FNs høynivåuke: Rapport fra dag 5

New York, tirsdag 29. september 2015

Statsminister Erna Solberg deltok på et toppmøte om forebygging av voldelig ekstremisme og bekjempelse av Isil. Toppmøtet kom i stand etter initiativ fra USA.

Hovedsaker:

  • Stats- og regjeringssjefer fra over 100 land, samt en rekke representanter fra internasjonale organisasjoner og sivilt samfunn diskuterte hvordan man i fellesskap skal møte utfordringene fra alle typer voldelig ekstremisme, og særlig hvordan det internasjonale samfunnet kan bidra til å bekjempe Isil.
  • Statsministeren var sammen med president Barack Obama og FNs generalsekretær Ban Ki-moon en av fem hovedinnledere på toppmøtet.
  • I sitt innlegg la statsministeren vekt på at verdenssamfunnet må stå samlet for å møte og bekjempe ekstremismen, og at dette best kan oppnås gjennom å mobilisere det sivile samfunnet, unge mennesker, kvinner og lokalsamfunn i et felles løft med regjeringer og det internasjonale fellesskapet.
  • Generaldebatten fortsetter gjennom hele uken. Viktigheten av bærekraftsmålene og behovet for å komme frem til en klimaavtale i Paris i desember avtegner seg som samlende temaer, mens landene skiller leir i synet på hvordan man skal forholde seg til dagens konflikter.
  • Også under høynivåukens femte dag deltok den norske delegasjonen i en rekke møter og bilaterale samtaler om varierte temaer som Prøvestansavtalen, menneskerettigheter, klima, utdanning, Syria, Sør-Sudan og Myanmar.

 

Statsminister Erna Solberg sammen med Barack Obama og generalsekretær Ban Ki-moon på møtet om Isil og voldelig esktremisme. Foto: Geir O. Pedersen, FN-delegasjonen
Statsminister Erna Solberg sammen med Barack Obama og generalsekretær Ban Ki-moon på møtet om Isil og voldelig esktremisme. Foto: Geir O. Pedersen, FN-delegasjonen

Toppmøte om Isil og voldelig ekstremisme

Statsministeren deltok på et toppmøte om forebygging av voldelig ekstremisme og bekjempelse av Isil. Toppmøtet kom i stand etter initiativ fra USA. Stats- og regjeringssjefer fra over 100 land, samt en rekke representanter fra internasjonale organisasjoner og sivilt samfunn diskuterte hvordan man i fellesskap skal møte utfordringene fra alle typer voldelig ekstremisme, og særlig hvordan det internasjonale samfunnet kan bidra til å bekjempe Isil. Statsministeren var sammen med president Obama og FNs generalsekretær Ban Ki-Moon en av fem hovedinnledere.

I sitt innlegg la Solberg vekt på at verdenssamfunnet må stå samlet for å møte og bekjempe all ekstremisme, og at dette best kan oppnås gjennom å mobilisere det sivile samfunnet, unge mennesker, kvinner og lokalsamfunn i et felles løft med regjeringer og det internasjonale fellesskapet. Norge arrangerte i juni en forberedende konferanse foran toppmøtet i New York hvor vi samlet europeiske land. Norge er med i kjernegruppen i anti-Isil koalisjonen og bidrar langs alle fem spor i koalisjonens innsats: militært, stabilisering i Irak, tiltak mot fremmedkrigere, Isils finansiering og propaganda. I tillegg er Norge en betydelig humanitær bidragsyter til Syria og Irak.

President Obama understreket at kampen mot Isil og andre voldelige ekstremistiske grupper ville bli vanskelig og langvarig. Han viste til at en tredjedel av områdene Isil hadde kontrollert i Irak nå var tatt tilbake av den irakiske regjeringen. President Obama var videre opptatt av at man ikke bare måtte bekjempe de ekstremistiske nettverkene, men også ideologiene som ligger bak. Obama var opptatt av at man gjorde noe med politiske og økonomiske forhold som kunne gi voldelige ekstremister en grobunn, og sa at det beste forsvar var mer demokrati, menneskerettigheter og respekt for rettsstatens prinsipper.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon advarte mot en ensidig sikkerhetspolitisk tilnærming mot Isil og andre voldelige ekstremistiske grupper. Han understreket behovet for en helhetlig tilnærming med et bredt sett av virkemidler. FNs globale anti-terrorstrategi og sikkerhetsrådsresolusjon 2178 (2014) gir disse redskapene. For å ytterligere styrke FNs arbeid mot voldelig ekstremisme vil Generalsekretæren lansere en ny handlingsplan tidlig 2016. Planen vi i større grad enn tidligere vektlegge forebygging.

