nødvendig med bedre oppfølging av flyktningkonvensjonen og at det i utsatte land er nødvendig å bidra med bedre helse og utdanning for løse de langvarige utfordringene.

Landene var enige om at de grunnleggende årsakene til migrasjon og flukt må adresseres, men at det er nødvendig å finne løsninger på kort sikt som ivaretar flyktningenes grunnleggende rettigheter. Landene var samstemte i at det er det samlede internasjonale samfunnets felles ansvar å finne løsningene på flyktningkrisen. Ingen land kan klare dette alene. Mennesker på flukt må engasjeres. Det er ikke tilstrekkelig å snakke om flyktningene, det er like viktig å snakke med dem for å identifisere deres behov.

I den løpende debatten om strømmen av flyktninger som resultat av krig og konflikt er det også nødvendig å minne om flyktninger som følge av klimaendringer. Om 50 år kan så mange som 80 millioner mennesker være fordrevet som følge av klimaendringene. Det er også viktig å få bukt med menneskesmuglerne som kynisk utnytter mennesker i nød for å berike seg selv.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug deltok i et rundebord om flyktninger og respekt for internasjonal rett. Hun fokuserte på at vår evne til å svare på flyktningkriser er under press på grunn av antallet personer som migrerer av økonomiske motiver og at løsningene for størstedelen av flyktningene må finnes i landene selv eller i deres nærområder. Et velfungerende asylsystem krever at retur av mennesker uten krav på beskyttelse fungere bedre.

I den videre diskusjonen var det mye fokus på viktigheten av å styrke arbeidet med et rammeverk for flyktninger. Det var bred støtte til behovet for en mer helhetlig og forutsigbar håndtering av flyktningkriser og for bevaring av asylinstituttet. Situasjonen i Middelhavet og samarbeid med opprinnelses- og transittland stod sentralt for europeiske land. Andre land understreket behovet for solidaritet og mobilitet. Representanter for det sivile samfunn fremhevet behov for bedre mottakskapasitet- og standarder, med særlig vekt på ikke å internere flyktninger og migranter, bedre bistand og økte ressurser til saksbehandling, og tilgang til utdanning for barn.

I løpet av sitt opphold i New York mandag-onsdag hadde statsråd Listhaug bilaterale samtaler med Italia, Canada, Hellas, Sveits, Iran, Eritrea og Marokko. Formålet var å utveksle informasjon om migrasjonsstrømmer til Europa og Norge og hvordan man kan samarbeide om flyktning- og migrasjonsspørsmål i tiden fremover. For Norge er det viktig å utvikle en god og løpende dialog med sentrale opprinnelsesland med sikte på å etablere et langsiktig migrasjonspartnerskap. Samtalene vil bli fulgt opp med besøksreiser på politisk og embetsnivå.

Statsråden deltok på lanseringen av OECDs årlige migrasjonsrapport (Migration Outlook) som var et sidearrangement arrangert av Canada. OECDs generaldirektør Angel Gurria redegjorde for dagens trender. Det befinner seg 4,8 millioner migranter i samtlige OECD-land. Det er en økning på ti prosent siden 2015, men innvandrere utgjør fortsatt bare 0.4 prosent av befolkningen i alle OECD- land sammenlagt. Rapporten har to sider med SSB-tall fra Norge som gir en nyttig oversikt over innvandringen til Norge det siste året.

Menneskerettigheter - historisk møte

Statsminister Solberg deltok på et historisk toppmøte om LHBT-personers rettigheter. Dette var første gang denne tematikken ble diskutert i FN på stats- og regjeringssjefsnivå. Sammen med statsministeren deltok Chiles president Bachelet, generalsekretær Ban Ki-moon og USAs visepresident Joe Biden. Dessuten deltok Caleb Orozco fra Belize, som har kjempet for og vunnet avkriminalisering i sitt hjemland, på vegne av sivilt samfunn.

