Rapport fra Brussel etter trettende forhandlingsrunde

02.05.2016 Utdrag - Næringsrådens rapport fra Brussel

Siste uke var preget mye av negativt stoff om forhandlingene mellom EU og USA om et Transatlantisk handels og investeringspartnerskap (TTIP). Det fortsetter i dag med lekkede dokumenter fra forhandlingene som omtales i flere europeiske aviser, inkludert Politico og the Guardian. Lekkasjene viser angivelig at USA ikke bidrar konstruktivt til forhandlingene og at EU er kommet skjevt ut i forhandlingene. Videre illustrerer de lekkede tekstene i henhold til kommentatorer at EU har gitt opp viktige prinsipper som Føre var-prinsippet og at matsikkerhet og miljøstandarder ikke er ivaretatt. Dette er alvorlige anklager og det blir interessant å se hvordan Kommisjonen og andre vil reagere på lekkasjene. Handelskommissær Malmström har allerede imøtegått flere av påstandene til Greenpeace, som fikk tak i dokumentene.

TTIP var et sentralt tema under President Obamas besøk i Tyskland den 25.4. Obama sa han var sikker på (“confident”) at en avtale er mulig i 2016, hvis ikke i år blir det for sent.  “Time is not on our side: If we don’t make progress this year, then upcoming political transitions in the United States and Europe will [result] in this agreement not being finished for quite some time.” USA vil gjøre alt i sin makt for å nå en ambisiøs, bred og høy-standard avtale i år.  Merkel lovet å øke trykket i forhandlingene, og uttrykte sterk støtte til TTIP “From a European perspective [TTIP] is absolutely helpful to boost our economy … It’s good for the German economy, it’s good for the entire European economy, and when I see how far the negotiations of the Trans-Pacific Agreement advanced, we should hurry up.” Videre sa hun at den tyske regjeringen vil drive kampanje i EU for en sterk dynamikk i forhandlingene.

Trettende forhandlingsrunde fant sted forrige uke i New York. På pressekonferansen etter forhandlingsrunden var forhandlingslederne kortere enn vanlig. EUs forhandlingsleder Berceros uttalelse ligger her.

En av grunnene til at han var kortfattet kan være at handelskommissær Malmström allerede onsdag midt under forhandlingsrunden publiserte en statusrapport som gir en oversikt over områdene det forhandles om.  En annen mulig grunn er at det ikke ble gjort så mye fremgang som ønskelig for å nå det det som var det uttalte målet, nemlig å nå midtveis («middle-game) i forhandlingene til sommeren. I stedet ordlegger han seg (i den skriftlige versjonen) forsiktig; målet er å gjøre «mest mulig fremgang» i forhandlingene («make as much progress as possible to achieve a balanced, ambitious and high-standard trade agreement with the US»).

Hvor står så forhandlingene i forhold til 12 runde?

Markedsadgang

Partenes tilbud for samtlige varer fra i fjor høst forutser full tollavvikling for 97% av alle toll-linjer. Forhandlingene i New York skal ha fokusert på lengden av nedtrappingsperiodene for ulike varelinjene, dvs. hvor lang tid partene skal få for å avvikle toll for sensitive produkter.  Ut over dette fremkom det ikke noe nytt med hensyn til hvor langt man er kommet. Partene kom ikke nærmere inn på varetilbudene under presskonferansen.

Hva angår Geografiske Indikasjoner (GI) synes EU å knytte markedsadgang til sitt marked for kjøtt, inkludert storfe, svin og fjærkre, til at USA aksepterer GI for landbruksprodukter. Dette i henholdt til Politico som rapporterte fra forhandlingene I New York. Kommisjonen skal allikevel, i henholdt til Inside US Trade, ha vist imøtekommenhet ved å redusere antall landbruksprodukter som ønskes beskyttet under en avtale fra rundt 200 som var det opprinnelige kravet til omlag 50. Dette rimer dårlig med uttalelser EUs landbrukskommissær Hogan kom med på en konferanse i Brussel forrige torsdag hvor han understreket at det ikke blir noen avtale uten GIs. (“We are certainly playing a tough card at the moment in terms of agriculture,” he said. “But they’ve made an assumption that we are going to cave” on GIs and other protections for sensitive products, he said, and gave a clear warning: “There will be no deal if that’s the case.”). EUs avtale med Canada er sannsynligvis referansen for EU på dette, for EU (og særlig Frankrike) så betydningsfulle området.

