Utdanningspolitisk toppmøte om tidlig innsats

– Tidlig innsats er en av regjeringens aller viktigste satsinger i utdanningspolitikken. Det er derfor et naturlig tema når vi samler aktører fra skole, barnehage, foreldre, elever, høyere utdanning og forskning, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø understreker behovet for tett samarbeid mellom blant annet lærerutdanningene og den enkelte skole og barnehage.

– Hvis du skal løfte kvaliteten i skoler og barnehager, er det knapt noe over tid som har mer å si enn lærerutdanningene. Den nye, femårige masterutdanningen gir oss betydelig bedre forutsetninger enn før for å lykkes med tidlig innsats, understreker Iselin Nybø.  

For store variasjoner

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø var sammen vertskap for årets konferanse. Rundt 70 ledere fra ulike deler av sektoren – forskning, universiteter og høyskoler, etater, representanter for organisasjoner, barnehager og skoler var tilstede på toppmøtet.

– Tidlig innsats handler i hovedsak om å ha gode skoler og barnehager. I dag ser vi at variasjonene er for store på dette området – og at for mange skoler fortsatt henger igjen i en "vente og se" - holdning, understreket professor i pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet og leder av Senter for praksisrettet utdanningsforskning, Thomas Nordahl, i sitt innlegg.

Nordahl ledet ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, som la frem sin rapport i mars i år.

– Tidlig innsats er viktig når barna er små, men det er også viktig med tidlig innsats gjennom hele skoleløpet. Det handler om å komme raskt i gang med hjelp og støtte. Om det er snakk om barn i barnehage eller skole, eller ungdom som står på terskelen til videregående opplæring. Når problemene oppstår, kan vi ikke vente og se, understreket Sanner i sin innledning.

– Skolen må være klar for barna

– Bak satsingen på tidlig innsats ligger erkjennelsen av at arbeidet med sosial utjevning begynner allerede når barna er små. Og det er få personer som spiller en så stor rolle i denne utviklingen som læreren, sa Nybø under åpningstalen.

Sanner la vekt på at barna skal lære, men også at barna har venner og føler tilhørighet i skolen.

– Spesielt rundt skolestart snakker mange om hvorvidt barna er "modne for skolen". Jeg vil snu på det: Skolen skal være moden for det mangfoldet av barn som kommer inn skoleporten.  De skal møte barna der de er. Og lede dem dit de skal, sa Sanner.

De overordnede problemstillingene på toppmøtet var hvordan forskningen, universitetene, høyskolene og resten av kunnskapssektoren kan bidra til å styrke barnehager og skoler, og hvordan skolene og barnehagene kan bidra til å gi enda bedre forskning og lærerutdanning. Flere av deltagerne på møtet trakk frem viktigheten av god praksis i lærerutdanningen, og hvordan samspillet mellom grunnskolen og universiteter og høyskoler kan bli bedre på dette området.

– Vi må sørge for enda bedre samspill mellom lærerutdannerne i skolen og lærerutdannerne på universitetene og høyskolene. Utviklingen av lærerutdanningsbarnehager og skoler skal bidra til utvikling både i lærerutdanningene og i skolen. De skal utgjøre høykvalitets praksisplasser for fremtidige lærere, sa Nybø.

Handler om å se eleven

Målet er at tettere samspill mellom forskningen, høyere utdanning og skolene og barnehagene gjør at færre elever og studenter faller fra i løpet av skoleårene eller utdanningen sin.

Elevorganisasjonens leder, Agathe Waage, var også blant dem som innledet på toppmøtet. Hun understreket viktigheten av en skole som ser elevene – og som gir alle elever sjansen til å utnytte sitt fulle potensiale.

– Tidlig innsats handler om at skolen ser deg og bryr seg om deg, sa Waage.