Europaparlamentet diskuterte ungarsk formannskap og medielov

Presentasjonen av det ungarske formannskapet og en debatt rundt den nye ungarske medieloven var blant hovedsakene på Europaparlamentets agenda under plenumssamlingen forrige uke. Ambassaderåd Inge Hausken Thygesen rapporterer fra Strasbourg.

Den ungarske statsministeren Viktor Orbán presenterte 19. januar programmet til det ungarske formannskapet for Europaparlamentet i Strasbourg. Debatten ble i høy grad ble preget av den kritikken som er blitt reist mot den nylig vedtatte ungarske medieloven og situasjonen for presse- og ytringsfrihet i Ungarn. Orbán forsøkte ikke uventet å holde fokus på det ungarske formannskapsprogrammet, med hovedvekt på de utfordringene EU står overfor på det økonomiske området. Han kom imidlertid med en klar advarsel om at man ikke må blande formannskapet med spørsmål om ungarsk innenrikspolitikk.

De umiddelbare reaksjonene i parlamentet var ikke uventet ganske delt. Mens høyresiden ønsket å avvente resultatet fra Kommisjonens undersøkelser, var partiene på venstresiden (inkludert de liberale) mer skeptiske til det man mente var en uheldig lov som strider mot europeiske verdier og grunnprinsipper. Det var tydelig at denne kritikken gikk inn på den ungarske statsministeren, som under sitt avsluttende innlegg kom med til dels kraftige utfall mot lederne for henholdsvis sosialistene (Martin Schulz) og de grønne (Daniel Cohn-Bendit), som han blant annet beskyldte for å ha fornærmet hele det ungarske folk. Debatten ble slik sett avsluttet i en opphisset og kaotisk atmosfære, og det vil bli spennende å se hvorvidt dette vil ha konsekvenser for det videre samarbeid mellom det ungarske formannskapet og viktige grupperinger i parlamentet.

Andre viktige saker:

· Tunisia: Sesjonen ble innledet med en kort debatt om situasjonen i Tunisia. Europaparlamentets president Jerzy Buzek uttrykte støtte til demontrasjonene og medfølelse med ofrene og deres etterlatte. Han tilbød også parlamentets støtte og assistanse i forbindelse med arrangering av nyvalg. For øvrig ble det fra flere hold påpekt at man både fra EUs side (gjennom naboskapspolitikken) og fra en rekke medlemsland inntil nylig har pleid gode kontakter med president Ben Ali, og at den såkalte Barcelona-prosessen med dette viser sine klare begrensinger.

· Gjennomgang av utfallet av det belgiske formannskapet: Statsminister Leterme og resten av mannskapet bak det belgiske formannskapet fikk stort sett bare skryt for måten de har håndtert sitt formannskap på, på tross av en vanskelig politisk situasjon på hjemmebane. Blant konkrete resultater ble det særlig vist til avtalen om budsjettet for 2011 og beslutningen om opprettelsen av et europeisk patent. Lederen for den liberale gruppen, Guy Verhofstadt (også fra Belgia), spøkte i halvt alvor med at suksessen kunne skyldes at man  fra belgisk side hadde operert med et forretningsministerium, som fullt og helt kunne fokusere på europeiske spørsmål, og han mente at dette også kunne gi inspirasjon til kommende formannskap

· Vedtak om direktiv om pasientrettigheter: Parlamentet stemte med stort flertall for å vedta en avtale med Rådet om et nytt direktiv for rettigheter for grenseoverskridende pasientbehandling. Parlamentet og Rådet kom her til enighet i andre gangs behandling av saken.

· Debett med blant annet rådspresident Herman van Rumpuy om utfallet av Det europeiske råd 16. og 17. desember, og om planene for bedre økonomisk styring (”economic governance”): Debatten brakte ikke noen vesentlig nye momenter i forhold til det som har vært kjent tidligere, men det kan være verdt å merke seg at både Van Rompuy og kommisjonspresident Barroso ga uttrykk for at det vil kunne bli nødvendig å gå vesentlig lenger i retning av en reell ”økonomisk union” innenfor eurosonen enn det tilfellet er i dag. Behovet for tøffe og gjennomgripende reformer (blant annet av pensjonssystem og arbeidsmarked) i flere medlemsland ble også understreket.

· Hviterussland: Parlamentet vedtok en resolusjon som sterkt fordømmer gjennomføringen av valget i desember, og de arrestasjoner som har funnet sted i etterkant av dette. Det ble tatt til orde for vidtrekkende sanksjoner mot den poltiske ledelsen i landet, samtidig som man ba om økt støtte til opposisjonen og det sivile samfunn i landet.

· Vedtakelse av rapport om EUs nordområdepolitikk: Rapporten, som ble vedtatt med stort flertall, er på de fleste punkter i samsvar med norske interesser.

Europaparlamentets neste plenumssesjon finner sted i Brussel 2. og 3. februar, mens neste sesjon i Strasbourg finner sted i tidsrommet 14.-17. februar. Delegasjonen vil dekke disse på vanlig måte.