Historisk arkiv

Utelukker ikke sammenheng

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Det finnes ikke nok vitenskapelig dokumentasjon for å påvise årsaksmessig sammenheng mellom vold og bruk av anabole steroider. Samtidig kan man ikke utelukke en slik sammenheng. Det viser en rapport overlevert Jørn Holme.(08.01)

Pressemelding

Nr.: 4 - 2004
Dato: 08.01.2004

Dop og voldsbruk: Utelukker ikke sammenheng

Det finnes ikke tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon for å kunne si at det foreligger en årsaksmessig sammenheng mellom bruk av anabole steroider og voldelig atferd. På den annen side kan man på bakgrunn av den samlede faglitteratur ikke utelukke at det kan være en slik årsakssammenheng, særlig ved bruk av høye doser og/eller kombinasjon av ulike stoffer hos følsomme individer.

Dette er hovedkonklusjonene en arbeidsgruppen er kommet fram til basert på en vurdering av den samlede litteratur (RCT og observasjonsstudier). Rapporten ble levert til Justisdepartementet 8. januar.

- Det er et viktig arbeid gruppen har gjort på et felt vi trenger mer kunnskap om. Regjeringens handlingsplan mot doping skal revideres og i den sammenheng inngår også vurdering av et eventuelt forbud mot doping. Gruppens gjennomgang blir en del av vurderingsgrunnlaget, sier justisminister Odd Einar Dørum.

Høsten 2002 fikk en arbeidsgruppe ledet av professor Bjørnar Olaisen, formann i Rettsmedisinsk kommisjon, i oppdrag fra Justisdepartementet å innhente og beskrive de viktigste forskningsresultater som berører spørsmålet om misbruk av anabole steroider fører til økt aggresjon og voldelig atferd hos misbrukeren, og å gi en samlet bedømmelse av hva forskningen på området tillater av slutninger. Bakgrunnen for oppdraget var at Justisdepartementet vurderer å fremme lovforslag om å forby bruk, erverv og besittelse av visse dopingmidler. I denne vurderingen er det av betydning om det er noen sammenheng mellom bruk av visse dopingmidler og aggressiv atferd.

Arbeidsgruppen er enige i følgende konklusjoner:

  • Det kan anses som vel dokumentert at anabole steroider i doser opp til lave dopingdoser innebærer liten eller ingen påvirkning av personens aggresjonsnivå.
  • Det er ikke dokumentert at det er årsaksmessig sammenheng mellom noe moderate doser anabole steroider og aggressivitet.
  • Det er ikke gjort forsøk med bruk av flere ulike anabole steroider samtidig, og heller ikke med gjentatte, lange kurer. De dosene man har benyttet eksperimentelt, er ikke i nærheten av de høyeste som rapporteres benyttet i dopingsammenheng. Man har derfor ikke eksperimentelt basert kunnskap om hvilke effekter slike doser ville hatt.
  • Den samlede informasjon fra de kontrollerte kliniske forsøkene der det er benyttet de høyeste dosene, gir indikasjon på at bruk av anabole steroider i store doser hos noen - kanskje spesielt disponerte - individer, kan utløse psykiske tilstander som er betegnet som mani/hypomani - tilstander som også kan innebære økt aggressivitet.
  • I befolkningsundersøkelser er det en assosiasjon mellom bruk av anabole steroider og aggressiv adferd og voldsutøvelse (både som forøver og som offer). Om og i hvilken grad denne assosiasjonen avspeiler en årsaksmessig sammenheng, er ikke klarlagt. Det er godt vitenskapelig belegg for at også andre faktorer enn bruken av anabole steroider kan bidra. De miljøer som bruker anabole steroider, er også gjerne preget av bruk av legale og illegale rusmidler, av annen risikoadferd og av andre terskler for voldelig atferd.

Det foreligger endel publikasjoner som omhandler enkeltpersoner og grupper av personer som har brukt AAS som dopingmiddel og hvor det beskrives sammenheng i tid mellom AAS-bruken, aggressivitet og voldelig adferd. Forfatterne av disse publikasjonene går langt i retning av å tolke dette som en årsakssammenheng, men publikasjonene er rent deskriptive og i sin natur ikke egnet til å gi noen avklaring av dette. De foreliggende observasjonsstudiene gir altså ikke et sikkert vitenskapelig belegg for en årsakssammenheng mellom bruk av AAS og (kriminell) voldsutøvelse. Det betyr ikke at gruppen avviser at det kan være en slik sammenheng, særlig hos spesielt disponerte personer.

Arbeidsgruppen har i samråd med departementet søkt bistand ved Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) for å sikre at litteratursøkingen og strukturen i den primære evalueringen av forskningslitteraturen skulle bli så god som mulig. Deretter har arbeidsgruppen i samarbeid med sekretær fra SMM foretatt en omfattende evaluering av det som vurderes som den viktigste forskningslitteraturen innen området.

De andre medlemmene av arbeidsgruppen er professor Egil Haug, Hormonlaboratoriet, Aker sykehus, og professor Jørg Mørland, Div. for rettstoks. og rusmiddelforskning, Folkehelseinstituttet.

Les rapporten.