Utveksler kunnskap med Kommisjonen

Ved å hospitere i Brussel har Øivind Langeland lært at Europakommisjonens oppbygning og politikk ikke er så uangripelig som den kan framstå som.

Etter en måned som hospitant i Europakommisjonen har Øivind Langeland allerede gjort seg nyttige erfaringer han kan ta med hjem til sin arbeidsgiver, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), i Norge.

– Berlaymont-bygningen er selve symbolet på Europakommisjonen, og den kan framstå som ganske uangripelig. Nå som jeg har blitt kjent her ser jeg at bak denne imponerende bygningen ligger et sammensatt landskap, bestående av ulike generaldirektorat, alle med sine underliggende direktorat og avdelinger. Når man forstår hvordan denne strukturen er bygget opp er det langt lettere å komme i kontakt med relevante personer, sier han.

Hospitanter fra EØS-land
Langeland er en av tre norske byråkrater som hvert halvår hospiterer i Europakommisjonen. Hospitantene velges ut av Utenriksdepartementet blant ansatte i departementer og andre statlige virksomheter. Formålet med ordningen er å gi hospitantene erfaring med Europakommisjonens arbeidsmetoder og politikkområder, samtidig som Kommisjonen kan dra nytte av hospitantenes faglige ekspertise.

Ordningen er åpen for både EU- og EØS-land, og Norge har hatt mulighet til å sende hospitanter til Europakommisjonen siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Hospitantene får lønn fra sin arbeidsgiver i hjemlandet under oppholdet.

Hospiterer i fem måneder
Langeland skal være i Brussel i fem måneder, og hospiterer hos Generaldirektoratet for kommunikasjonsnettverk og teknologi (DG Connect), i en nyopprettet avdeling ved navn Stakeholders. Avdelingen jobber blant annet med å styrke generaldirektoratets dialog med dem som berøres av EUs IKT-politikk, et felt som også angår Norge gjennom EØS-avtalen.

– Det er interessant å se at på samme måte som vi i Norge har utfordringer med å komme i kontakt med riktig person i Kommisjonen til riktig tid, jobber også Kommisjonen med å identifisere og komme i kontakt med de som blir berørt av deres politikk, sier Langeland.

Jobber med digital forvaltning
I Norge arbeider Langeland ved avdelingen Digital forvaltning i Difi. Der har han jobbet med flere EU-relaterte saker, og han kommer stadig i kontakt med nye områder hvor Norge berøres av EU.

– Mye av det som skjer her er relevant for oss hjemme i Norge, og mye av det vi gjør hjemme i Norge er relevant for Europakommisjonen, derfor tjener begge sider på å sende hospitanter hit, sier han.

Langeland opplever at utfordringer man har i Norge, de har man også i EU.

– I EU har de mange av de samme utfordringene som vi har i Norge, men i en mye større skala. Blant annet hvordan alle parter kan få best mulig utbytte av dialogen mellom dem som utformer og iverksetter politikk på den ene siden, og dem som berøres av politikken på den andre siden, sier han.

Noe av det viktigste han lærer gjennom å hospitere i Europakommisjonen er forståelse av hvordan prosesser foregår i EU.

– Det er nyttig å være på den andre siden av bordet, og se hvordan Kommisjonen jobber. Det er viktig for oss i Norge å forstå saksgangen her nede for å være tidlig ute og vite hvor og når vi skal ta kontakt for å kunne delta i prosesser som angår oss, sier han.

Ble kurset i europapolitikk
– Før avreise fikk jeg en rekke praktiske tips fra kollegaer i Difi, og fra ansatte i Fornyings-administrasjons- og kirkedepartementet, sier Langeland.

Deltagelse i Difis kurs om europakompetanse ga ham den teoretiske ballasten han behøvde, men den viktigste kunnskapen for å jobbe i Europakommisjonen er likevel kunnskap om eget fagfelt.

– Når man behandler konkrete saker må man kunne sitt eget fagfelt, sier Langeland.