Utviklingspolitiske tiltak under finanskrisen

Som en oppfølging av G20-møtet i London tidligere denne måneden, kunngjorde Europakommisjonen 8. april en melding for støtte til utviklingslandene under finanskrisen. Meldingen skisserer en rekke konkrete tiltak som EU bør iverksette for å redusere effekten av den globale økonomiske nedgangen for de fattigste landene.

 

• Europakommisjonens melding om utviklingspolitiske tiltak under finanskrisen dekker et bredt spekter av tiltak
• Sentralt står en oppfordring til å øke bistandsmidlene
• Økt bistandseffektivitet fremheves også som avgjørende
• Det er usikkert om EU samlet vil nå sitt ambisiøse mål om å øke bistanden med 20 mrd. euro fra 2008 til 2010

Meldingen kan leses her.

Europakommisjonens melding skisserer ikke bare tiltak på det utviklingspolitiske området, men også med hensyn til handel, private investeringer, internasjonale institusjoner og teknologioverføring. Rasjonalet for meldingen er at den økonomiske nedgangen vil medføre økt fokus på egne nasjonale utfordringer, noe som vil kunne gå på bekostning av utviklingspolitiske tiltak. Kommisjonen understreker at en slik tilnærming må unngås, ikke bare fordi den ville forverre situasjonen for de fattigste, men også fordi det er i de rike lands egeninteresse å unngå økte økonomiske, sosiale, og politiske problemer i utviklingslandene.

Det fremheves at mange av de fattigste landene er hardt rammet både direkte av finanskrisen gjennom redusert kreditt, investeringer og valutasvingninger, men også av den påfølgende økonomiske nedgangen, som spesielt rammer eksportavhengige utviklingsland. Det pekes på at konsekvensene av dette er økt sosial uro, som blant annet kan ha alvorlige sikkerhetsimplikasjoner og føre til økt migrasjon.

Motkonjunkturtiltak og bistandseffektivitet
Meldingen vektlegger at EU i dag er verdens største bistandsaktør med om lag 59% av total global bistand, og at man også vil øke denne fra 49 miliarder euro i 2008 til 69 milliarder euro i 2010. For å oppnå dette må medlemslandene både leve opp til tidligere lovnader og mobilisere nye ressurser. I tillegg pekes det på at EU må ha klarere fokus på prioriteringer, øke utbetalingstakten, stille ressurser til disposisjon på forhånd, styrke budsjettstøtten, og øke den makroøkonomiske bistanden.

Det pekes på at det globalt er svært mange bistandsaktører, og at bare Europakommisjonen samt medlemslandene finansierer 60 000 prosjekter årlig. Denne bistandsineffektiviteten er svært kostbar, og det hevdes at bare EU mister bistandseffekt tilsvarende 5 til 7 milliarder euro årlig på grunn av dette. Det argumenteres derfor for at EU må fokusere mer på en kollektiv tilnærming til bistand, styrke mottagerlandets kapasitet, og ytterligere reformere den internasjonale bistandsarkitekturen.

Sosiale sikkerhetsnett og økonomisk aktivitet
Siden den økonomiske nedgangen vil gå hardest utover de svakeste i samfunnet, understrekes viktigheten av å styrke det sosiale sikkerhetsnettet i utviklingslandene, spesielt innenfor sosiale tjenester og arbeidsmarkedet. Det understrekes at disse midlene i størst mulig grad må kanaliseres gjennom mottagerlandenes egne budsjetter.

Investering i infrastruktur er både et effektivt sysselsettingstiltak og positivt for langsiktig økonomisk utvikling, og dessuten sentralt for regional integrasjon. Når det gjelder Afrika vil EU samarbeide tett med AU for å prioritere prosjekter for regional integrasjon. Også når det gjelder middelhavsområdet vil Kommisjonen fokusere på regional integrasjon. Jordbruk fremheves også som et viktig satsningsområde, og det understrekes at modernisering av denne sektoren fordrer en helhetlig tilnærming som inkluderer både innsatsfaktorer, forskning, produksjonsmidler og infrastruktur for transport til markeder.

Bærekraftig vekst, handel og stabilitet
Krisen fremstilles som en anledning til å investere i bærekraftig vekst, spesielt med tanke på klima og fornybar energi. Konkrete tiltak vil kunne være bidrag til Global Climate Change Alliance, bruke overskudd fra utslippsauksjoner på klimainvesteringer i utviklingsland, og investeringer i fornybar energi gjennom bl.a. Den europeiske investeringsbanken. Teknologioverføring understrekes også som et viktig bidrag.

I lys av den globale handelsnedgangen understrekes det at satsning på Aid for Trade (AfT) er viktigere enn noensinne. I 2007 brukte EU samlet rundt 2 milliarder euro på handelsrelatert bistand, noe som var en vesentlig økning fra året før. Kommisjonen oppfordrer til å opprettholde og helst øke dette nivået også i årene som kommer. Handelsfinansiering trekkes også frem som et sentralt tiltak, spesielt gjennom eksportkreditt og -garantier.

Meldingen understreker at et godt makroøkonomisk og regulativt rammeverk er avgjørende for en bærekraftig økonomisk utvikling, og en forutsetning for effektiv bistand. Det argumenteres derfor for å styrke politisk dialog, fremme godt økonomisk styresett, og akselerere regional integrasjon.

Det advares mot økende proteksjonisme, som vil bety mindre vekst og utvikling, og skade de fattigste mest. Det oppfordres derfor til å avstå fra å opprette nye handelshindre, men kanskje først og fremst til å nå en enighet i Doha-runden så raskt som mulig.

Ønsker reform av globale institusjoner
Det hevdes at hverken FN eller de multilaterale finansinstitusjonene holder tritt med den politiske og økonomiske integrasjonsprosessen, og at grunnleggende reform derfor er nødvendig. G20 anses å måtte spille en sentral rolle i å påskynde denne reformprosessen. Det pekes på at G20-møtet i London allerede var et skritt i riktig retning i så måte, siden landene ble enige om å kraftig øke sin finansiering av IMF og andre multilaterale finansinstitusjoner. Med hensyn til FN oppfordres det til å implementere ECOSOC-reformen.

Kommisjonen ønsker med meldingen å ta en ledende rolle for å skjerme utviklingslandene for de verste konsekvensene av den globale økonomiske nedgangen. En rekke sektorer fremheves, men hovedbudskapet er altså å øke bistanden, samt å gjøre den mer effektiv. Det er imidlertid tvilsomt om EU som helhet vil nå sine egne ambisiøse mål om en betydelig økning i bistanden frem mot 2010 i lys av den økonomiske situasjonen. Det er derfor sannsynlig at EU vil fokusere på økt bistandseffektivitet gjennom større forutsigbarhet, klarere arbeidsdeling, og andre tiltak.