Utmarkslandet Norge

Av Norges landareal er 95 prosent utmark. Nesten halvparten av dette arealet er egna som husdyrbeite. Men ut fra ressursene kan bruken av beite mer enn dobles. Det viser beregninger fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), som kartlegger vegetasjon og beiteverdier i utmarkslandet Norge.

Regjeringen la i desember fram ei ny melding til Stortinget om jordbrukspolitikken. En av målsetningene i denne meldingen er å legge til rette for økt bruk av norske fôrressurser. Det varsles forenklede modeller for beitetilskudd. God og langsiktig beitebruk i utmark fordrer kunnskap om ressursen som skal forvaltes. Vegetasjonskart og andre ressursoversikter er viktig i denne sammenhengen.                    

– Regjeringa legg til rette for matproduksjon over heile landet ved å gjere tydelege prioriteringar knytt til grasproduksjon i distrikta og auka bruk av utmarksbeite, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.

– I det siste jordbruksoppgjeret vart arealtilskotet til korn auka, og tilskotet til grasproduksjon i kornområda vart redu­sert. I komande jordbruksoppgjer vil meir bruk av utmarksbeite bli prioritert, sier Dale. 

 

Forskere ved NIBIO kartlegger vegetasjonen i vegetasjonstyper ved terrengbefaring, og lager vegetasjonskart som gir grunnlag for vurdering av beitekvalitet. Beiteressursene i Norge er ulikt fordelt og vi har store regionale og lokale variasjoner både i mengde og kvalitet. Norge har bare tre prosent dyrket jord eller annet jordbruksareal. Men omkring 45 prosent eller 138 millioner dekar av landarealet er utmark som kan brukes til beite. Omtrent ti prosent av landarealet kommer i beste klasse, som er klassifisert som svært godt beite. Utmarka har en stor verdi for landbruket, og i år høstet sau og storfe fôrverdier tilsvarende en milliard kroner.