USAs visepresident Joe Biden holder innlegg i møtet om like rettigheter i regi av LHBT-kjernegruppen. Møtet ble avsluttet med et innlegg av statsminister Erna Solberg. Foto: Kim Haughton, FN
USAs visepresident Joe Biden holder innlegg i møtet om like rettigheter i regi av LHBT-kjernegruppen. Møtet ble avsluttet med et innlegg av statsminister Erna Solberg. Foto: Kim Haughton, FN

Statsministeren avsluttet et møte som bød på sterke, personlige og bevegende innlegg. I fokus sto den historiske og raske utviklingen man har sett og fortsetter å se når det gjelder respekt for LHBT-personers rettigheter og likeverd. De raske endringene har ikke minst vært drevet frem av iherdig og langvarig innsats fra sivilt samfunn, men også politisk lederskap både nasjonalt og internasjonalt.

Samtidig gjenstår utvilsomt mange utfordringer. Ban ga uttrykk for at han var stolt over å betale en politisk pris i FN for sin støtte til LHBT-rettigheter. Biden sa blant annet at kultur aldri kan legitimere diskriminering på bakgrunn av legning eller seksuell identitet. Statsministeren understreket at vi fortsetter å arbeide for LHBT-personers rettigheter i Norge. Hun fremhevet bekymring for situasjonen for barn og unge og et fortsatt behov for å jobbe med å endre holdninger i samfunnet overfor LHBT-personer. Hun la også vekt på at Norge vil fortsette å inneha en internasjonal lederrolle på dette feltet.

Norge deltok på et sidearrangement om dødsstraff arrangert av Italia, Argentina, Frankrike og kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter. Arrangementet ble åpnet av FNs generalsekretær som understreket at han i hele sin tid som generalsekretær hadde arbeidet for bekjempelse av dødsstraff og at FN skal være en pådriver i arbeidet med å avskaffe dette. Dødsstraff hører ikke hjemme i det 21. århundre ifølge ham. Han kom med en sterk oppfordring til verdens ledere om å ta de nødvendige skritt for å avskaffe dødsstraff.

FNs høykommissær for menneskerettigheter kom med varm ros og uttrykte takknemlighet for Ban Ki-moons innsats på dette området. Utenriksministrene fra Argentina og Italia var tydelige i sine åpningsinnlegg om viktigheten av å avskaffe dødsstraff og at man nå mobiliserer under FNs generalforsamling når resolusjonen om dødsstraff skal behandles i 3. komite. Liechtenstein, Frankrike, Belgia og Portugal var alle representert med sine utenriksministere.

Innlederne fikk bred støtte og samtidig ble det uttrykt for uro over at flere land som tidligere har hatt moratorium på dødsstraff nå igjen har begynt å gjennomføre henrettelser. Flere viste til den 6. verdenskongressen mot dødsstraff som ble avholdt i Oslo i sommer. Statssekretær Tone Skogen holdt det norske innlegget som tydelig slo fast at Norge motsetter seg bruk av dødsstraff i alle sammenhenger og at vi vil opprettholde vårt internasjonale engasjement i bekjempelse av dødsstraff.

Helse

Statsminister Erna Solberg, helse- og omsorgsminister Bent Høie og ambassadør Geir O. Pedersen representerte Norge under toppmøtet om antibiotikaresistens onsdag. Som forventet vedtok møtet ved akklamasjon en deklarasjon mot antibiotikaresistens som bygger en felles problemforståelse og gir et sterkt mandat til Verdens helseorganisasjon, andre FN-organisasjoner og medlemslandene om å øke innsatsen mot antibiotikaresistens basert på prinsippet om «én helse». Statsministeren deltok i et diskusjonspanel om tverrsektorielle utfordringer. Helse- og omsorgsminister Bent Høie fremførte det norske innlegget i plenumsdiskusjonen.

