Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

FNs høynivåuke 2018

- Bedre med samarbeid enn politisk alenegang

Statsminister Solberg argumenterte i Norges hovedinnlegg i Generalforsamlingen for at verden står overfor store utfordringer, men at vi oppnår langt mer gjennom samarbeid enn ved politisk alenegang. Hun fremhevet Norges pådriverrolle for bærekraftsmålene, blant annet på utdanning og rene hav. Statsministeren tok også til orde for Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd.

Hovedsaker

  • Utenriksministeren ledet møte i giverlandsgruppen til Palestina (AHLC) torsdag. Dyp bekymring blant giverne for den finansielle situasjonen til de palestinske selvstyremyndighetene. Kombinasjonen manglende framgang i fredsprosessen og manglende intern palestinsk forsoning, redusert giverstøtte og overføring av palestinske inntekter medfører kritisk økonomisk situasjon.
  • FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNWRA) har store problemer med å fortsette arbeidet sitt etter at USA har trukket sin støtte.  Utenriksministeren deltok på et møte om hvordan andre land kan samarbeide for å hjelpe UNRWA til å mobilisere økonomisk og politisk støtte.
  • USAs utenriksminister Pompeo inviterte til åpent møte i FNs sikkerhetsråd for å diskutere Nord-Korea. Statssekretær Halvorsen deltok fra norsk side. Pompeo åpnet møtet med å slå fast at verden ikke kan akseptere at Nord-Korea har atomvåpen.
  • Statsministeren deltok på FNs tredje høynivåmøte om ikke-smittsomme sykdommer. I innlegget sitt viste hun til at rundt 70 prosent av alle dødsfall i verden skyldes ikke-smittsomme sykdommer.

Generaldebatten

Generaldebatten fortsetter og de fleste talerne slår et slag for multilateralismen og legger vekt på at FN må være relevant for alle. Utfordringene relatert til migrasjon, kamp mot terrorisme, fred og sikkerhet og klimaendringer ble alle behørig omtalt, og flere mente bærekraftsmålene og Agenda 2030 er redskaper som kan bidra til å imøtekomme disse.

Flere land la også vekt for behovet for reform av FN, Sikkerhetsrådet og Menneskerettighetsrådet. Behov for et regelbasert, internasjonalt system basert på samarbeid er med i mange taler.

Norges hovedinnlegg

Statsminister Erna Solberg holdt Norges innlegg i generaldebatten sent onsdag kveld. I innlegget understreket hun at globale og nasjonale utfordringer henger tett sammen. Verden kan oppnå langt mer når vi handler i fellesskap. Frihandel skaper vinnere i motsetning til proteksjonisme, men vi må samtidig jobbe for å fordele frihandelsgevinstene jevnere.

Statsminister Erna Solberg holder innlegg i generaldebatten. Foto: Trude Måseide,  SMK
Statsminister Erna Solberg holder innlegg i generaldebatten. Foto: Trude Måseide, SMK

Solberg trakk deretter frem Norges rolle for å fremme bærekraftsmålene, eksemplifisert med finansieringsinitiativer for utdanning og høynivåpanelet for rene hav. Statsministeren advarte videre mot en svekket respekt for menneskerettigheter og internasjonal rett. Konflikt kan reversere mange år med fremgang. Nedrustning og konfliktforebygging er derfor essensielt for at verden skal oppnå bærekraftsmålene.

Avslutningsvis tok hun opp Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd i 2021-2022, i tillegg til Norges ambisjoner om et mer åpent og representativt Sikkerhetsråd.

Menneskerettigheter

«Only weak leaders fear being corrected». Utenriksministeren siterte statsminister Solberg da hun åpnet Trygve Lie-symposiet. Hun understreket det viktige arbeidet menneskerettighetsorganisasjoner gjør for å korrigere myndigheter og holde maktutøvere ansvarlige. Symposiet, som arrangeres av Norge og International Peace Institute (IPI), ble i år arrangert for ellevte gang. Temaet for symposiet var menneskerettighetsforsvarere, i anledning 20-årsjubileet for FNs erklæring om temaet. Tunisias utenriksminister Khemaies Jhinaoui og FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, deltok i panelet sammen med representanter fra menneskerettighetsorganisasjonen Article 19 og Den globale alliansen for nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide innleder på Trygve Lie-symposiet. Foto: Frode O. Andersen, UD
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide innleder på Trygve Lie-symposiet. Foto: Frode O. Andersen, UD

Statssekretær Audun Halvorsen og Linn Irene Møller, etterforskningsleder ved Oslo Politidistrikt, deltok på Good Human Rights Stories, sammen med blant annet FNs generalsekretær Guterres, EUs Mogherini, høykommissær for menneskerettigheter Bachelet og ministre og menneskerettighetsforsvarere fra Georgia, Tunisia, Gambia, Burkina Faso og Chile.

