Global vaksineproduksjon må økes

Det er ikke patenter som frem til nå har vært det viktigste hinderet for økt produksjon

 

Regjeringen arbeider langs to hoved­spor for å øke vaksineproduksjonen:

Først og fremst jobber vi gjennom det globale spleiselaget ACT-A for å sikre bedre fordeling av vaksiner og medisinsk utstyr. Norge har bidratt med rundt 4,6 milliarder kroner til ACT-A, inkludert 1,3 milliarder til arbeidet med vaksiner. Dette har sikret­ rundt 25 millioner vaksine­doser til lavinntektsland. I tillegg har vi sikret­ ytterligere 1,7 millioner vaksine­doser til det internasjonale vaksinesamarbeidet Covax ved å avgi norske opsjoner, og vi vil dele minst fem millioner­ overskuddsvaksiner.

For det andre forsøker vi å jobbe frem en enighet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) om et forslag som kan gi flere vaksiner til verden.

Patentunntak

I Aftenposten 4. juni hevder legene Ida Tveter og Vladimir Jevticto, som begge har vært feltarbeidere for Leger­ uten grenser, at Norge ikke bidrar positivt­ fordi vi har vært skeptiske til Indias og Sør-Afrikas forslag om patent­unntak i WTO. Det er ikke en riktig fremstilling. Forslaget er ikke et effektivt grep for raskt å øke vaksine­produksjonen, og det vil trolig­ være umulig å oppnå enighet i WTO om dette forslaget.

Det er ikke patenter som frem til nå har vært det viktigste hinderet for produksjonsøkning. Eksperter på vaksineproduksjon har understreket at den raskeste måten å øke produksjonen av vaksiner på er ved sam­arbeid mellom produsenter og aktører som sikrer teknologioverføring.

Press på legemiddelbransjen

For å legge press på legemiddelbransjen lanserte utviklingsministeren i fjor fire prinsipper som vil kunne sikre­ raskere, rimeligere og mer likeverdig tilgang til covid-19-produkter:

  1. Tidlig og bred godkjenning av produkter.
  2. Åpenhet rundt avtaler om innkjøp av vaksiner, legemidler og tester.
  3. Åpenhet om antall vaksiner som bestilles, og til hvilken pris. De fattige landene bør kun betale kostpris.
  4. Vaksineprodusentene må øke produksjonskapasitet, inkludert gjennom teknologioverføring.

Vi ser nå at det er voksende oppslutning om dette også fra deler av legemiddelindustrien. Flere av dagens vaksineprodusenter annonserte nylig­ store nye leveranser til Covax. Det er også avgjørende at land med overskuddsvaksiner deler disse, slik Norge­ har besluttet å gjøre.

Samtidig jobber Norge for å finne en samlende løsning i WTO som kan bidra til økt vaksineproduksjon og sikre at vaksineutviklingen kan fortsette i kappløpet mot virusvariantene.

Handel- og helseinitiativ

WTO trenger en helhetlig tilnærming til hvordan internasjonal handel kan støtte det globale helsearbeidet. For å produsere vaksiner trengs både patentrettighet eller lisens og kompliserte verdikjeder. Eksportrestriksjoner som rammer deler av denne verdikjeden, kan gjøre det vanskelig eller umulig å øke produksjonen.

Derfor har Norge, sammen med andre medlemsland i WTO, lagt frem et handel- og helseinitiativ som blant annet inneholder et forslag om å begrense bruken av eksportrestriksjoner. Flere utviklingsland mener det er for vanskelig å benytte seg av de mulighetene som finnes i dagens regelverk. Norge mener at det er grunn til å se på disse unntakene på nytt, og gjøre dem enklere å benytte.

Det er i alles interesse at nok folk i alle land får tilgang til vaksiner så raskt som mulig. Det er moralsk riktig og helt avgjørende for å få slått ned pandemien.

Derfor kommer Norge til å fortsette­ å ta ansvar i dette arbeidet.