Se innslag om møtet:

Lanseringen av initiativet "Sterke byer" (Strong Cities) fant sted i etterkant av gårsdagens toppmøte om kampen mot voldelig terrorisme. New Yorks borgermester Bill de Blasio innledet. Suksessfaktoren til New York er diversitet og åpenhet, som gir grobunn for dynamisk og positiv utvikling i arbeidet mot radikalisering og ekstremisme. Respekt for menneskerettigheter og liberale verdier er prinsipper som gir grunnlaget for å bekjempe intoleranse og voldelig ekstremisme, sa de Blasio. Et partnerskap tuftet på lokalkunnskap og ulike erfaringer er avgjørende for å lykkes. Derfor er Strong Cities så viktig. Oslo og byrådsleder Stian Berge Røsland var vertskap for initiativets første styringsgruppemøte.

Generaldebatten

Mange talere delte sine refleksjoner over hva FN har betydd og oppnådd de siste 70 år, samt hva som gjenstår av utfordringer. Flere land trakk frem behovet for reform av FN, særlig sammensetningen av Sikkerhetsrådet. Behovet for reform av FNs fredsoperasjoner, og rapporten til Ramos Horta-panelet med reformforslag, ble omtalt av flere land. Mange trakk også frem viktigheten av forebygging og behovet for politiske løsninger i tillegg til mer effektive fredsbevarende styrker. Klima var ellers et tema «alle» omtalte både med bekymring, men også forventning frem mot Paris-møtet. Viktigheten av enighet om bærekraftsmålene ble understreket av flere, samtidig som man fremhevet fred og stabilitet som grunnleggende for at man skal lykkes.

EU-president Donald Tusk viste til Russlands brudd på FN-pakten og folkeretten gjennom å annektere Krim og intervenere i Øst-Ukraina. Tusk tok også opp internasjonal terrorisme, flyktningtragedien, klimautfordringene og fattigdom. Han understreket at Europas verdier ligger fast og at man i disse spørsmålene kan stole på Europa. I denne sammenhengen ble det vist til at Europa er målet for flyktningene, ikke bare fordi Europa er rikt, men vel så mye på grunn av de grunnleggende verdiene Europa er bygget på (ytringsfrihet, religionsfrihet, toleranse, åpenhet, demokrati etc.). Også Finland og Romania var opptatt av migrasjonsutfordringen Europa står overfor, og ønsket å finne mer effektive måter å hjelpe på samtidig som man må takle hovedproblemet; nemlig konflikten i Syria.

Den ukrainske presidenten holdt et følelsesladet innlegg hvor han gikk i rette med Russlands annektering av Krim og Donbass, og hvor han konkluderte med at det ikke finnes tvil om at Russland fører en aggressiv krig mot hans land. Han viste til at Russlands adferd skjer på tross av den nære historien de to landene deler, hvor Russland i lang tid var garantien for fred og stabilitet, og konstaterte retorisk at dette landet til overmål er medlem av Sikkerhetsrådet som har som oppgave å opprettholde fred og sikkerhet i verden.

Venezuelas president Maduro brukte mye tid på antikolonialisme og behovet for en multipolar verden. Han hyllet Putin som en av de viktigste lederne i verden i dag. Maduro ga knallhard kritikk av Vesten og dens kolonialisme som fortsetter i dag. I denne sammenhengen viste han til de fire krigene som Vesten har stått bak, og som alle har feilet: Afghanistan, Irak, Libya og Syria. Det retoriske spørsmålet var: Har folkene i disse landene fått det bedre etter at Vesten intervenerte?

Columbias president strålte da han kunngjorde at verden snart har en krig mindre å bekymre seg for, idet han viste til at de var helt i sluttfasen av forhandlingene med Farc om en endelig fredsavtale. Senest 22. mars 2016 skal avtalen være signert og innen 60 dager etter dette skal Farc ha langt ned sine våpen for godt. Han takket det internasjonale samfunn for hjelpen i denne prosessen, og understreket betydningen av den muligheten landet nå får til bedre å håndtere andre utfordringer som klima, narkotika og fattigdom.