Tjenester var også tema under runden og det fremkom på pressekonferansen at det er gjort en del («some progress») fremgang. Partene diskuterer blant annet verdien av deres respektive tilbud og det skal være krevende å bli enig om dette, særlig hvor mye vekt som skal tillegges de ulike medlemslandenes individuelle unntak fra nasjonal behandling. Amerikanerne har hevdet at EU krever for mange unntak og stiller seg også kritisk til at EU har unntatt audiovisuelle tjenester, spesielt hva angår online plattformer. I følge Inside US Trade (vedlagt) skal Kommisjonen ha trukket tilbake en del unntak for å komme amerikanerne i møte, men dette kan ikke bekreftes fra offisielt hold. Et annet vanskelig tema er såkalte nye tjenester, dvs. tjenester som ikke eksisterer i dag men som kommer i fremtiden: er de omfattet av liberalisering eller ikke? Her holder EU tilbake mens USA naturlig nok ønsker at de skal være omfattet av tilbudene, da dette i stor grad dreier seg om tjenester som oppstår som følge av teknologiske nyvinninger.  Det ble bekreftet på pressekonferansen at partene drøftet gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og at partene opprettholder sine posisjoner hva angår finansielle- og maritime tjenester. For finansielle tjenester har EU hittil gjort markedsadgang avhengig av at partene vedtar et felles regulatorisk rammeverk, noe som er gjenstand for drøftelser mellom Kommisjonen og U.S. Treasury. Disse temaene vil sannsynligvis kun kunne løses i en eventuell sluttfase av forhandlingene.

Partenes første tilbud på markedsadgang for offentlige anskaffelser ble presentert i februar. I henhold til uttalelser etter denne runden er det gjort fremgang på innholdet av regelverket mens det fortsatt er stor avstand mellom USAs tilbud på markedsadgang og det EU ønsker. Under møtet mellom USTR Froman og handelskommissær Malmström i Hannover sist uke kom temaet opp i full styrke. Froman forsvarte amerikanske posisjoner med å hevde at USAs marked er minst like åpent som det europeiske, og at verdien av offentlige anskaffelser som er åpne for internasjonale anbud er på 320 milliarder i året, på føderalt og statlig nivå. Det er følgelig klart at partene står langt fra hverandre på dette punktet og det er derfor lite grunn til å anta at dette vil kunne løses før i en eventuell sluttomgang av forhandlingene.

Regulatorisk samarbeid og de ni sektorområdene

I følge Bercero ble det gjort god fremgang hva angår regulatorisk samarbeide og god regulatorisk praksis. Partene skal ha konsolidert tekstene på disse områdene. Hva angår de ni sektorområdene som skal ha egne vedlegg, er det så langt kun presentert tekstforslag på ett av disse, nemlig for farmasøytiske produkter. Kommisjonen annonserer at tekster vil fremlegges på de øvrige områdene i tide for neste runde slik at forhandlingene kan baseres på disse.  Kommisjonens statusrapport gir en god oversikt.

Regler

For den tredje søylen i en fremtidig avtale, nemlig nye regler på handelsområdet, er det uklart i hvilken grad forhandlerne faktisk har gjort ytterligere fremgang i forhold til tolvte runde. Som kjent er dette strategisk viktig for både EU og USA. Bærekraftig utvikling ble nevnt, et krevende område hvor USA nylig presenterte sitt tekstforslag. Kommisjonens forslag til investeringsbeskyttelse og en permanent investeringsdomstol ble drøftet. Partene skal være enige om mål og prinsipper, se innberetning fra 12. runde, men selve domstolsordningen (Investment Court System) synes fortsatt omstridt. Det har lenge vært klart at USA ikke liker ordningen, som anses for tung og kostbar, men samtidig er det vanskelig å tenke seg at EU vil frafalle den nyutviklede modellen i lys av all den politiske kapital den har brukt for å få forslaget på plass. Et viktig argumenter for EU er at Canada har akseptert den for CETA-avtalen, som for øvrig etter planen skal signeres og fremlegges Europaparlamentet og Rådet i høst.

Kommentar: Det er liten tvil om at de neste månedene blir avgjørende for forhandlingene. Stemningen i Brussel er ikke spesielt optimistisk, snarere tvert imot. Temperatur og retorikk rundt forhandlingene vil sannsynligvis tilta i intensitet og styrke de neste månedene. Kommisjonen er rede til å arbeide hardt for å nå en avtale i 2016, sa Bercero avslutningsvis, men kun hvis substansen er riktig.

Neste forhandlingsrunde er (tentativt) berammet til juli, men det vil neppe være tilstrekkelig- det vil kreves non-stop forhandlinger på de fleste områder frem til sommeren for at «middle game» skal kunne nås til da. Men mye kan skje, forhandlinger tar ofte uventede sprang, og det er for tidlig å avskrive en avtale i 2016.