Målet var å dele beste praksis og erfaringer fra de positive menneskerettighetshistoriene og vise at menneskerettigheter ikke bare er problematisk. Det finnes faktisk også fremgang og mange positive historier, og menneskerettigheter er grunnleggende positivt for sikkerhet og utvikling. Mogherini brukte begrepet bærekraftig sikkerhet og viste til at menneskerettigheter var essensielt for denne bærekraften. I sin presentasjon av en god historie fra Norge, viste Linn Irene Møller til erfaringer med avhørsteknikker som respekterer menneskerettighetene.

Statssekretær Audun Halvorsen og Linn Irene Møller fra Oslo Politidistrikt bidro på "Good Human Rights Stories". Foto: Sunniva Furset, UD
Statssekretær Audun Halvorsen og Linn Irene Møller fra Oslo Politidistrikt bidro på "Good Human Rights Stories". Foto: Sunniva Furset, UD

Anti-semittisme

Statssekretær ved Statsministerens kontor, Ingvild Stub, representerte Norge på et arrangement om anti-semittisme. Unesco, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, har i samarbeid med OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, nylig utgitt en veileder for skoleverket om betydningen av utdanning og opplæring for å bekjempe diskriminering, rasisme og spesielt anti-semittisme.

Det norske innlegget trakk blant annet frem regjeringens handlingsplan mot anti-semittisme, som nevnes positivt i veilederen. Skole og ungdom er stikkord for en satsing, som så langt synes å ha ført til lavere tall for anti-semittiske holdninger i Norge.

Arrangementet ble innledet av FNs generalsekretær Guterres, som var bekymret for en stigende antisemittisme i verden. Han advarte videre mot at anti-semittisme sjelden kommer alene, men også fører med seg diskriminering og rasisme mot andre minoritetsgrupper.

Møte i giverlandsgruppen for Palestina (AHLC)

Utenriksministeren ledet møtet i giverlandsgruppen til Palestina (AHLC) torsdag. FNs visegeneralsekretær for politiske saker, DiCarlo, var vertskap. Palestinas statsminister Hamdallah og Israels minister for regionalt samarbeid, Hanegbi, representerte partene. Flere utenriksministre fra de største giverlandene, inkludert EUs høyrepresentant Mogherini og USAs spesialrepresentant Greenblatt var tilstede.

Det er dyp bekymring blant giverne for den finansielle situasjonen til de palestinske selvstyremyndighetene. Kombinasjonen av manglende framgang i fredsprosessen og intern palestinsk forsoning, redusert giverstøtte og overføring av palestinske inntekter har ført til en kritisk økonomisk situasjon. Krisen i FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger forsterker problemet.

Diskusjoner i givergruppen for Palestina (AHLC) før møtestart. Foto: Frode O. Andersen, UD
Diskusjoner i givergruppen for Palestina (AHLC) før møtestart. Foto: Frode O. Andersen, UD

Det ble uttrykt sterk støtte til to-statsløsningen. Det er bare en politisk framforhandlet avtale mellom Israel og Palestina som kan løse konflikten. Palestinsk samling og retur av de palestinske selvstyremyndighetene til Gaza er nødvendig. Givermøtet uttrykte stor bekymring for den kritiske humanitære situasjonen i Gaza og deltakerne ser nødvendigheten av umiddelbare, kortsiktige tiltak for å bedre leveforholdene. Det er viktig å unngå humanitær, sosial og økonomisk kollaps i Gaza. Det ble lagt fram en plan for humanitære tiltak som kan implementeres raskt, og planen fikk støtte.

UNWRA

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA) har et akutt finansieringsbehov i 2018 på 185 millioner dollar etter at USA trakk sin støtte. Utenriksministeren deltok på et møte om hvordan andre land kan samarbeide for å hjelpe UNRWA til å mobilisere politisk og økonomisk støtte. Jordan, Tyrkia, Sverige, Tyskland, Japan og EU var vertskap for møtet.

