Utviklingspolitikk for fremtiden

Innlegg i Dagens Næringsliv, 21. september 2016

Regjeringens mål er å doble utdannelsesbistanden  i løpet av stortingsperioden. Jenter og flyktninger prioriteres.

Debatten om utvikling og bistand går friskt i Norge. Den siste tiden har enkelte etterlyst mer tydelige og klare linjer i utviklingspolitikken.

Bistandsbudsjettet for 2017 er like rundt hjørnet, og det vil vise at regjeringens politikk og ressursene vi investerer i utvikling er konsentrert rundt fem tematiske hovedlinjer: humanitær bistand, utdannelse, helse, næringsutvikling, samt klima og miljø. Disse er det i stor grad enighet om i Stortinget og bistandsdebatten for øvrig. Det gir kontinuitet og forutsigbarhet, over tid og på tvers av regjeringer.

Regjeringen viderefører og videreutvikler politikken på disse områdene, og konsentrerer stadig mer av ressursene rundt dem.

For det første har ingen regjering noen gang gitt mer midler til humanitær bistand - mer enn fem milliarder kroner årlig. Grunnen er like enkel som den er urovekkende. Krig, konflikt og naturkatastrofer skaper ufattelige lidelser og tvinger rekordmange mennesker på flukt.

Vi arbeider med en helhetlig strategi for sårbare stater, og tror vi vil få Stortinget med på økt satsing for å nettopp å skape fred og utvikling og stabilitet i beltet av sårbare stater fra Nigeria i vest til Afghanistan i øst.

For det andre investerer regjeringen kraftig i utdannelse. Knapt noe er viktigere for å gi fremtidens generasjoner tro på fremtiden og de ressursene de trenger for å forme sine egne liv. Andelen av bistandsbudsjettet som gikk til utdannelse ble nesten halvert under åtte år med de rød/grønne. Vi har snudd denne negative utviklingen. Regjeringens mål er derfor å doble utdannelsesbistanden i løpet av denne stortingsperioden, og jeg er overbevist om at vi skal klare det. Vi prioriterer utdannelse for jenter, fordi det er nøkkelen til å utløse jenters og kvinners potensial, for seg selv, sin familie og for samfunnet. Vi engasjerer oss sterkt i arbeidet med utdannelse for flyktninger og barn i kriseområder. Yrkesutdanning er avgjørende for å skaffe jobb til ungdom og unngå alle negative følgene av arbeidsledighet. Regjeringen har nettopp lansert to nye tilskuddsordninger for næringsutvikling, yrkesopplæring og jobbskaping i utviklingsland. Vi deltar også i aktivt i ulike globale initiativer og jobber internasjonalt for mobilisere mer ressurser til utdannelse.

For det tredje øker vi ytterligere satsingen på global helse. Vi bygger på godt arbeid og gode nettverk bygget opp av tidligere regjeringer. Vi har bidratt til nedgangen i barne- og mødredødelighet gjennom innovasjon, pådriverarbeid og katalytisk finansiering. Regjeringen har spilt en viktig rolle i utviklingen av Cepi, et initiativ for å utvikle vaksiner som kan hindre fremtidige epidemiske utbrudd. Cepi ble lansert for noen uker siden i London, og velrenommerte The Economist hyllet Norge, Wellcome Trust og World Economic Forum som initiativtagere til en særdeles viktig og lovende helsepolitisk nyvinning. Målet med bistand til helse og utdannelse er utvikling av gode nasjonale systemer på disse områdene som utviklingslandene kan finansiere og drive selv. Da trenger de skatteinntekter og der kommer den fjerde hovedlinjen i utviklingspolitikken inn.

Uten verdi- og jobbskaping fra et dynamisk næringsliv mangler ressursene til helse, utdannelse og andre viktige samfunnsgoder. Derfor har bevilgningene til Norfund økt gjennom denne stortingsperioden. Norfund er det viktigste redskapet i norsk bistand til verdi- og jobbskaping i utviklingsland.

Økonomisk utvikling må skje i pakt med naturens tålegrenser, i Norge så vel som ellers i verden. Klimaendringer og miljøforringelse truer med å underminere livsgrunnlaget for millioner av fattige verden over, og bidrar til det rekordstore antallet flyktninger vi opplever i dag.

Derfor bruker vi, for det femte, mer enn fem milliarder bistandskroner årlig på klimatiltak i utviklingsland der den største satsingen er til forebygging av avskoging i land som Brasil, Indonesia og Kongo. I tillegg bistår vi utviklingsland i å sikre at fornybar energi blir et stadig viktigere svar på utfordringen om å sikre energitilgang for hele befolkningen.

Brorparten av norsk bistand går nå til disse fem områdene, i tillegg til viktige satsinger på det sivile samfunn i utviklingsland, og regjeringens ambisjon er ytterligere konsentrasjon. Det samme gjelder konsentrasjon i antallet land som mottar norsk bistand, og reduksjon i antallet prosjekter vi finansierer. Også her er vi godt på vei. Antall mottagerland i norsk bistand er nå redusert fra 113 til 88, og antall bistandsavtaler er ned fra over 6000 noen år tilbake til 4500 i august 2016.

Samtidig erkjenner vi at utvikling også skapes gjennom helt andre ting enn bistandsoverføringer. Derfor integrerer vi utenriks- og utviklingspolitikk mer konsekvent enn regjeringene før oss. Og derfor støtter vi utviklingslandene i globale handelsforhandlinger, vi bistår med å bygge robuste skattesystemer, vi investerer tungt i freds- og forsoningsprosesser og likestilling, og vi engasjerer oss stadig sterkere i arbeidet for stabilitet og utvikling i sårbare stater.