Historisk arkiv

Utvalg foreslår ny arbeids- og velferdsforvaltning

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Sosialdepartementet

Professor Jørn Rattsø, leder for utvalget som har utredet ulike organisasjonsløsninger for samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten, la fram sin rapport i dag (29.06.04).

Pressemelding

Nr.: 29
Dato: 29.06.04

Utvalg foreslår ny arbeids- og velferdsforvaltning

Utvalget, ledet av professor Jørn Rattsø, som har utredet ulike organisasjonsløsninger for samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten, la fram sin rapport i dag. Utvalget foreslår:

  • At det opprettes en statlig etat for arbeid og inntekt som samler ansvaret for tjenester og ytelser som har med arbeid og redusert arbeidsevne å gjøre. Ansvarsområdet vil strekke seg fra arbeidsformidling til uførepensjon. Etaten vil blant annet få ansvar for oppfølging av sykemeldte og IA-arbeidet.
  • At kommunene beholder ansvaret for sosialhjelpen, men at det innføres en statlig arbeidssøkerstønad for personer uten rett til dagpenger.
  • At etaten for arbeid og inntekt etablerer en førstelinje som gir brukere raskt tilbud om aktive tiltak slik at de ikke blir gående lenge på passive stønader, eller blir kasteballer i systemet. Førstelinjen bør samlokaliseres med sosialkontoret.
  • At det opprettes en statlig etat for pensjoner, familieytelser og helserefusjoner.

- En av de aller viktigste utfordringene i årene fremover er å gi den enkelte mulighet til å ta i bruk ressursene sine. Systemet vi har i dag står mange ganger i veien for at den enkelte raskt kommer tilbake i arbeid eller annen aktivitet, sier Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten. Når Regjeringen nå tar over stafettpinnen etter Rattsø-utvalget er målet å skape en ny velferdsforvaltning med brukeren i sentrum. Vi vil ha en åpen høring av de ulike alternative modellene som er belyst i utredningen.

- Rapporten skal nå sendes bredt ut, slik at blant annet brukerorganisasjonene kan få god tid til å uttale seg. Regjeringen prioriterer arbeidet høyt, og jeg tar sikte på å legge fram et forslag for Stortinget slik at det kan behandles til neste vår, sier Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten.

Utvalget mener at dagens organisering ikke gir nok kraft til gjennomføringen av arbeidslinjen i velferdspolitikken. I dagens organisering er ansvaret spredt. Brukere som trenger hjelp til arbeid og inntektsavklaring møter et uoversiktlig system. Det bidrar til at en stor del av befolkningen i yrkesaktiv alder er i en passiv stønadssituasjon. Over 700 000 personer i yrkesaktiv alder mottar offentlig stønad.

Utvalget tar utgangspunkt i at arbeids- og velferdsforvaltningen har to hovedoppgaver. Den ene oppgaven omfatter de arbeidsrettede tiltak som arbeidsformidling, kvalifisering, attføring, og oppfølging av sykemeldte, og stønadsordninger som dagpenger ved arbeidsledighet, sykepenger og uførepensjon. I den andre oppgaven inngår rettighetsfastsatte inntektssikringsordninger som alderspensjon, diverse familieytelser som barnetrygd og kontantstøtte, og diverse refusjonsordninger for medisinsk behandling. I tillegg har kommunene ansvar for det sosiale sikkerhetsnettet for de som faller utenfor rettighetsordningene, og som overlapper med arbeidsrettingen.

Utvalget har særlig vurdert fire hovedmodeller som alle samler oppgavene knyttet til arbeidslinjen.

  • En statlig arbeidslinjemodell, med en statlig etat for arbeid og inntekt og en statlig etat for pensjoner
  • En kommunal arbeidslinjemodell, hvor ansvaret for arbeidslinjen samles i kommunene, og en statlig pensjonsetat
  • En modell som samler alt ansvar i én statlig etat
  • En modell som samler alt ansvar hos kommunene

Utvalget anbefaler en ny organisering som følger hovedoppgavene, og foreslår en modell basert på en statlig arbeidslinje. Utvalget foreslår en statlig etat for arbeid og inntekt, som har ansvaret for alle de arbeidsrettede oppgavene. Etaten skal samle tiltak og ytelser som fremmer arbeidslinjen. I dag har trygdeetaten ansvaret for sykemeldte og reaktivisering av uføretrygdede mens Aetat har ansvaret for de aktive arbeidsmarkedstiltakene og oppfølgingen av ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere. Organiseringen vil samle ansvaret for et inkluderende arbeidsliv.

Utvalget foreslår at ansvaret for pensjonsytelser, familieytelser og helserefusjoner organiseres som en egen statlig etat for pensjoner. Etaten vil ha som hovedansvar å ordne varige inntektsoverføringer knyttet til pensjonsytelser og familieytelser. En effektiv iverksetting av en ny pensjonsordning vil, ved siden av gjennomføring av arbeidslinjen, være den største utfordringen for arbeids- og velferdsforvaltningen framover. En pensjonsetat vil gi en målrettet organisering av oppgavene hvor etaten vil kunne ha sin oppmerksomhet rettet mot pensjonsreformen og de krav den setter.

Utvalget foreslår at kommunene beholder ansvaret for den økonomiske sosialhjelpen og sosialkontorene, men at det innføres en statlig arbeidssøkerstønad for personer uten dagpengerettigheter. Kommunene vil dermed fortsatt ha ansvaret for det sosiale sikkerhetsnettet for dem som faller utenfor de rettighetsbaserte inntektssikringsordningene. Utvalget legger avgjørende vekt på at sosialhjelpen er nært knyttet til kommunenes øvrige sosiale tjenester. Kommunene vil etter utvalgets opplegg få et klart medansvar for å gjennomføre arbeidslinjen, og vil ha viktige oppgaver knyttet til rehabilitering og som leverandør av arbeidsmarkedstiltak.

Utvalget mener at etaten for arbeid og inntekt i størst mulig grad må fange opp sosialhjelpsmottagere som kan ta arbeid eller har behov for arbeidsrettede tiltak. Etaten for arbeid og inntekt kan bedre gi et tilbud til de uten dagpengerettigheter hvis den disponerer en egen stønadsordning som fanger opp disse arbeidssøkerne. Utvalget foreslår at det innføres en statlig arbeidssøkerstønad og at det arbeides videre med å realisere en slik stønadsordning.

Utvalgets forslag om en etat for arbeid og inntekt legger til rette for en førstelinje med felles dør for alle som skal avklare arbeid og inntekt. Etaten for arbeid og inntekt må ha ansvaret for sin egen førstelinje, som må være fokusert mot å avklare arbeidsevne og gi rask avklaring av økonomiske ytelser. Etatens førstelinje vil kunne fjerne såkalte kasteballer og sørge for at brukere som trenger det får aktive tiltak raskt, og ikke blir gående for lenge på passive stønader. Utvalget mener at etatens førstelinje så langt som mulig må samlokaliseres med sosialtjenesten i kommunen. Utvalget antar at pensjonsetaten kan ivareta en stor del av sitt lokale førstelinjebehov i samarbeid og samlokalisering med kommuner og etaten for arbeid og inntekt.

Lenke til sammendrag og presentasjon