Generalsekretær Guterres holdt en flammende innledning om betydningen av å opprettholde støtten til UNRWA. Det vil få forferdelige konsekvenser for befolkningen i Gaza dersom UNRWA ikke klarer å opprettholde et utdanningstilbud for palestinske flyktninger.
Utenriksministeren fremhevet Norges økonomiske og politiske støtte til UNRWA. Hun annonserte samtidig et ekstraordinært bidrag på 64 millioner kroner, i tillegg til de 230 millionene som allerede er utbetalt i år. Norge er blant de ti største giverne til UNRWA, og har også markert seg med politisk støtte til organisasjonen og dens pågående reformarbeid.

Til stede på møtet var en lang rekke utenriksministre fra vertsland, samt givere fra både Europa, Midtøsten og Asia. Det ble under møtet annonsert tilleggsstøtte til UNRWA på til sammen 120 millioner dollar.

Somalia

Utenriksministeren deltok på et høynivåmøte om Somalia.  Fokus var på Somalias fremskritt i gjennomføring av reformer innen sikkerhet, økonomi og demokratisering. FNs generalsekretær Guterres satte tonen med å understreke at det nå blåser et «håpets vind» på Afrikas horn. Somalia er en viktig del av dette med betydelig fremgang politisk, økonomisk og sikkerhetsmessig. 

For å overkomme gjenstående utfordringer er det viktig med fortsatt støtte til Somalias regjering, inkludert mulighet for gjeldslette og lån, og en god ansvarsovertakelse innen sikkerhetssektor fra Amisom (African Union Mission in Somalia) til nasjonale sikkerhetsstyrker. 

Somalias utenriksminister Ahmed Isse Awad takket for det internasjonale samfunnets støtte og anerkjennelse av den store fremgangen landet har hatt siden 2017.  Anerkjennelsen var viktig og motiverte til videre innsats. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide fremhevet Somalias positive utvikling og rolle som stadig viktigere regional aktør og forsikret om at Norge vil fortsette å støtte opp om Somalias innsats for fred og utvikling. 

Nord-Korea

USAs utenriksminister Pompeo inviterte til åpent møte i FNs sikkerhetsråd for å diskutere Nord-Korea. Sikkerhetsrådets medlemmer deltok med utenriksministre. Statssekretær Halvorsen deltok fra norsk side. Pompeo åpnet møtet med å slå fast at verden ikke kan akseptere at Nord-Korea har atomvåpen. Han viste så til den positive utviklingen som hadde funnet sted det siste året gjennom Trumps diplomatiske fremstøt.

USA og Nord-Korea er enige om å følge opp alle fire løfter i avtalen fra Singapore og vil ta sikte på å holde et nytt toppmøte snart. I mellomtiden minnet Pompeo om betydningen av at alle overholder sanksjonene mot Nord-Korea som er vedtatt av Sikkerhetsrådet.

Statssekretær Audun Halvorsen i sikkerhetsrådssalen før møtet om Nord-Korea. Foto: Gry Rabe Henriksen, UD
Statssekretær Audun Halvorsen i sikkerhetsrådssalen før møtet om Nord-Korea. Foto: Gry Rabe Henriksen, UD

Alle Sikkerhetsrådets medlemmer bemerket den positive utviklingen det siste året, og USA fikk mye honnør for å ha utvist mot og lederskap for å få dette til. Mange pekte på at fortsatt sterkt press måtte opprettholdes sammen med diplomatisk arbeid.

Enkelte land, herunder Russland, tok til orde for at sanksjonsregimet måtte lettes i lys av konkrete fremskritt fra nordkoreansk side, mens andre var opptatt av at rådet måtte stå sammen og de vedtatte sanksjoner måtte overholdes så lenge kravene til Nord-Korea ikke var innfridd. Sør-Korea var særlig opptatt av å bygge tillit og fred på halvøya. Kina understreket betydningen av at også andre land i regionen måtte få de nødvendige sikkerhetsgarantier for å bygge videre i prosessen.

