Norge skal ikke bruke regnskogkvoter for å oppfylle EU-målet

I Klassekampen 17. juni hevdes det at regjeringen ønsker å bruke regnskogmilliardene for å kunne forurense mer. Det hevdes også at Norge har inntatt en ny posisjon rundt bruken av kvoter og regnskog.

Dette er klima- og miljøminister Vidar Helgesens kommentar til saken:

La oss slå det fast en gang for alle: Norge skal ikke bruke regnskogkvoter for å oppfylle EU-målet.

Påstandene i Klassekampen er like alvorlige som de er feilaktige av tre grunner:

  • For det første: Dagens regnskogsfinansiering skal ikke brukes til å kjøpe kvoter for Norges eget bruk. Dette er et frivillig bidrag til å løse klimaproblemet.
  • For det andre: Norge ønsker å oppfylle klimaforpliktelsen for 2030 sammen med EU. Regnskogskvoter skal ikke brukes til dette.
  • For det tredje: Hvis verden skal oppfylle Parisavtalen, må de store pengene gå til de store klimatiltakene. Opptil en tredel av klimaløsningen ligger i verdens skoger. I dag ødelegges kanskje skog i et omfang av femti fotballbaner i minuttet. Stanser vi ikke den ødeleggelsen, så ødelegger vi kloden. Å bruke markedsmekanismer, som alle land ble enige om i Paris, er potensielt viktig virkemiddel for å få de pengene som trengs. Men en viktig forutsetning er at disse tiltakene kommer i tillegg til store utslippskutt i rike land som Norge.

Norge har ledet an i kampen for redusert tropisk avskoging. Vi har fått stor internasjonal anerkjennelse for dette, og regnskogsatsingen skal fortsatt være vårt viktigste internasjonale klimatiltak.

Det er uaktuelt å bruke regnskogsmilliardene som noe annet enn det de er, nemlig et stort og viktig norsk bidrag til bærekraftig utvikling og reduserte klimagassutslipp, finansiert over bistandsbudsjettet.

Disse midlene forventer vi ikke å få annet igjen for enn reduserte klimagassutslipp fra tropisk skog, mer bevart biodiversitet, og bedre levekår for de som lever i og av skogen.

Både de som tror dette kun vil løses gjennom utslippskutt i rike land, og de som tror dette kan løses kun gjennom kvotehandel, tar feil. Vi trenger begge deler. Dette har det vært bred enighet om på Stortinget i alle år.

Fakta om Norges forhandlingsposisjon

  • Norge har ikke inntatt en ny forhandlingsposisjon i dette spørsmålet.
  • Norge har i mange år vært opptatt av og arbeidet for at markedet skal kunne være en finansieringskilde for REDD+ når forholdene ligger til rette for det.
  • Denne posisjonen går i alle fall nær ti år tilbake i tid.
  • Et sitat fra posisjonsnotat for COP 18 i Doha i desember 2012 står det følgende: "Det bør legges til rette for å inkludere betaling for reduserte utslipp fra REDD+ i Det grønne klimafondet og Den nye markedsmekanismen."
Norges viktigste internasjonale klimatiltak er å bidra til å bevare regnskogen. Det internasjonale arbeidet for å få ned klimagassutslippene fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+) kan bidra med 25-30 prosent av klimaløsningen verden trenger de neste 15 årene. Foto: Neil Palmer, CIAT