Åpningsinnlegg på Ungt lederskapskonferansen – «Yrkesdrevet utvikling»

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

Takk til Fredskorpset for invitasjonen til å åpne årets Ungt Lederskapskonferanse. Det er gøy å se at så mange har valgt å komme hit i dag for å diskutere et så viktig og aktuelt tema som «yrkesdrevet utvikling».

I fjor vedtok FN nye bærekraftsmål. Disse setter kursen for den globale utviklingsagendaen frem mot 2030.

De nye målene skiller ikke mellom utviklingsland og utviklede land, men de skal gjelde for alle land og i alle land. Også Norge skal videreutvikle seg i samsvar med bærekraftsmålene.

Bærekraftsmålene ber oss legge til rette for partnerskap. Næringslivets deltagelse i dette arbeidet er viktig. Vi er også avhengige av gode partnerskap med det sivile samfunn.

Derfor er Fredskorpset så viktig for oss. Fredskorpsets modell med gjensidige partnerskap mellom organisasjoner og virksomheter på tvers av sektorer og landegrenser er svært relevant for å bidra til bærekraftsmålene.

Innen 2030 skal alle kvinner og menn kunne lese og skrive. Langt flere ungdom og voksne enn i dag skal ha tilegnet seg ferdigheter som gjør dem i stand til å skaffe seg arbeid eller skape egne arbeidsplasser.

For å kunne oppnå disse målene er det avgjørende med partnerskap og læring på tvers av landegrenser.

Bærekraftsmål nummer fire handler om at alle skal ha tilgang på inkluderende utdanning av høy kvalitet. Alle skal ha muligheten til livslang læring. Kunnskap og ferdigheter gir unge mennesker personlig vekst og økt selvtillit.

Samtidig er kunnskap også avgjørende for å oppnå andre mål. Bedret utdanning for jenter og kvinner styrker deres samfunns­deltagelse, øker likestilling, reduserer fattigdom, fremmer folkehelsen og en fredeligere utvikling.

For å kunne høste fruktene av et godt utdanningssystem, er det også avgjørende at utdanningen møter samfunnets behov. Vi må ikke bare sørge for at ungdom tilegner seg kunnskap. Kunnskapen må være relevant for å drive utviklingen i den retningen samfunnet trenger.

Høy arbeidsledighet blant unge mennesker er en stor utfordring verden over. Utdanningen må derfor også bidra til at unge mennesker finner meningsfullt arbeid.

Ifølge Verdensbanken er det behov for 40 millioner nye arbeids­plasser årlig over de neste 15 årene. Det største behovet ser vi i Afrika og Asia. Ungdomsledighet er særlig et stort problem i mange utviklingsland, og en viktig årsak til ustabilitet og migrasjon.

La meg gi et eksempel: 60 prosent av Afrikas befolkning er under 25 år. Det ligger et enormt vekstpotensial i en slik ung og arbeidsfør befolkning.

Samtidig kan det være en tikkende bombe – om ikke jobbskaping blir satt tydeligere på sakskartet.

Ungt entreprenørskap og yrkesrettet utdanning er derfor utrolig viktig for å få unge mennesker ut i anstendig arbeid. Dette kan igjen bidra til å redusere faren for radikalisering og kriminalitet.

Økt handel og investeringer i land i Sør er viktige mål i vår utviklingspolitikk. Utviklingsland har behov for lokale arbeids­plasser og næringslivet har behov for kvalifisert arbeidskraft.

Norsk næringsliv kan bidra i denne dugnaden, gjennom å øke sin virksomhet i utviklingsland, og satse på de raskt voksende markedene i Afrika og Asia.

Norske myndigheter skal gjøre det vi kan for å støtte opp om slike initiativer og ønsker en god dialog for å kunne bistå på mest effektivt vis.

Regjeringen vil opprette et nytt søknadsbasert tilskuddsprogram for yrkesopplæring som skal gi ungdom i utviklingsland kvalifikasjoner som er etterspurt i næringslivet.

Programmet vil tilrettelegge for strategiske partnerskap mellom lokale myndigheter, utdannings­institusjoner, næringslivet og norske myndigheter.

Fra 2017 setter regjeringen av inntil 500 millioner kroner over en periode på fem år til dette programmet.

Programmet er del av en større satsing på yrkesfaglig opplæring. Satsningen inkluderer blant annet samarbeid med Storbritannia, Tyskland, Verdensbanken, Afrikabanken, ILO og representanter for det sivile samfunn.

Fredskorpset støtter utveksling av unge mennesker. De kommer fra organisasjoner og virksomheter som i gjensidige partnerskap ønsker å styrke hverandre og lære av hverandres erfaringer.

Med utvekslingen får organisasjonene ny kunnskap og nye impulser. Samtidig får fredskorpserne nye ferdigheter, erfaringer og perspektiver gjennom å arbeide i et annet land. Gjensidig læring ligger til grunn for hele Fredskorpsets virke.

I dag vil vi se flere eksempler på hvordan utveksling bidrar til å finne løsninger for å nå Bærekraft­smålene.

Vi får blant annet høre om hvordan en fredskorps­utveksling av yrkesfag­lærere mellom Flora Videregående skole og Nkhotakhota Youth Organisation i Malawi har ført til et solenergiselskap med nærmere 20 ansatte i Malawi.

Dette har bidratt til at 1500 mennesker har fått tilgang til elektrisitet – så langt.

Dette eksempelet alene forteller oss at utveksling som metode kan bidra til utvikling.

Når mennesker fra ulike land møtes og lærer hverandre å kjenne, blir oppfatninger og tradisjoner utsatt for positiv kritikk og diskusjon. Da oppstår både nye ideer og vennskap som kan vare livet ut.

Jeg håper flere skoler, bedrifter og organisasjoner i Norge får øynene opp for de mulighetene som ligger i utveksling. Både for å bidra til utvikling i andre land, men også for å bidra til å utvikle samfunnet vi lever i her i Norge.

Et sterkt og aktivt sivilsamfunn er en forutsetning for utvikling. Sivilsamfunnet – med rettighets­organisasjoner, religiøse organisasjoner, miljø- og fagbevegelse – er pådrivere for økt åpenhet og demokratisering.

Sivilt samfunn er en arena hvor borgere alene eller sammen med andre, kan fremme samfunns­interesser så vel som egne behov og rettigheter.

Fredskorpset tar utgangspunkt i at når individer utvikles og styrkes, gjennom økt erfaring og kunnskap, vil de også virke som endrings­agenter i sine lokalsamfunn.

Avslutningsvis vil jeg igjen takke for at så mange av dere har valgt å legge ettermiddagen hit.

Jeg håper dagen fører til ny kunnskap, til gode og konstruktive diskusjoner - og til mange nye ideer.

Lykke til!