Valg og lokaldemokrati

Statsråd Gunnar Berge

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Valg og lokaldemokrati

Innledning-og avslutningsforedrag på konferanse om valg og lokaldemokrati i Oslo den 1.desember 1995

INNLEDNINGSFOREDRAG.

Kjære forsamling.

Jeg vil ønske alle velkommen til denne idèdugnaden om valg og lokaldemokrati. Det er Kommunenes Sentralforbund og Kommunal- og arbeidsdepartementet som har tatt initiativ til denne dagskonferansen.

Før vi starter på et spennede program, har jeg lyst til å gi en kort og foreløpig forklaring på hvorfor vi nå bør vie lokaldemokratiet større oppmerksomhet.

På kort sikt har dette initiativet sammenheng med hva som skjedde ved siste kommunevalg. Kort fortalt ble lokaldemokratiet utsatt for et lite sjokk, og jeg tenker da ikke på de partipolitiske sjokk som ligger i selve valgresultatet. Hva skjedde egentlig?

• Først forsvant en stor andel av politikerne: Partiene opplever rekrutteringsproblemer og også ved det siste valget er det mye som tyder på at det var en meget høy utskifting av lokalpolitikere (2/3). Vi er i en situasjon hvor et klart mindretall av representantene tar gjenvalg til kommunestyrene og fylkestingene.
• Så kom valgdagen og da forsvant også en altfor stor andel av velgerne: 38 prosent av velgerne satt hjemme, dvs. 1.3 millioner nordmenn over 18 år lot være å stemme, mens det var 2.1 millioner som fant veien til stemmeurnene. Jeg må i denne forbindelse få minne om at AP som landets største parti fikk bare halvparten så mange stemmer (640.000) som hjemmesitterpartiet.

Etter min oppfatning er dette alvorlige utviklingstrekk. Jeg har registrert at det er flere som bagatelliserer betydningen av den lave deltakelsen og rekrutteringsproblemet som både partiene og de folkevalgte forsamlingene opplever. På èn måte var det ikke uventet at lokalvalget i 1995 kunne bli et litt spesielt valg, bl.a. fordi det var det tredje valget på tre år. Jeg er likevel redd for at den fallende deltakelsen kan være et symptom på mer grunnleggende og langsiktige utfordringer for lokaldemokratiet.

På lang sikt er jeg oppriktig bekymret for at likegyldigheten skal spre seg i befolkningen, at vi glemmer å vedlikeholde det brede folkestyret gjennom partiene og de folkevalgte forsamlingene. Vi trenger kanskje en påminnelse om at dagens lokaldemokrati ikke er noen selvfølgelighet. Vi har alle et ansvar for å utnytte og sette pris på de mulighetene for deltakelse som allerede foreligger. Mange har kommet med synspunkter på behovet for endringer i valgordningen for å møte disse utfordringene. Slike synspunkter er det også gitt god anledning til å diskutere på denne konferansen. Jeg tror imidlertid ikke vi kan avgrense dette til en debatt om valgordningen. Vi må også stille oss åpen for forandringer som har som formål å styrke lokaldemokratiet i videre forstand.

Jeg skal være den første til å innrømme at hensynet til lokaldemokratiet ikke alltid har vært tillagt så sterk vekt i statens reformpolitikk overfor kommunesektoren som man kunne ønsket. Sektorinteressene har alltid vært sterke. Staten har hatt sine interesser å ivareta. Reformene har kommet på løpende bånd i hele etterkrigsperioden og mange av disse har vært kjennetegnet av at vi forsøker å optimalisere èn og èn rammebetingelse av gangen (oppgavefordeling, inntektssystem, kommunelov, administrativ inndeling, statlige styringsformer osv.).