Mellom-amerikansk samarbeid

Utviklingsminister Astrup er vert for nordiske og sentral-amerikanske representanter. Foto: Meena Syed, UD
Utviklingsminister Astrup er vert for nordiske og sentral-amerikanske representanter. Foto: Meena Syed, UD

Utenriksministre og representanter fra Norden og Sica-landene (Guatemala, El Salvador, Belize, Panama, Honduras, Nicaragua, Costa Rica, Dominikanske Republikk) møttes til en årlig lunsj, med utviklingsminister Astrup som vert i den norske residensen. Sica er en organisasjon som arbeider for samarbeid, fred og demokratisk utvikling i de mellom-amerikanske landene. 

Temaer som ble diskutert var bl.a. FN-reform, bærekraftsmålene og små lands viktige arbeid med å fremme dette i FN. Klimaendringenes konsekvens for turisme og økonomisk utvikling ble også berørt. De historiske båndene og omfattende samarbeid mellom Norden og de mellom amerikanske landene var et gjennomgangstema. Det var enighet om å videreføre tradisjonen og også forsøke å konkretisere samarbeidet mellom de to gruppene i større grad.

Helse

Statsministeren deltok på FNs tredje høynivåmøte om ikke-smittsomme sykdommer. I innlegget sitt viste hun til at rundt 70 prosent av alle dødsfall i verden skyldes ikke-smittsomme sykdommer. Alle land har utfordringer på dette området, og vi må jobbe sammen for at færre skal lide og dø av årsaker som kan unngås.

Verden har et bærekraftsmål om at antallet som dør for tidlig på grunn av ikke-smittsomme sykdommer skal reduseres med en tredjedel.  Effektive forebyggings- og behandlingsmetoder er nødvendig. Avgifter på sukker, tobakk og alkohol kan bidra positivt. I tillegg er det viktig med universelle helsetjenester.

Et annet arrangement om ikke-smittsomme sykdommer viste at digital teknologi gir enorme muligheter i arbeidet med å forebygge og behandle disse sykdommene. Gjennom digital teknologi kan pasienter hjelpes til å endre atferd, helsepersonell kan forbedre helsetilbudet og myndigheter kan styrke helsesystemene.

Norge og De forente arabiske emirater arrangerte et rundebordsmøte om sammenhengen mellom klimaendringer og helseproblemer. Statssekretær Jens Frølich Holte var med og ledet møtet. Antigua og Barbuda, Fiji, Bangladesh, Verdens helseorganisasjon, Røde Kors og Det internasjonale rådet for fornybar energi holdt sterke innlegg om hvordan klimaendringer fører til helseproblemer.

Klimaendringer gir problemer som underernæring, forurenset drikkevann, manglende matsikkerhet og epidemier.  Verdens helseorganisasjon sa at luftforurensning fører til over syv millioner dødsfall hvert år. Flere av møtedeltakerne snakket om potensiale for helseskade knyttet til miljøgifter og mikroplast ble løftet. Norge ble berømmet for sin innsats for å ha vært en pådriver i å sette tematikken på den internasjonale dagsorden.

Statssekretær Jens Frølich Holte ledet rundebordsmøtet om sammenhengen mellom klimaendringer og helseproblemer. Foto: Juni Nyheim Solbrække, UD
Statssekretær Jens Frølich Holte ledet rundebordsmøtet om sammenhengen mellom klimaendringer og helseproblemer. Foto: Juni Nyheim Solbrække, UD

Sentrale globale helseaktører jobber for at alle i verden skal få tilgang til helsetjenester. Utviklingsministeren deltok på et arrangement om universell helsedekning. FNs visegeneralsekretær Amina Mohammed sa at til tross for fremgang så er det fortsatt mer enn én milliard mennesker som ikke har tilgang til helsetjenester.

Ifølge utviklingsminister Astrup vil Norge bidra til at Verdens helseorganisasjon utvikler en plan for hvordan vi kan jobbe bedre sammen for å nå bærekraftsmålet om god helse. Lederne for Verdens helseorganisasjon, Verdensbanken og de globale finansieringsmekanismene for helse bekreftet at de vil være med på arbeidet.

Klima

Utviklingsministeren deltok på en rundebordskonferanse om klima og konflikt, ledet av Naurus president Waqa og Tysklands utenriksminister Maas. Møtet viste at den nyopprettede vennegruppen for klima og sikkerhet er vel etablert.

