Unios tariffkonferanse 2014

Tale av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner på Unios tariffkonferanse 2014.

Manus, med forbehold om endringer under fremføring.

Kjære alle sammen, takk for invitasjonen.

Dere har invitert meg til å snakke om tradisjon og fornyelse i offentlig sektor, med vekt på kompetanse som virkemiddel, og det gjør jeg gjerne.

Mot slutten av denne uken har vår regjering vært i arbeid i 100 dager. Vi har kommet godt i gang med å gjennomføre det vi sa at vi skulle gjøre.

- Kunnskap i skolen
- Pasientenes helsevesen
- Bygge vei og kollektivtransport raskere
- Modernisere offentlig sektor

Vi har satt høye mål og tydelige ambisjoner. Vi vet at gode resultater skapes i samarbeid med ansatte og organisasjonene. Jeg tror ikke vi blir enige om alt, men jeg håper på samarbeid der vi er enige og der vi kan bli enige.

Det er viktig med et godt og tillitsfullt samarbeid med tillitsvalgte.

Vi skal lytte til alle arbeidstakerorganisasjonene og behandle alle likt. Jeg har hatt gode møter med mange organisasjoner – alle de sentrale, hovedsammenslutningene og flere til.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fått et viktig ansvar for å utvikle offentlig sektor.

Mitt utgangspunkt: Norsk forvaltning fungerer bra på mange områder.

Minner om hva The Economist skrev i sin omtale av de nordiske velferdsstatene i februar i fjor:
- De er ikke populære fordi de er store, men fordi de virker.
Det er blant annet på grunn av den innsatsen dere gjør. Jeg har selv erfart et profesjonelt og dyktig embetsverk.

Godt utgangspunktet, men på flere områder må vi bli bedre:
- Økt gjennomføringskraft
- Mer trykk på resultater
- Mer innovasjon i offentlig sektor.

Det handler om å gjøre forvaltningen og offentlig sektor bedre i stand til å møte de utfordringene som venter.

Når samfunnet endrer seg må forvaltningen endre seg.
Vi skal ikke forandre bare for å forandre.
Vi skal forandre det som ikke er godt nok.

Da må vi utfordre noen av dagens løsninger.
Vi skal ikke bruke bakspeilet som styringsverktøy.
Vi skal se fremover og sette viktige spørsmål på dagsorden.

*

Jeg regner med at dere har lest regjeringserklæringen fra Sundvolden. Selv om jeg er inhabil, et godt politisk dokument – også for denne forsamlingen.
Jeg verken tror eller forventer at dere er enige i alt, men håper dere ser at det på noen områder er behov for ny kurs.

Et av de viktigste begrepene i erklæringen er tillit.
Et ord som både sier at vi har tro på hverandre og forventninger til hverandre

Vi ønsker å skape større handlingsrom for enkeltmennesker, familier, organisasjoner, offentlige og private virksomheter. Vi vil skape et samfunn som skapes og utvikles nedenfra – med mindre styring og kontroll ovenfra.

Erna pleier å si at regjeringen skal ha et generasjonsperspektiv. Ikke fordi jeg tror regjeringen blir sittende i en generasjon, men politikken skal være langsiktig. Alt kan ikke måles i vekst neste kvartal eller budsjettvekst på kapittel og post neste år. Vi må tenke og handle langsiktig for å skape bærekraft.

I erklæringen listes det opp åtte satsingsområder for regjeringen.

 Jeg vil særlig snakke om
- Kunnskapssatsingen.

Kunnskap gir barn en sjanse til å oppfylle drømmene sine.
Kunnskap gir mulighet for arbeid, trygghet, selvstendighet og frihet.
Kunnskap gir oss mulighet for å skape og trygge arbeidsplasser.

Kunnskap gir oss det viktigste verktøyet vi trenger for å gi gode offentlige tjenester, enten det er i helsetjenesten eller i skatteetaten.

Mye bra i norsk skole, men må ha høyere ambisjoner. Dernest må vi lykkes bedre i å løfte de som er i ferd med å falle utenfor eller falle fra.
Vi satser på læreren – og god ledelse i skolen. Ingenting betyr mer for elevenes læring. Læreryrket må bli så attraktivt at de beste ungdommene søker seg dit.

