Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Urealistiske tall

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Innlegg i Dagens Næringsliv

Vi går snart inn i et valgår. De ulike politiske partiene har begynt å klargjøre sine prioriteringer. Det er bra. Politikk handler om å prioritere. Velgerne fortjener klare alternativer, skriver finansminister Sigbjørn Johnsen.

Vi går snart inn i et valgår. De ulike politiske partiene har begynt å klargjøre sine prioriteringer. Det er bra. Politikk handler om å prioritere. Velgerne fortjener klare alternativer.

Samtidig ser vi at enkelte partier har urealistiske forestillinger om handlingsrommet i budsjettpolitikken, og dermed hvilke muligheter det er til å redusere skatter eller øke offentlige utgifter. Dette kom klart til syne i høyreleder Erna Solbergs innlegg i Dagens næringsliv 13. oktober. Her gjentar Solberg tidligere påstander om at denne regjeringen har fått 300 mrd. kroner mer å bruke fra 2005 til 2013. Her regner Solberg feil. Hun har glemt å justere ordentlig for pris- og lønnsveksten. Det er nødvendig å ta hensyn til at vi ikke får like mye for en krone i dag som vi gjorde i 2005.

I tillegg til å justere for pris- og lønnsveksten må utgiftene justeres for endringer i blant annet oppgavefordelingen mellom stat og kommune. Når vi tar hensyn til slike forhold, kan veksten i stats­budsjettets utgifter anslås til 170 mrd. 2013-kroner fra 2005 til 2013, og ikke 300 mrd. kroner slik Solberg påstår.

Innenfor dette handlingsrommet har Regjeringen innfridd de forpliktelsene som ligger i pensjonssystemet og andre etablerte velferdsordninger. Utgiftene i folke­trygden har alene økt med over 63 mrd. 2013-kroner fra 2005 til 2013. Dette utgjør over en tredjedel av den samlede utgiftsveksten. I tillegg har den sterke befolkningsveksten medført økte utgifter i blant annet kommuner og helseforetak. Dette må dekkes inn dersom tjenestetilbudet til den enkelte ikke skal svekkes.

Det store handlingsrommet har ikke kommet av seg selv. Oljeinntektene har gitt et viktig bidrag, men det er først og fremst skatter fra fastlandsøkonomien som har finansiert de økte utgiftene. Av de 23 "nye" milliardene vi foreslår å bruke neste år, kommer 18 milliarder kroner fra den underliggende veksten i skatteinntektene fra fastlandsøkonomien. Før vi kan bruke penger på andre viktige formål må vi dekke inn for økte forpliktelser i folketrygden.

Hvordan ser så handlingsrommet ut de nærmeste årene framover:

  • Den underliggende utviklingen i økonomien anslås å gi en realvekst i skatte- og avgiftsinntektene på 18 milliarder 2013-kroner per år.

  • Bruken av oljeinntekter har i gjennomsnitt økt med rundt 7 milliarder 2013-kroner per år i de ti årene vi har bak oss. Med de anslagene vi nå har for utviklingen i fondet, vil uttaket fra fondet kunne stige med om lag ¼ prosent av BNP for Fastlands-Norge fram til 2025. Det tilsvarer en økning i bruken av olje­inntekter på rundt 8 mrd. 2013-kroner per år de nærmeste årene framover.

  • Utgiftene i folketrygden anslås å øke med om lag 11-12 milliarder 2013-kroner per år. I tillegg vil befolkningsutviklingen gi økte utgifter i kommune og helseforetakene på rundt 5 milliarder 2013-kroner per år bare for å opprettholde dagens standard og dekningsgrad.

Samlet sett gir dette et handlingsrom på rundt 10 milliarder 2013-kroner per år, som tilsvarer 40 milliarder over en fireårsperiode. Det er mye penger. Men, hvis vi deler ut 25 milliarder 2013-kroner i skattelette, slik Høyre ønsker for neste periode, vil mer enn halvparten være brukt opp. Da blir det tilsvarende mindre til utdanning, forskning, helse, omsorg, barne­hage og samferdsel.

Regjeringen har prioritert arbeid, verdiskaping og velferd. Det vil vi gjøre også i årene framover. Da kan ikke alle gode formål tilgodeses. Vi må føre en økonomisk politikk som ikke slår beina under våre konkurranseutsatte bedrifter. Vi må tenke langsiktig og holde orden i eget hus, og vi må forberede oss på at også norsk økonomi vil kunne møte vanskelige tider.

Jeg vil advare mot å tro at den gode utviklingen i norsk økonomi er selvskreven. Den økonomiske politikken må ta hensyn til at Norge ikke har fribillett til lav ledighet og stabil økonomi. Da er urealistiske forestillinger om handlingsrommet i budsjettet ikke et godt utgangspunkt.

Til toppen