FNs visegeneralsekretær Amina Mohammed innledet møtet. Hun understreket kompleksiteten og hasteaspektet ved økt sikkerhetsrisiko knyttet til klimaendringer og at dette er et kjernepunkt i Guterres innsatsområde forebygging av konflikt. Utviklingsministeren viste til at forsvars- og sikkerhetsmyndigheter i en rekke land og organisasjoner for lengst har begynt å se på klima som en trussel mot sikkerhet. Han sa at dette spørsmålet også må stå i fokus i FN, særlig i Sikkerhetsrådet.

Mange av de som tok ordet hadde samme, tydelige, budskap: Klimaendringer har betydelige innvirkning på fred og sikkerhet, og en forutsetning for å nå bærekraftsmålene. Denne agendaen må derfor forankres bredt, men også få et «hjem» i FN-systemet.

Konsekvensene av klimaendringer rammer alle, men kvinner og barn i fattige land er særlig utsatt. Tørke og flom påvirker matsikkerhet og driver folk fra hjemmene sine. Afrikanske kvinner bruker 40 milliarder timer hvert år på å hente vann til familien.

Høynivåpanelet med ministre fra Tsjad, Costa Rica og lederen for FNs kvinneorganisasjon slo fast at manglende klimatilpasning er en av de mest alvorlige truslene mot å nå bærekraftsmålene. Diskusjonen tok utgangspunkt i at FNs generalsekretær selv har satt likestilling, klimaendring og sikkerhet på den globale agendaen.

Syria

Norge var vertskap for et nordisk møte med representanter for syrisk sivilsamfunn som arbeider med overgangsjustis og dokumentasjon av overgrep i Syria. Representantene advarte mot at overgangsjustis ikke må ofres i forhandlingene som skal finne politiske løsninger på Syria-krisen.

Senere på dagen deltok Norge på et møte om den FN-oppnevnte mekanismen som skal dokumentere og etterforske slike overgrep. Norge er en sterk støttespiller for denne FN-mekanismen og arbeidet for overgangsjustis i Syria-krisen.

Sahel

Høynivåmøtet om Sahel ble åpnet av generalsekretær Guterres som gratulerte Malis president Keita med gjenvalg. Guterres viste til noe fremgang i fredsprosessen, men understreket sterkt det fundamentale behovet for nasjonalt eierskap i prosessen og at kvinner gis en sentral rolle. Han roste også G5 Sahel-landene (Burkina Faso, Tsjad, Mali, Mauritania og Niger) for nettopp å ha tatt et svært viktig regionalt ansvar og eierskap og viste til at FN vil gjøre det de kan for å understøtte deres innsats.

President Keita omtalte fremgangen den senere tiden og hans håp var at situasjonen vil forbedres ytterligere og det raskt. Han var likevel ærlig på at utfordringene de står overfor fortsatt er svært omfattende, men at de må lykkes. Det finnes ikke en plan B.

De langt fleste pekte på behovet for sikkerhet og stabilitet som et fundament for fred i Mali og i regionen. Alle er tydelige i sin støtte til regionen og Mali. Flere forventer at implementeringen nå intensiveres og enkelte peker på at de gjentar til det kjedsommelige det samme budskapet i alle møter, år etter år. Styrkesjefen for G5 Sahel fokuserte på lederskapets seks prioriterte oppgaver, der den viktigste er å gjenoppta styrkens operasjoner. Han oppfordret de land som har lovet finansiell støtte til å utbetale midlene så raskt som mulig.

Statssekretær Halvorsen holdt norsk innlegg og ble takket av representanter for Mali i etterkant.  

Den internasjonale straffedomstolen

Utviklingsminister Astrup deltok på det årlige frokostmøtet til det uformelle ministernettverket for den internasjonale straffedomstolen i regi av Liechtenstein. Møtet hadde solid oppmøte på høyt nivå, med om lag 30 stater representert. Tolv EU-land stilte på utenriksministernivå.

Det var på forhånd oppfordret til å stille på høyt nivå for å markere domstolens 20-årsjubileum, i tillegg til å vise støtte til domstolen i en vanskelig tid. Dette ble særlig aktualisert etter USAs nylige angrep mot domstolen, både ved sikkerhetsrådgiver John Bolton og Trumps tale til Generalforsamlingen denne uken.

Liechtensteins utenriksminister Frick og hovedanklager Bensouada takket for det tunge oppmøtet og fremhevet at den politiske støtten var viktigere enn noensinne. Han var derfor glad for at så mange land hadde sluttet seg til uttalelsen om politisk støtte til domstolens uavhengighet som Liechtenstein hadde sirkulert i forkant av møtet.