Vi satser stort på forskning, gjennom både offentlig og privat sektor.
Vi vil gjennomføre et yrkesfagsløft. Vi kommer til å trenge mer fagutdannet arbeidskraft. Yrkesfagene må styrkes på egne premisser, og innsatsen mot frafall forsterkes.
Vi vil sette mer ambisiøse mål for inntak av lærlinger i offentlige virksomheter.

Det er opprettet et opplæringskontor for å støtte statlige virksomheter i arbeidet med å rekruttere læreplasser. Sammen med KD vil KMD utvikle en strategi for å øke antallet læreplasser i staten.

Dere har selvsagt registrert at vi har slått sammen Kommunal- og regionaldepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og innlemmet planavdelingen fra Miljøverndepartementet.
Slik kan vi se utfordringene i sammenheng, øke gjennomføringskraften.

Sammenslåingen har skjedd raskt. På noen få uker har vi fått på plass et nytt, stort og viktig departement. Arbeidsinnsats og omstillingsvilje har imponert og inspirert.

*

Fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor er et stort prosjekt med mange små tiltak. Det handler ikke om at ansatte skal løpe raskere, men at vi skal jobbe smartere.

- Ansatte skal bruke mindre tid på unødvendige rapporter og møter, og mer tid på å løse viktige oppgaver.
- Brukerne, folk og næringsliv, skal få raskere og bedre hjelp – enten det er i møte med plan og bygningsetaten, NAV eller omsorgssektoren.

I tillegg til en kommunereform som sikrer gode tjenester og et godt lokaldemokrati, skal vi arbeide for en enklere hverdag for den enkelte innbygger, for gründere og for næringsliv.

Jeg er opptatt av endringsledelse. Da må vi være tydelig på hvilke verdier som er viktige og så må vi følge opp i praksis.
Mer tillit, mindre detaljstyring skjer ikke gjennom ett vedtak. Vi skaper heller ikke en enklere hverdag for folk flest fra den ene dagen til den andre.

Tidligere Høyre-leder Rolf Presthus hadde en plakat på sitt kontor hvor det stod ”Blir det flere Høyre-velgere av dette?”

Det forventer jeg ikke at dere har, men jeg forventer at de som jobber i offentlig forvaltning og offentlig sektor hele tiden tenker igjennom:
”Bidrar jeg til å skape en enklere hverdag – for dem vi er til for.”

Helse- og omsorgsministeren har halvert rapporteringskravene fra helseforetakene.
Håper det vil merkes i arbeidshverdagen.

Vet at mange av dere synes det i arbeidshverdagen blir for mye rapportering og for lite tid til oppgaveløsning.

Derfor må vi fjerne tidstyvene. Hvor er tidstyvene i arbeidshverdagen deres? Hva kan vi gjøre for at dere skal få mer tid og rom til å gjøre det dere egentlig kan og skal jobbe med? Og hva kan dere gjøre for finne disse tidstyvene?

Det er viktig at dere både som tillitsvalgte og arbeidstakere sier fra når tid og ressurser ikke går med til det som gir størst nytte. Derfor inviterer jeg Unio og de andre arbeidstakerorganisasjonene med på jakten.

*

For å sikre oss en resultatorientert forvaltning, er vi i gang med et arbeid for utvikling av forvaltningen.
Det er bred enighet om at noe må gjøres for å forbedre deler av måten vi arbeider på.
Bred politisk enighet er ofte bra. Men av og til kan enighet fortone seg som en mur av velvilje.
For denne regjeringen er det avgjørende å omsette enigheten til handling og endring.

Vi kjenner alle bakteppet.

En utvikling over tid, blant annet påpekt i rapporten fra 22.juli-kommisjonen.

Kritikken her særlig knyttet til
- mangel på gjennomføringskraft i forvaltning,
- for lite oppmerksomhet om resultatene,
- for dårlig samarbeid på tvers av sektorer og nivåer,
- ikke tilstrekkelig opptatt av effektivitet,
- ikke god nok bruk av teknologien.

Debatten etterpå styrket kommisjonens kritikk.
Tror dette er observasjoner og beskrivelser av mer allmenngyldig karakter, ikke bare knyttet til justis- og beredskapssektoren.

Vi er i gang:
- Forvaltningen skal bli mer opptatt av resultatene.
- Vi skal styrke vår gjennomføringsevne.
- Skal gjøre ved å rette oppmerksomhet mot ledelse i staten,
- styring av statlig virksomhet,
- samordning og samhandling på tvers og mer effektiv bruk av IKT.

