Gjennomgang av Norges menneskerettighetssituasjon

Norges menneskerettighetssituasjon ble gjennomgått i FNs menneskerettighetsråd i Genève mandag 28. april. Utenriksminister Børge Brende holdt Norges åpningsinnlegg under høringen og svarte på spørsmål og anbefalinger til Norge fra andre land.

Norges menneskerettighetssituasjon ble gjennomgått i FNs menneskerettighetsråd i Genève mandag 28. april. Utenriksminister Børge Brende holdt Norges åpningsinnlegg under høringen og svarte på spørsmål og anbefalinger til Norge fra andre land.

I forbindelse med opprettelsen av FNs menneskerettighetsråd i 2006, ble det besluttet at alle FNs medlemsland skal høres om gjennomføringen av sine menneskerettighetsforpliktelser. Ordningen har fått navnet «Universal Periodic Review» og var en av de viktigste nyskapningene ved opprettelsen av Menneskerettighetsrådet.  Ordningen gir staten som blir hørt muligheten til å dele informasjon om hvilke skritt som er tatt for å forbedre deres menneskerettighetssituasjon og for de andre statene til å uttrykke sine fortsatte bekymringer samt gi ytterligere anbefalinger om forbedring.

Børge Brende og Steffen Kongstad
Utenriksminister Børge Brende og ambassadør Steffen Kongstad under høringen av Norge i FNs menneskerettighetsråd.
(Foto: Gita Simonsen, FN-delegasjonen)

Utenriksministeren understreket at landhøringen gir Norge en anledning til å reflektere både over det som er oppnådd og områder hvor det fortsatt er utfordringer. Norges sterke demokratiske tradisjoner med et stabilt politisk system, nærhet til beslutningstakerne, samt sterke uavhengige media og et aktivt sivilt samfunn, har bidratt til at Norge har kommet langt når det gjelder beskyttelse av menneskerettighetene. Utenriksministeren anerkjente imidlertid enkelte gjenværende utfordringer hvor forsterket innsats er nødvendig.

Temaer som ble tatt opp under høringen og i de totalt 203 anbefalingene til Norge inkluderte:

  • Å opprette en uavhengig nasjonal menneskerettighetsinstitusjon i overensstemmelse med Paris-prinsippene.
  • Bekjempe hatkriminalitet og sørge for effektiv straffeforfølgning på dette området.
  • Å styrke diskrimineringslovgivningen og igangsette tiltak som sikrer mot diskriminering av innvandrere på arbeidsmarkedet.
  • Å sikre at minoriteters kultur og språk er ivaretatt.
  • Bekjempe kjønnsbasert vold, herunder vold i hjemmet.
  • Å samle inn statistikk på bruken av isolasjon og å redusere bruken av isolasjon. Videre å redusere lengden av varetektsfengsling.
  • Å ratifisere relevante menneskerettighetsinstrumenter.

Les hele utenriksministerens åpningsinnlegg her.