Utvikling er mer enn bistand

– Norsk bistand er over tid blitt spredt for tynt, både geografisk og tematisk. Skal vi nå bærekraftsmålene, og bruke bistandspengene best mulig, må vi konsentrere innsatsen, sier utviklingsminister Nikolai Astrup.

Regjeringen legger i dag frem stortingsmeldingen «Partnerland i utviklingspolitikken».

– Stortingsmeldingen er en plan for å konsentrere vår innsats om noen få partnerland. I samarbeid med disse landene skal vi ta i bruk bredden i vår utviklingspolitiske verktøykasse. Utvikling er mer enn bistand, og denne meldingen tar utgangspunkt i nettopp det, sier Astrup.

Partnerlandene deles inn i to kategorier: Langsiktig utvikling (ti land) og stabilisering og konfliktforebygging (seks land). Tidligere har det vært tre kategorier partnerland. 

Kategorien for langsiktig utvikling er land hvor Norge har hatt et langvarig samarbeid, god kompetanse, erfaring og tilstedeværelse. Dette er viktig for å utvikle partnerskapene og skape varige resultater. 

– I partnerlandene skal vi bruke bredden av de utviklingspolitiske virkemidlene vi har for å bidra at landene en dag kan klare seg uten bistand. Vi må blant annet satse på tiltak som bidrar til økonomisk vekst, arbeidsplasser og skatteinntekter, som igjen setter landene i stand til å investere i for eksempel utdanning og helsetjenester til egen befolkning, sier Astrup.

Innsatsen i landene for stabilisering og konfliktforebygging skal følge prioriteringene i det strategiske rammeverket for innsats i sårbare stater og områder, som regjeringen lanserte i 2017.

– I sårbare stater kan vi ikke fortsette som før. 88 prosent av verdens humanitære kriser varer i mer enn syv år. Det er lengre enn mange utviklingsprosjekter, og det krever at vi har et langsiktig perspektiv. Derfor må vi se hele vårt virkemiddelapparat i sammenheng. Den humanitære responsen og utviklingsbistanden har ulike formål, men må trekke i samme retning, sier Astrup.

I en OECD/DAC-undersøkelse i 2015 svarte mange utviklingsland at de har behov for faglig samarbeid for å styrke offentlige institusjoners kunnskap og kompetanse, snarere enn penger fra giverlandene. Regjeringen etablerte Kunnskapsbanken i mars 2018, der formålet er å samle og styrke kompetanseprogrammene Skatt for utvikling, Olje for utvikling, Fisk for utvikling og Likestilling for utvikling. Kunnskapsbanken skal være en hovedkanal for faglig samarbeid i årene fremover. 

– Norge er et ressursrikt land. Ikke bare når det gjelder penger, men også kunnskap, kompetanse og erfaring. Utviklingslandene etterspør denne ekspertisen. Nytt av partnerlandsmeldingen er at kunnskapsoverføringer blir like viktig som bistandsoverføringer. Ved å dele norsk erfaring og kompetanse innen sektorer som skatt, olje, fisk, likestilling og ren energi, bidrar vi til at utviklingslandene kan ta større ansvar for egen utvikling, sier Astrup.

Partnerlandene

Kategori 1: Langsiktig utvikling


Etiopia
Colombia
Ghana
Indonesia
Malawi
Mosambik
Myanmar
Nepal
Tanzania
Uganda

Kategori 2: Stabilisering og konfliktforebygging

Afghanistan
Mali
Niger
Palestina
Somalia
Sør-Sudan

 

Til toppen