Historisk arkiv

Utdanning som motvekt mot hat og fordommer

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

- Kunnskap, kritisk refleksjon, kildekritikk, vitenskaplig metode og meningsbryting er kjerneverdier i høyere utdanning og forskning. Dette er også verdiene som skaper motvekt mot fordommer og kunnskapsløshet som kan ende opp i frykt og hat, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

Neste uke tropper et historisk høyt antall nye studenter opp på universiteter og høyskoler i hele landet. For mange vil årets studiestart være preget av terrorangrepene i Oslo og på Utøya.

- Kunnskap, kritisk refleksjon, kildekritikk, vitenskaplig metode og meningsbryting er kjerneverdier i høyere utdanning og forskning. Dette er også verdiene som skaper motvekt mot fordommer og kunnskapsløshet som kan ende opp i frykt og hat, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

- Høyere utdanning er en modningsprosess der studentene får tilgang til og tilegner seg forskningsbasert kunnskap. Dette skjer gjennom en utvikling der argumenter brytes og studentene får opplæring i å forstå forskjellige perspektiver og ståsteder.  Det vil være riktig å satse enda sterkere på disse grunnverdiene ved universitetene og høyskolene, understreker Aasland.

Velferdstilbudene ved studiestedene

Velferdstilbudene ved studiestedene vil derfor være ekstra viktige i år. Både helsetjenestene, boligtilbudene og fellesaktivitetene som arrangeres ved studiestedet kan bidra til å skape en trygg ramme rundt studiestart, sier Aasland.

Enkelte studentsamskipnader har allerede satt inn økte ressurser på sine helse- og rådgivningstilbud.

Kunnskapsdepartementet vil nå se på om det kan være aktuelt å forskuttere driftsmidler til studentvelferden.

Kontakttelefon for ungdom

Kunnskapsdepartementet har i tillegg opprettet en kontakttelefon for ungdom som var på Utøya og som trenger bistand i forbindelse med skole- eller studiestart. Dette gjelder videregående opplæring og høyere utdanning. Mange vil oppleve at de ikke rakk å svare på studietilbud eller kjenner at det er vanskelig å studere eller gå på skole langt fra familie og venner etter det grusomme de har opplevd.

- Vi ønsker å være fleksible i møtet med Utøya-ungdommen. Vi er derfor i tett samarbeid med Samordna opptak, Lånekassen, utdanningsinstitusjonene og fylkeskommunene, som alle har vist stor vilje til å imøtekomme ungdommen på en god måte. Vårt felles mål er å sikre at de som var på Utøya ikke blir fratatt den fremtiden de hadde planlagt for seg selv da de dro på sommerleiren, sier statsråden.

Nye studieplasser

Rekordmange søkere førte til at hele 74.500 studieplasstilbud ble sendt ut i juli. Aldri før har så mange fått tilbud om studieplass.  

Samtidig var det nesten 3000 studieplasser som ventet på å bli fylt opp på Restetorget til Samordna opptak. Nå opplyser Samordna Opptak at det fortsatt er om lag 390 studier som har ledige studieplasser på Restetorget.

Etter det andre etterfyllingsopptaket 9. august er det fremdeles 5141 personer som søkte ordinært (innen 15. april) som er kvalifisert til minst ett studium som de fremdeles står på venteliste til, og som ennå ikke har fått noe tilbud om studieplass.

Nye, sentrale etterfyllingsopptak kjøres 2-3 ganger i uken frem til og med 8. september, deretter tas det fremdeles opp enkelte studenter lokalt.

Flest mellom 21 og 25 år

Fremdeles er det 20-åringene som dominerer studentbildet. Den største aldersgruppen blant studentene er 21-25 år.

Gjennomsnittsstudenten er en kvinne på 28 år som studerer på barchelornivå og som vil fullføre omtrent 42 studiepoeng i år.

Det er flest studenter i samfunnsvitenskapelige fag, økonomisk-administrative fag og historisk-filosofiske fag. Men også matematisk-naturvitenskapelige fag er populære blant studentene.

Bilde av statsråd Tora Aasland

- Det vil være riktig å satse enda sterkere på disse grunnverdiene ved universitetene og høyskolene, understreker Aasland. (Foto: Kunnskapsdepartementet)

 

Til toppen