Som medarbeidere og tillitsvalgte har dere selvsagt en viktig rolle i et slikt arbeid.

*

Norge kommer ofte ut blant de beste på internasjonale rangeringer. Stat og kommune leverer sentrale tjenester og velferd til befolkningen.
Samtidig er de viktige for vekst og utvikling i næringslivet. Et konkurransefortrinn for norsk næringsliv at vi har en offentlig sektor som gjør Norge til et godt land å bo og arbeide i. For å utnytte mulighetene og håndtere utfordringene må arbeidslivets parter samarbeide.

Regjeringen ønsker god dialog. En dialog som vil bidra til et mer fremtidsrettet og velfungerende arbeidsliv. Et arbeidsliv der høy sysselsetting vil være en hovedoppgave.
Men hvor vi må ta inn over oss at teknologi i stadig større grad legger premissene både for innholdet i og utformingen av arbeidet.

Da trenger vi for eksempel å spørre oss om vi har en hensiktsmessig aldersgrense, arbeidstider og arbeidsformer. Jeg vet at dette er noe som angår Unios medlemmer.
Er det fornuftig at mange opplever at de ”går ut på dato” når de runder et bestemt årstall – selv om de føler de har mer å gi?

Vi trenger mye arbeidskraft i tiden fremover. Vi trenger å beholde flere seniorer lenger i arbeidslivet.
Regjeringen har utnevnt to statssekretærer som er over 70 år, Hans Røsjorde og Astrid Nøkleby Heiberg. Deres kompetanse, erfaring og klokskap er en stor ressurs for oss.
Vi bør se på hvordan flere kan få glede og nytte av seniorenes bidrag i arbeidslivet fremover.

Tror vi er enige om at vi ønsker et arbeidsliv som både ivaretar medarbeiderne og brukernes behov.
- Som gjør staten til en attraktiv arbeidsgiver, og i stand til å konkurrere om kvalifisert og kompetent arbeidskraft.
- Som videreutvikler kompetansen medarbeiderne har.
- Og som bidrar til at statlige virksomheter oppnår gode resultater for brukerne gjennom modernisering.

Det offentlige som arbeidsgiver har mye godt å skilte med.

Medarbeiderundersøkelsen i staten, lagt fram i juni i fjor, viser at medarbeiderne er mer fornøyde i dag enn før.

De vet hva som forventes av dem.
De får brukt kompetansen sin.
Og de er mer stolte av å være ansatt i staten, enn før.

I en internasjonal undersøkelse fra 2010 kom det frem at arbeidstakere i kommunene har større arbeidsglede enn både stat, fylkeskommune og privat sektor.
Stolte medarbeidere er gode ambassadører for egen arbeidsplass. Motiverte medarbeidere skaper bedre resultater.

*

En ansvarlig økonomisk politikk er fundamentet for å trygge norske arbeidsplasser. En hovedutfordring i årene som kommer er å styrke norsk konkurransekraft. Selv om vi har store oljeinntekter, vil vi over tid være avhengig av et næringsliv som kan konkurrere. Som har medarbeidere med riktig kompetanse. Og vi trenger et mangfold av bedrifter.

Alle som er glad i velferd må også være glad i verdiskapning.

Viktig å fortsette det gode trepartssamarbeidet,  som skaper godt grunnlag for en forsvarlig inntektspolitikk.
En viktig forutsetning er Frontfagsmodellen, at vi tar hensyn til konkurranseutsatte næringer.

Men la meg gjøre det klart. Kvaliteten på, og effektiviteten i offentlige tjenester er avgjørende for å bevare og videreutvikle velferdssamfunnet. Dette er dere en viktig del av. Offentlig sektor må være en moderne arbeidsgiver. Lønns- og personalpolitikk må gjøre at vi kan rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft – enten det er i Alta eller i Arendal.

*

Regjeringsplattformen slår fast: Kunnskap er suksesskriteriet når vi skal bygge det samfunnet vi ønsker.

- Det handler om å gi mennesker bedre muligheter.
- Det handler om å sikre næringslivets konkurransekraft.
- Det handler om et bærekraftig velferdssamfunn og trygge arbeidsplasser.

Ikke bare i dag, men på lang sikt.

Vi må utdanne kandidater som kan skape framtidens arbeidsplasser. Regjeringen vil at kunnskap og kompetanse skal være en drivende kraft. Derfor er kunnskap en fellesnevner i alle de åtte satsingsområdene i regjeringsplattformen.