I paneldiskusjonen ba statsministeren om et globalt forbud mot antibiotika som vekstfremmer. Hun viste også til at forbrukerne spiller en viktig rolle for å bidra til mindre bruk av antibiotika i matproduksjon. Samarbeid mellom myndigheter og næringsaktører er viktig for å bidra til å utvikle alternativer til antibiotika. Statsministeren trakk frem at Norge gjennom utvikling av fiskevaksiner har redusert bruken av antibiotika i fiskeoppdrettsnæringen med 99 prosent siden slutten av 80-tallet.

Det norske plenuminnlegget fremhevet åtte punkter for å møte utfordringene. Blant annet at forskrivning av antibiotika ikke skal være koblet til økonomisk inntjening, at produsentene av antibiotika må stoppe utslipp av produksjonsavfall i lokalmiljøet, behovet for bedre global overvåkning av utbredelsen av antibiotikaresistens og viktigheten av forskning og innovasjon. Helse- og omsorgsministeren sa også at Norge vil bidra med økonomisk støtte til Verdens helseorganisasjons arbeid mot antibiotikaresistens.

Møte om partnerskap i regi av generalsekretærens kontor

Statssekretær Skogen deltok i et møte 20. september med fokus på hvordan de enkelte partnerskapene innen områder som vann og sanitær, utdanning, helse til kvinner, barn og ungdom, ernæring og mot fattigdom og sult kan spille bedre sammen for å trekke lærdom og bli mer effektive på landnivå. Møtet hyllet behovet for gode partnerskap, som inkluderte bredden av samfunnsaktører. Det ble oppfordret til at partnerskap som fremmer enkeltsaker må bli bedre til å jobbe på tvers for å ta ut merverdi og synergier av innsatsen.

Statssekretær Tone Skogen holder åpningsinnlegg under møtet om sysselsetting og fredsbygging. Foto: Silje Eggestad, FN-delegasjonen
Statssekretær Tone Skogen holder åpningsinnlegg under møtet om sysselsetting og fredsbygging. Foto: Silje Eggestad, FN-delegasjonen

Generalsekretærens kontor la frem en «playbook» med ti kjøreregler for å ivareta samarbeid på tvers av fag, kulturer og aktører. Lederne for partnerskapene forpliktet seg til å ta vare på det tverrsektorielle perspektivet i sitt arbeid. Statssekretær Skogen redegjorde for Norges satsning på utdanning og helse og synergiene disse imellom som bidrar til utvikling.

Bilde: Utenriksminister Børge Brende holder innlegg i rådgivergruppen for Every Women Every Child. Foto: Åse Bjerke, UD.

Utenriksministeren deltok, som medlem av generalsekretær Ban Ki-moons rådgivergruppe for Every Woman Every Child, i komiteens møte 20. september. Høynivåkomiteen brukte møtet til å drøfte hvordan fremgangen for kvinners, barns og ungdoms helse skal forankres og videreføres, også under en ny generalsekretær. Komiteen rekonstituerte seg som en høynivå styringskomite for Every Woman Every Child fra og med 17. januar 2017 når skifte i stillingen som FNs generalsekretær finner sted.

Komiteens mandat blir å styrke det globale arbeidet for kvinners, barns og ungdoms helse, overlevelse og trivsel. Komiteen består nå av 21 medlemmer, inkludert fra sivilt samfunn og privat sektor. Ban Ki-moon avrundet møtet med håp om at kvinner, barn og ungdom settes i sentrum av Agenda 2030.

Sør-Afrika inviterte til et møte i Utenrikspolitikk og global helse-nettverket, som i tillegg til Norge og Sør-Afrika består av Brasil, Indonesia, Frankrike, Senegal og Thailand. Ti år etter at nettverket ble etablert i Oslo var medlemmene enige om at mye var oppnådd men at det gjenstår mange utfordringer, ikke minst hva gjelder antimikrobiell resistens, forebygging av epidemier/pandemier, de store smittsomme sykdommene, sikkerhet for helsearbeidere, og en rekke andre spørsmål. Det var enighet om å fortsette å arbeide for å sette viktige helsespørsmål på den utenrikspolitiske dagsorden fremover.