Konferanse om prøvestansavtalen (Comprehensive Nuclear-Test Ban Treaty)

Prøvestansavtalen (CTBT) ble fremforhandlet i 1996, men har ennå ikke trådt i kraft. Grunnen er at alle land som vil kunne ha kapasitet til å fremstille kjernevåpen, må ratifisere avtalen. USA, Kina, Egypt, India, Iran, Israel, Nord-Korea og Pakistan har ikke ratifisert. India, Pakistan og Nord-Korea har heller ikke signert. Norge ratifiserte CTBT i 1999. Hvert annet år avholdes en såkalt Artikkel XIV-konferanse om ikrafttreden av CTBT for å legge internasjonalt press på statene som ennå ikke har ratifisert avtalen, til å gjøre det. Årets konferanse var den 9. i rekken. Konferansen ble åpnet av Ungarns utenriksminister István Szíjártó på vegne av det ungarske formannskapet.

CTBT har nesten oppnådd universell enighet, så presset på de åtte resterende må opprettholdes, sa Szíjártó da han åpnet konferansen. Generalsekretær Ban Ki-Moon la vekt på at det haster å ratifisere slik at avtalen nå kan settes i kraft. Det vil være et viktig steg på veien til realisere visjonen om en verden uten kjernevåpen. Det handler om å vise lederskap, sa generalsekretæren.

Statssekretær Tone Skogen holdt det norske innlegget. Hun tok utgangspunkt i at det snart er 20 år siden avtalen ble vedtatt, og at det derfor er svært viktig at alt nå settes inn på at de resterende landene signerer og ratisiferer avtalen. Hun la blant annet vekt på at avtalen om Irans atomprogram og det viktige arbeidet som gjøres gjennom Nuclear Security Summit-prosessen er viktige parametere som nå er med på å gi nedrustnings- og ikkespredningsarbeidet retning og håp, til tross for at man ikke lyktes å nå enighet under NPTs tilsynskonferanse tidligere i år. Indonesia understreket i sitt innlegg at man også har levert en rekke konkrete prosjekter i løpet av den siste toårsperioden. Japan og Kasakhstan overtok formannskapet.

 

Statssekretær Tone Skogen holder Norges innlegg under møtet om Prøvestansavtalen. Foto: Atle K. Midttun, UD
Statssekretær Tone Skogen holder Norges innlegg under møtet om Prøvestansavtalen. Foto: Atle K. Midttun, UD

Sør-Sudan

Generalsekretær Ban Ki-moon innledet høynivåmøtet om Sør-Sudan med å vektlegge at partene nå forventes å respektere våpenhvilen, gjennomføre fredsavtalens bestemmelser, sikre uhindret humanitær tilgang og starte en forsoningsprosess. Det var bred tilslutning om disse budskapene, og at partene nå sitter med det hele og fulle ansvar for å gjennomføre avtalen etter dens bokstav, noe Etiopias statsminister Hailemariam Dessalegn vektla.

Gjennomføres ikke fredsavtalen, må partene ta konsekvensene av dette, var budskapet fra mange av deltakerne, men spørsmålet om sanksjoner bekreftet også uenighet blant medlemmene i Sikkerhetsrådet om sanksjoner og våpenembargo.

Utenriksminister Børge Brende holdt et vel mottatt innlegg som balanserte mellom forventninger og insentiver og han var den som klarest ga uttrykk for at gjennomføringen av fredsavtalen krever en inklusiv prosess der den interne opposisjonen, kvinner og sivilt samfunn også må ha en fremtredende rolle.

President Salva Kiir og opprørslederen Riek Machars reservasjoner mot fredsavtalen vant liten gjenklang under høynivåmøtet. Det var enighet om fortsatt behov for omfattende humanitær bistand og økonomisk støtte til overgangsperioden.

Syria

Utenriksministeren deltok også i et ministermøte om Syria-krisen, med tittelen; «Rethinking the international response to the biggest crises of our times - how to respond better to growing needs". Jordan og EU var vertskap. En rekke ministre og FN-ledere holdt innlegg. Behovet for en politisk løsning på konflikten og økt humanitær og utviklingsbistand ble vektlagt. Brende holdt innlegg under sesjonen om utdanning, og la vekt på viktigheten av å prioritere utdanning tidlig i kriseresponsen, i tillegg til husly, mat og vann. Han oppfordret til økt støtte, inkludert til utdanning- og viste til økte norske bidrag og at 20 prosent av Norges støtte til Syria-krisen går til utdanning. Behovet for bedre løsninger for støtte til mellominntektsland med stor flyktningebefolkning var også sentralt tema. FNs nødhjelpskoordiNator Stephen O'Brien viste bl.a. til utfordringene med humanitær tilgang og hvor hardt helsetjenestene er rammet av krigen.