Offentlig forvaltning er et mylder av oppgaver - og trenger derfor et mangfold av kompetanse. Det trengs spisskompetanse på høyst forskjellige områder: Innen forsvaret, politiet, samferdsels- og utdanningssektoren - for å nevne noen.

Det er den enkelte virksomhet som selv må sørge for å ha nødvendig fagkompetanse, slik at den kan løse sine oppgaver best mulig, til det beste for innbyggerne. I tillegg til spisskompetanse, er det også viktig med tverrfaglig kompetanse. Ulike fagutdanninger nærmer seg samme utfordring på ulike måter. At ulike tilnærminger møtes og brynes mot hverandre – gir også gjerne bedre løsninger.

Det er viktig å kunne jobbe på tvers. Det kan ikke være tvil om at ulik fagekspertise utfyller hverandre. Kompetente og engasjerte medarbeidere er det vi trenger i arbeidet med å forenkle, fornye og forbedre forvaltningen.

Statlige virksomheter bruker i dag store ressurser på kompetanseutvikling. Andelen medarbeidere som deltar i formell videreutdanning og i andre kompetansetiltak, er høy sammenlignet med andre sektorer. Det er bra. Men vi må videre.

Regjeringen fikk i statsbudsjett for i år på plass 10 ekstra millioner kroner til å utvikle nye digitale opplæringsprogrammer rettet mot statlig forvaltning, og etablering av en felles læringsplattform for distribusjon og deling av opplæringsprogrammer. Satsingen følger opp regjeringens intensjon om å bidra til bedre samordning og bedre ressursbruk.

Vår regjering satt av 50 millioner kr til et kompetanseløft for ansatte i helse- og omsorgstjenesten.
Vi har allerede sørget for at 750 flere lærere og 100 flere skoleledere kan få et tilbud om videre og etterutdanning i år, sammenliknet med hva Regjeringen Stoltenberg foreslo.
Vi har styrket bevilgningene til høyere utdanning og forskning.
Vi har økt lærlingetilskuddet.

Fast tilsetting skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv for å skape trygghet og forutberegnelighet i arbeidslivet.Denne regjeringen vil arbeide for å redusere bruken av midlertidighet i offentlig sektor.

I staten er det dialog med de ulike departementsområdene, med særlig fokus på de områdene der tallene viser stor andel midlertidighet, som for eksempel i universitets- og høyskolesektoren.

*

Til våren er det hovedtariffoppgjør. Jeg er opptatt av god dialog. At vi sammen får en forhandlingsløsning.
Tariffoppgjøret i staten er retningsgivende for andre sektorer. Det må vi være bevisst når vi forhandler.

Tillit mellom partene i arbeidslivet er grunnleggende for å finne gode løsninger.
Arbeidsgivere og arbeidstakere har felles interesser i at virksomhetene når sine mål til beste for innbyggerne.
En god lønns- og personalpolitikk er en viktig forutsetning for å få dette til. Det bør gi grunnlag for et godt samarbeid fremover.
Jeg har tillit til at dere blir med på en konstruktiv dialog, både som medspiller og som forhandlingsmotpart. En dialog om hvordan vi skal gjøre fremtidens arbeidsliv bedre for oss alle.

Offentlige virksomheter må være i stand til å rekruttere, utvikle og beholde dyktige medarbeidere. I den sammenheng vet vi at lokale lønnsforhandlinger er et godt virkemiddel.
Ja, klarere krav til måloppnåelse, effektivisering og brukerorientering – gjør lønn viktigere som personalpolitisk virkemiddel.

Derfor ønsker vi å gi partene lokalt større handlingsrom. Det tror jeg partene sentralt langt på vei kan være enige om.

Samfunnet har mye igjen for at folk tar høyere utdanning.
Det er en sammenheng mellom utdanningsnivå, forskning, innovasjon og verdiskapning. 
Utdanning skal lønne seg.
Det vil være bra både for samfunnet – og for den enkelte

*

Vi må våge å reise nye spørsmål – vi må våge å tenke nytt.
Men for meg og for regjeringen er det et viktig mål at vi ikke skal snu opp ned på alt.

Vi skal forenkle, fornye og forbedre.
Fordi vi ønsker å ta vare på velferdsordningene og det gode arbeidslivet vi har.

Jeg ønsker å invitere Unio med i dette arbeidet.