– En utvidet adgang til å registrere DNA-opplysninger vil kunne gjøre det mye lettere å oppklare forbrytelser der oppklaringsprosenten i dag er lav, som for eksempel vinningskriminalitet, sier justisminister Knut Storberget.

– Regjeringen ser det som viktig å gi politiet mulighet til økt bruk av DNA som bevis når dette er hensiktsmessig. Vi ønsker sentral finansiering av DNA-analyser, og vil utvide DNA-registeret. Dette må følges opp med en videre debatt om politimetoder, kompetanseutvikling og utstyr, der sentrale rettssikkerhetsprinsipper og personvernhensyn ivaretas, sier justisministeren videre.

Justisdepartementet vil nå gå gjennom utredningen, og se på hvordan forslagene kan følges opp.

I utvalgets egen pressemelding heter det:
Et samlet utvalg går inn for en vesentlig utvidelse av bruken av DNA-profiler i strafferettspleien. Et flertall av utvalgets medlemmer foreslår at alle som ilegges en strafferettslig reaksjon for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan registreres i DNA-registeret. Et mindretall av utvalgets medlemmer foreslår en nedre grense ved handlinger som etter loven kan medføre frihetsstraff i seks måneder.

Videre foreslår et flertall av utvalgets medlemmer at biologisk materiale fra personer som er registrert i DNA-registeret, skal kunne oppbevares i registrerings-øyemed. Et mindretall av medlemmene går imot slik oppbevaring. I tillegg foreslår et samlet utvalg en viss utvidelse i adgangen til å innhente DNA-profiler fra mistenkte under etterforskningen av straffesaker.

Utvalget, som har vært ledet av professor Asbjørn Strandbakken, avga i dag sin utredning til justisminister Knut Storberget.

Utvalget ble oppnevnt for å vurdere endringer i reglene om det nasjonale registeret over DNA-profiler. Utvalget skulle blant annet vurdere om det var behov for å utvide adgangen til å innhente DNA-profiler, slik at den ble den samme som for fingeravtrykk. Videre skulle utvalget vurdere om adgangen til å registrere DNA-profiler burde utvides, samt reglene om søk i DNA-registeret.

Utvalgets forslag bygger på en inngående vurdering av konflikten som gjør seg gjeldende mellom på den ene siden hensynet til personvernet, og på den andre siden behovet for å legge til rette for en mest mulig effektiv etterforskning av straffbare handlinger. I forslaget trekker utvalget blant annet et skille mot saker som etter sin karakter ikke nødvendiggjør bruk av DNA-profiler, eller som avgjøres på en måte som medfører at DNA-profilering ikke er ønskelig. Videre er utvalget oppmerksom på at den vitenskapelige og teknologiske utviklingen går meget raskt, og at derfor er behov for en løpende kontroll og diskusjon om bruken av biologisk materiale i strafferettspleien.

Utvalget har foruten lederen, professor Asbjørn Strandbakken bestått av:
Førstestatsadvokat Ingunn Fossgard (riksadvokatembetet),
Advokat Mette Yvonne Larsen,
Politioverbetjent ved Nye Kripos Vigleik Antun,
Direktør i Datatilsynet Georg Apenes, og
Universitetslektor Jan-Inge W Raanes har vært sekretær for utvalget.

Kontaktperson: Jan-Inge W Raanes, tlf 47 32 80 40

Mer informasjon:
Lov om DNA-register til bruk i strafferettspleien (NOU 2005:19)