 

Utenriksminister Børge Brende taler i et møte om syriske flyktninger med fokus på utdanning. Foto: Iselin Hebbert Larsen, FN-delegasjonen
Utenriksminister Børge Brende taler i et møte om syriske flyktninger med fokus på utdanning. Foto: Iselin Hebbert Larsen, FN-delegasjonen

Myanmar

FNs generalsekretær Ban Ki-moon var vertskap for et møte i partnerskapsgruppen for Myanmar, der land som er støttespillere for fred og demokratisering i Myanmar deltok. Både generalsekretæren, utenriksminister Brende og andre lovet fortsatt støtte til landets freds- og demokratiseringsprosess, og pekte samtidig på de viktigste utfordringer Myanmar nå står overfor. For det første, den forverrede humanitære situasjonen i Rakhine etter flommen i sommer. For det andre, betydningen av et åpent og rettferdig valg i november. For det tredje, myndighetenes håndtering av religiøse og etniske konflikter og skillelinjer og voksende fundamentalisme. Og sist, men ikke minst, fortsatt oppfølging og fremdrift i fredsprosessen etter signering av den nasjonale våpenhvileavtalen og når ny regjering kommer på plass.

Myanmar kunne annonsere at de i går tiltrådte FN-protokollen om barns rettigheter i væpnet konflikt.

Klima og skog

Tirsdag ble Central African Forest Initiative (Cafi) lansert i New York. Initiativet vil støtte nasjonale investeringsplaner for redusert avskoging. Regnskogen i Sentral-Afrika er verdens nest største, tilsvarende bortimot seks ganger Norges landareal. Over 60 prosent av regnskogen ligger i Den demokratiske republikken Kongo. Resten fordeler seg på Gabon, Republikken Kongo, Kamerun, Den sentralafrikanske republikken og Ekvatorial-Guinea. Avskogingen er økende, og med stor befolkningsvekst, stort jordbrukspotensiale og en rekke investorer som vurderer å satse i regionen, haster det med tiltak mot avskoging. I tillegg til skoglandene deltok Brasil og giverlandene Norge, EU, Frankrike, Tyskland og Storbritannia i lanseringen. Klima- og miljøminister Sundtoft kunngjorde at Norge vil støtte Cafi med inntil 400 millioner kroner årlig fram til 2020. 

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft i samtale med sjefen for FNs klimakonvensjon Karen Figueres. Foto: Daniel Gimenez, FN-delegasjonen
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft i samtale med sjefen for FNs klimakonvensjon Karen Figueres. Foto: Daniel Gimenez, FN-delegasjonen

Norge var med på lansering av ny allianse for elektriske biler. Politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet (KLD), Jens Frølich Holte, deltok på lanseringen av International Zero Emission Vehicle Alliance (Izeva). Izeva er en internasjonal elbil-allianse for delstater og land med ambisiøs elbilpolitikk. California har tatt initiativ til å starte opp alliansen som har som mål å skape momentum i salget av ladbare biler.

Arrangement var i regi av Québec, som sammen med representanter fra California, Nederland og Norge signerte initiativet. På arrangementet ble det informert om at Izeva-alliansen vil bli løftet opp som et av tolv initiativer på temadagen om transport under klimatoppmøte i Paris i desember. Holte sa i sin tale på lanseringen at Norge har en aktiv politikk for å støtte salget av elektriske biler, og at elektrisk biler er et viktig bidrag i omlegging til et klimavennlig samfunn.

Menneskerettigheter

Det var flere sidearrangementer om menneskerettigheter. Danmarks utenrikminister inviterte til et møte om bekjempelse av tortur og initiativet for universell ratifikasjon av Torturkonvensjonen (CAT). Andre sentrale land i dette arbeidet er Marokko, som annonserte en regional konferanse om temaet i Marrakesh i desember, samt Ghana og Chile. USA meldte at de gjerne vil være med i vennegruppen og ønsker å spille en aktiv rolle. USA viste til egne erfaringer etter 9/11, og man hadde nå tydelig tatt avstand fra den praksis som hadde forekommet. Flere pekte på kampen mot terror og dagens internasjonale klima som et kompliserende bakteppe for arbeidet mot tortur.

Norge er medlem av vennegruppen og bekreftet vår sterke støtte til dette arbeidet. Vi minnet om torturforbudets absolutte karakter og at det var særlig viktig å stå fast på dette når menneskerettighetene var under press. Norge fikk for øvrig ros for innsatsen mot tortur i OSSE-sammenheng (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa), bl.a. beslutningen om å avholde et årlig møte om tortur i OSSE regi.

