Urfolks tradisjonelle kunnskap får bedre beskyttelse

Urfolk og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap om genetisk materiale, for eksempel kunnskap om hvordan en mose eller en plante kan brukes i medisinsk sammenheng, skal få bedre rettslig beskyttelse.

Norge går i spissen internasjonalt for en rettslig regulering av tilgang til tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale.  Det er klart etter at Kongen i statsråd i dag har vedtatt en forskrift om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale i medhold av naturmangfoldloven. De nye reglene innebærer at det kreves samtykke fra urfolk og lokalsamfunn for bruk av deres tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale. Det bli kan bli stilt vilkår om fordelsdeling, for eksempel at urfolket eller lokalsamfunnet skal få royalties av produkter som lages på bakgrunn av kunnskapen.

– Dette betyr at Norge tar på seg ledertrøya for å bedre beskyttelsen av urfolk og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Forskriften er i tråd med forpliktelsene om tradisjonell kunnskap i den såkalte Nagoya-protokollen under Konvensjonen om biologisk mangfold.  

Forskriften omfatter kunnskap om hvordan genetisk materiale kan brukes, for eksempel hvordan en plante kan brukes i en medisinsk sammenheng. Et eksempel på dette er San-folket i Sør-Afrikas kunnskap om egenskapene til kaktusplanten Hoodia som resulterte i utviklingen av et helseprodukt som hemme sultfølelsen.

Noe av kjennetegnet til slik kunnskap er at den holdes innenfor et begrenset antall personer og ikke er kjent for offentligheten.

– Forskriften gjelder også for bruk av kunnskap til urfolk eller lokalsamfunn i Norge. Den sikrer dermed at også vi i Norge kan nyte godt av produkter basert på denne type kunnskap i fremtiden, påpeker klima- og miljøministeren.  

Dersom rettighetene ikke overholdes, kan urfolket eller lokalsamfunnet gå til søksmål mot den som urettmessig har brukt kunnskapen. Domstolene kan idømme vederlag for slik urettmessig bruk, og erstatning for tap. Det kan også gis en engangssum til oppreising dersom bruken har vært krenkende.

Nagoya-protokollens andre partsmøte avholdes samtidig med møtet om konvensjonen om biologisk mangfold i Cancun, Mexico 4.-17. desember.  Nagoya-protokollens artikler om tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser har koblinger til en arbeidsgruppe om tradisjonell kunnskap under konvensjonen om biologisk mangfold. Anbefalinger fra arbeidsgruppen skal drøftes på naturtoppmøtet.

Her finner du kongelig resolusjon
Her finner du forskriften