Fullt hus på møtet om Den internasjonale straffedomstolen. Foto: Terese Smith Johansen, UD
Fullt hus på møtet om Den internasjonale straffedomstolen. Foto: Terese Smith Johansen, UD

Humanitær innsats

Bangladesh og Canada arrangerte et møte om rohingya-krisen i Myanmar og kjønnsperspektivet i den humanitære innsatsen. Bangladesh fikk skryt for innsatsen med å ta imot rundt én million flyktninger. Den humanitære situasjonen er svært utfordrende, og kvinner og jenter er særlig sårbare.

FNs høykommissær for flykninger sa at mer må gjøres for å bekjempe seksualisert og kjønnsbasert vold, forebygge barneekteskap og iverksette tiltak for å støtte ofre for overgrep. Jenter og kvinner må involveres mer i beslutningsprosesser og utforming av tiltak. Flere sa at dårlig utdanningstilbud i flyktningleirene er en stor utfordring.

Norge viste til sin humanitære støtte til ofrene for krisen og understreket at kjønnsperspektivet må være en integrert del av all humanitær innsats. Et viktig innsatsområde er økt innsats mot seksualisert og kjønnsbasert vold, i tråd med prioriteringene i den nye strategien for norsk humanitær politikk.

Sveits og Afghanistan ledet et godt besøkt møte som hadde til hensikt å styrke helsedekning og tilgang under kriser. Målet er å styrke alles rett til hjelp, og at ingen grupper blir utelatt. Lederen i Den internasjonale Røde Kors-komiteen, Peter Maurer, understreket at verden må gjøre mer for å beskytte befolkningen i krisesituasjoner. Det er ikke viktig om det er snakk om nødhjelp eller langsiktig bistand når det er spørsmål om liv eller død.

Nederlands utenriksminister Sigrid Kaag sa at Sikkerhetsrådet må sette temaet på sin agenda.

Det har det siste året vært avdekket en rekke saker knyttet til seksuell utnytting, overgrep og trakassering begått av ansatte i bistandssektoren. FNs nødhjelpssjef Mark Lowcock og den britiske utviklingsministeren inviterte til et møte for å drøfte forebygging og bekjempelse av problemet.

FN styrker nå sitt arbeid på dette feltet gjennom økt koordinering, bevisstgjøring og opplæring, bedre etterforskningskapasitet og sanksjoner. Storbritannia sa at de inviterer til et høynivåmøte om seksuell utnytting, overgrep og trakassering i bistandssektoren senere i høst. Det norske innlegget la vekt på hvilke forventninger og krav vi har til organisasjoner som mottar norsk støtte. 

Statssekretær Jens Frølich Holte er med og tar grep for flyktningers utdanning. Foto: Camilla Helgø Fossberg, UD
Statssekretær Jens Frølich Holte er med og tar grep for flyktningers utdanning. Foto: Camilla Helgø Fossberg, UD

Statssekretær Frølich Holte representerte Norge på møte som skal mobilisere støtte til utdanning for flyktninger. Utdanning er et viktig område av norsk humanitær innsats. Statssekretæren trakk frem Norges innsats for erklæringen om trygge skoler, som nå er signert av 81 land.

Den internasjonale humanitærretten bestemmer reglene som partene i en konflikt er pålagt å følge, og formålet med disse reglene er å sikre at sivilbefolkningen blir beskyttet mot vold og overgrep i krig og konflikt. Statssekretær Halvorsen deltok på et møte om humanitær beskyttelse, og understreket at arbeidet med å styrke beskyttelsen av sivile i konflikt og sikre respekt for krigens regler er høyt prioritert av Norge.

De siste årene har stadig flere hjelpearbeidere blitt drept, helseinstitusjoner og skoler har i økende omfang blitt utsatt for målrettede angrep og svært mange sivile har blitt skadet og drept i pågående konflikter. Det er mange årsaker til dette, blant annet en kraftig økning i væpnede grupper som ikke er kjent med, eller ønsker å følge, reglene som gjelder. Til tross for stadige overgrep mot sivile og grove brudd på humanitærretten i dagens konflikter, må arbeidet med å styrke etterlevelsen av reglene fortsette.

Til toppen