Ministermøte om Prøvestansavtalen (CTBT)

Statssekretær Tone Skogen (UD) deltok på det åttende ministermøtet for Prøvestansavtalen (CTBT). CTBT feirer i år 20-årsjubileum, og tittelen for møtet var «CTBT@20. Time to finish what we started.» Møtet ble ledet av utenriksminister Bishop fra Australia og utenriksminister Kishida fra Japan. Generalsekretær Ban Ki-moon deltok også, sammen med lederen for CTBTO. Under møtet og i ministererklæringen som ble vedtatt ble medlemsland som ennå ikke har ratifisert avtalen oppfordret til å gjøre dette. Nord-Korea ble sterkt oppfordret til å avstå fra prøvesprengninger og etterleve Sikkerhetsrådets resolusjoner.

CTBT er en sentral del av det globale ikke-sprednings- og nedrustningsregimet, og det er viktig å opprettholde politisk oppmerksomhet om avtalen. Norge er særlig opptatt av verifiseringsarbeidet, det vil si overvåkningen av at statspartene overholder sine avtaleforpliktelse.

Utvikling

UN Foundation i samarbeid med Grand Challenges Canada arrangerte den årlige innovasjonslunsjen med privat sektor 21. september. Norge er en økonomisk bidragsyter. Både sosiale og tekniske innovasjoner er nødvendig for fremgang på bærekraftsmålene, hevdet spesialrådgiver David Nabarro, ansvarlig for Agenda 2030 på FNs generalsekretærs kontor. Flere nye innovasjoner ble presentert, som langtidsvirkende prevensjon, sandaler mot malaria, mobildiagnostisering, lokalt produserte menstruasjonsbind – og ikke minst en enkel toalettskål i plast til et par dollar med vippelokk i bunn mot smitte og lukt.

Alle innovasjonene var mer eller mindre ute på markedet, men utfordringen var å oppskalere produksjon for utbredelse. Etiopias helseminister presenterte utdanning av 40.000 kvinnelige helsearbeidere som sosial innovasjon. Presidenten i Ghana avsluttet lunsjen med viktigheten av å bruke digitale innovasjoner til samfunnsutvikling. Det gjøres i Ghana, gjennom elektronisk registrering av fødsler, som er viktig for planlegging av vaksinering og kapasitet i skoler.

Bilaterale samtaler

Statsminister Erna Solberg og generalsekretær Ban Ki-moon under generalsekretærens høynivåmøte for å oppfordre til rask ratifisering av Paris-avtalen. Foto: Georg Børsting, UD
Statsminister Erna Solberg og generalsekretær Ban Ki-moon under generalsekretærens høynivåmøte for å oppfordre til rask ratifisering av Paris-avtalen. Foto: Georg Børsting, UD
Helse- og omsorgsminister Bent Høie, statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Vidar Helgesen går over fotgjengerfeltet som er malt i regnbuens farger til støtte for LGBTI-rettigheter. Foto: Ragnhild Simenstad, FN-delegasjonen
Helse- og omsorgsminister Bent Høie, statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Vidar Helgesen går over fotgjengerfeltet som er malt i regnbuens farger til støtte for LGBTI-rettigheter. Foto: Ragnhild Simenstad, FN-delegasjonen
Generalsekretærkandidat Antonio Guterres og utenriksminister Børge Brende møttes på gata i New York utenfor FN for en kort samtale. Foto: Kari Ranheim Lome, FN-delegasjonen
Generalsekretærkandidat Antonio Guterres og utenriksminister Børge Brende møttes på gata i New York utenfor FN for en kort samtale. Foto: Kari Ranheim Lome, FN-delegasjonen