Uriktig at Regjeringen forsinker minnesmerke

Seks år er gått siden terroren brutalt rammet oss i regjeringskvartalet og på Utøya. Per Anders Langerød skriver godt i Aftenposten 20. juli om smerten og savnet etter et sted å minnes. Jeg deler savnet, og er glad for at vi nå får på plass nasjonale minnesteder.

Vi trenger nasjonale minnesteder, både i Oslo og i Hole kommune – der det skjedde.  Det har tatt lang tid. Men det har vært, og er mange sterke følelser, motstridende interesser og mange hensyn å ta i denne saken. Dette har ikke vært en sak som regjeringen har tatt lett på. Jeg har lagt stor vekt på å ha god dialog med berørte, men også med partilederne på Stortinget.

Minnestedene skal både hedre de vi mistet, dere som overlevde, pårørende og alle de som bidro denne tragiske dagen. Samtidig skal minnestedene symbolisere den nasjonale sorgen og tragedien som rammet landet vårt og minne oss om våre viktige verdier som ble angrepet denne dagen. Minnestedene skal løfte oss ut av hverdagen og hedre ideene, menneskene og viktigheten av demokratiet vårt. Minnestedene skal også være et sted for refleksjon og ettertanke og selvsagt ha kunstneriske kvaliteter.

Per Anders Langerød skriver at regjeringen nok en gang forsinker minnesmerke i regjeringskvartalet. Det er ikke riktig. Etter initiativ fra AUF og Den nasjonal støttegruppen etter 22. juli, har vi blitt enig om at minnestedet i Hole kommune skal være på Utøyakaia og ikke på Sørbråten. Det betyr at vi har stoppet det som ellers ville blitt en uverdig og opprivende rettsak om minnesmerket på Sørbråten. Beslutningen er tatt, og det videre arbeidet starter nå opp. I regjeringskvartalet har vi besluttet at det skal være på plass et midlertidig minnested med kunstneriske kvaliteter innen 22. juli neste år. Samtidig som vi starter opp arbeidet med det permanent minnestedet som skal utformes i tilknytning til det nye regjeringskvartalet.

Vi får nå 3 minnesteder som etableres der det skjedde: Ett i regjeringskvartalet, ett på Utøyakaia og AUF sitt på Utøya. Vi ønsker å se disse tre minnestedene i sammenheng. Det har vært et premiss for dette arbeidet, som jeg mener det er viktig å holde fast ved. Det er også viktig at vi formidler kunnskap om det som skjedde, og bygger kunnskap og holdninger for å bekjempe hat og ekstremisme. Derfor vil vi også forsterke samarbeidet mellom 22. juli-senteret, som skal forbli i regjeringskvartalet, og læringssenteret på Utøya. For vi skal aldri glemme 22. juli 2011.