Utviklingspolitikken er kunnskapsbasert

Jeg er helt enig med Beathe Øgård i SAIH når hun i Dagsavisen 22. august skriver at en framtidsrettet utviklingspolitikk må være basert på kunnskap. Norsk utenriks-, sikkerhets- og utviklingspolitikk er basert på kunnskap. Utenriksdepartementet finansierer derfor forskning innen flere fagområder.

Rapporten fra Nordisk institutt for studier og innovasjon, forskning og utdanning som Øgård viser til, slår på side 8 fast at «development researchers are frequently used as experts by politicians and public officials». Når det gjelder norske NGOer, som Øgård representerer, sier rapporten derimot at det er "very few examples of active and strategic use of research as a basis for development aid activities" (side 8).

For å få mest mulig igjen for de pengene vi investerer i forskning, vil vi styrke kommunikasjonen mellom forskere og oss som bruker kunnskapen de produserer. Dette legger vi blant annet vekt på i det nye, store forskningsprogrammet Norglobal-2, som UD finansierer og som administreres av Norges forskningsråd.

Øgård og SAIH mener at bærekraftsmålet om god utdanning er spesielt viktig. Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg går ut fra at SAIH derfor er glad for at regjeringen har doblet bistandsinnsatsen på utdanning - fra 1,7 milliarder i 2013 til 3,4 milliarder i 2017. En evalueringsrapport som Norad la fram forrige uke viser at resultatene er svært gode. Fra 2013 til 2016 bidro norsk bistand til utdanning til at over 3,1 millioner barn fikk støtte til skolegang hvert år. 1,6 millioner av disse barna befant seg i sårbare og konfliktrammede områder.

I tillegg til å doble bistanden til utdanning mobiliserer vi andre givere, myndigheter i utviklingsland og frivillige organisasjoner til å øke støtten til utdanning. Statsministeren er initiativtaker til den internasjonale utdanningskommisjonen som i september i fjor la frem en forskningsbasert rapport med anbefalinger til hva som skal til for å nå bærekraftsmål 4 om utdanning.