Høykommissæren for menneskerettigheter innledet et høynivåmøte om den globale innsatsen mot dødsstraff. Al Hussein påpekte at man ikke fikk rettferdighet for et tapt liv ved å ta et annet liv. Han argumenterte mot dødsstraff langs flere akser, også det at dødsstraff ikke virket preventivt og var en inhuman og primitiv avstraffelsesmetode.

Rwandas utenriksminister, som hadde mistet familiemedlemmer under folkemordet, høstet applaus for sin fortelling om hvordan Rwanda hadde besluttet å avskaffe dødsstraff for at befolkningen igjen skulle forstå at menneskelivet hadde verdi og for å kunne begynne på et nytt kapittel i historien. "Death cannot serve as an instrument of justice". Også familiemedlemmer av drapsofre fikk dele sine erfaringer og refleksjoner rundt dødsstraff. Felles var at ingen så det som et bidrag til rettferdighet eller hjelp i egen sorgprosess å forholde seg til mulig dødsstraff for gjerningsmannen. Det var heller en tilleggsbelastning.

Statssekretær Skogen holdt det norske innlegget som fastslo Norges prinsipielle holdning og høye prioritering av dette arbeidet. Norge skal være vert for Verdenskonferansen mot dødsstraff i Oslo i 2016, og vi ønsker bred deltagelse, også fra land som fortsatt benytter denne straffemetoden. Det har vært en positiv utvikling globalt, men nå må støtet settes inn for å fullføre arbeidet med avskaffelse.

Utdanning

Utenriksminister Brende deltok tirsdag på et frokostmøte arrangert av Global Business Coalition for Education om utdanning i krise og konflikt og innovative tilnærminger. Viseutenriksminister Tony Blinken fra State Department og Christos Stylianides fra EU-kommisjonen var til stede og holdt innlegg, i tillegg til ministre fra Libanon, Tyrkia, Jordan og Liberia.

Brende understreket i innlegget sitt de store behovene som økende flyktningestrømmer skaper og nødvendigheten av økt støtte til utdanning i krise og konflikt. Utdanning for barn er en viktig faktor når familier i vanskelige situasjoner beslutter å begi seg på flukt. Det internasjonale samfunn må gjøre mer for å unngå «lost generations». Her kan også privat sektor spille viktig rolle. Stylianides bekreftet EU-kommisjonens beslutning om økt støtte til utdanning i krise og konflikt, bl.a. oppfyllelse av fire-prosentmålet for utdanningstiltak innenfor humanitær bistand.

På arrangementet "The Power of an Educated Girl" i det kjente Apolloteateret i Harlem oppfordret Michelle Obama amerikanske jenter til å bry seg om både egen utdanning, og utdanning for de 62 millionene av jenter i utviklingsland som står uten skolegang. "Utdanning av jenter er nøkkelen hvis vi ønsker å utslette fattigdom," sa førstedamen. Den norske R&B-duoen Nico&Vinz åpnet dette arrangementet om jenters utdanning til stormende jubel fra over 1000 jenter fra videregående skoler i New York som var blant publikum. Tidligere australsk statsminister og nå leder for Global Partnership for Education (GPE) som Norge er stor bidragsyter til, skuespiller Charlize Theron og en studentdelegat fra Filippinene, deltok også i panelet. Skuespiller Sophia Bush var konferansier.

Møter mellom møtene

 

Europaminister Vidar Helgesen er i New York for å ha bilaterale samtaler med mottakerland av EØS-midler, her i samtale med Erik Solheim. Foto: Audun Hjort, FN-delegasjonen
Europaminister Vidar Helgesen er i New York for å ha bilaterale samtaler med mottakerland av EØS-midler, her i samtale med Erik Solheim. Foto: Audun Hjort, FN-delegasjonen

 

Tre gjenkjennelige nordmenn i New York: Statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Foto: Ragnhild H. Simenstad, FN-delegasjonen
Tre gjenkjennelige nordmenn i New York: Statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Foto: Ragnhild H. Simenstad, FN-delegasjonen

 

Ambassadør Geir O. Pedersen hilser på Barack Obama i forkant av møtet om Isil og voldelig ekstremisme. Foto: Kim Haughton, FN
Ambassadør Geir O. Pedersen hilser på Barack Obama i forkant av møtet om Isil og voldelig ekstremisme. Foto: Kim Haughton, FN