Alle som har sittet i en kommunestyresal vet at lokaldemokratiet er avhengig av alle disse rammebetingelsene samtidig. Det hjelper f.eks. lite med alle gode intensjoner om større frihet for kommunene og fylkeskommunene gjennom den nye kommuneloven, hvis det samtidig innføres strengere statlig styring gjennom mer øremerking og rettighetsfesting. Vi må derfor stille oss åpen for reformer som har som sin primære hensikt å styrke lokaldemokratiet. Samtidig må vi være klar over at det er vanskelig å forutsi hvordan ulike tiltak vil virke. Kjappe forslag kan lett bli symbolpolitikk eller til og med virke mot sin hensikt hvis vi ikke tar hensyn til den komplekse virkelighet kommunene og fylkeskommunene er en del av.

På dette grunnlaget inviteres alle gode krefter til å komme med sine perspektiver og begrunnede forslag. Jeg ser fram til mange interessante bidrag på denne konferansen.

AVSLUTNINGSFOREDRAG

Kjære forsamling.

Jeg synes både debatten og innspillene som har kommet i dag, viser at det er grunnlag for å føre denne debatten videre. Jeg synes det er viktig å understreke at vi alle har et ansvar i prosessen videre og at alle viktige organer og interesser bør få komme til orde før det fattes viktige beslutninger.

For det første ser jeg behov for å sammenstille kunnskap om lokaldemokratiet. Dette kan dels dreie seg om hva velgerne er opptatt av og hva som skal til for å stimulere til økt deltakelse. Andre aktuelle tema kan være å studere vilkårene for de folkevalgte, effekten av nye organisasjonsformer i kommunesektoren og vurdering av statlige rammebetingelser.

For det andre er det behov for en klargjøring av de prinsipper som ligger til grunn for dagens lokaldemokrati. Her tenker jeg på de prinsipper som fastlegger rekkevidden og innholdet i det lokale folkestyret, og som er nedfelt i lovgivningen eller andre rammebetingelser.

For det tredje ser jeg behov for en bred vurdering av utfordringer for lokaldemokratiet og alternative tiltak og modeller. Jeg ser det som viktig at alle større omlegginger blir vurdert i en faglig og prinsipiell sammenheng før det fattes vedtak. Dette gjelder ikke minst innføring av et system som baserer seg på mer bruk av lokale folkeavstemninger, fordi dette kan bryte med sentrale prinsipper for et representativt demokrati.

For det fjerde bør valgloven fra 1985 evalueres og gjennomgås med sikte på modernisering og forenkling. Dagens valglov er felles for stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Den er et resultat av et utredningsarbeid utført av Valglovutvalget av 1980, som foreslo å samle de gamle valglovene og nominasjonsloven i èn felles lov. Det ble ved denne revisjonen ikke foretatt store og prinsipielle endringer i valgbestemmelsene.

En revisjon av valglovens regler bør baseres på den brede faglige og prinsipielle gjennomgangen som det forøvrig legges opp til. Det bør bl.a. tas stilling til spørsmålet om sammenslåing av stortingsvalget med lokalvalgene, eller andre modeller som har vært foreslått. Vi bør også vurdere regler for lokale folkeavstemninger og hvilken innflytelse velgerne bør ha på personvalget ved de ordinære valgene. I tillegg kommer en rekke spørsmål om likestilling mellom kvinner og menn, forhåndsstemmegivning, bruk av EDB, kostnader osv.

Jeg vil legge vekt på at disse vurderingene samordnes med de utvalg og reformprosesser som allerede er i gang. Jeg tenker da først og fremst på Rattsø-utvalgets andre innstilling om finansieringssystemet for kommunesektoren, som skal være ferdig 1.1.97. Rattsøutvalget skal i sin andre innstilling bl.a. diskutere omfanget av øremerkede overføringer, forholdet mellom skatt og rammeoverføring og en friere beskatningsrett. Disse økonomiske rammebetingelsene har i høyeste grad sammenheng med demokratidiskusjonen.

Jeg vil også understreke at det videre arbeid må avgrenses i forhold til inndelingsmeldingen som nå ligger til behandling i Stortinget. Det er ikke naturlig at vi på ny skal gå inn i diskusjonen om fylkeskommunens framtid eller inndelingsdebatten. Disse spørsmålene vil forhåpentligvis bli avklart gjennom stortingsbehandlingen.

Foreløpig er det for tidlig å ta stilling til hvordan oppfølgingsarbeidet etter denne konferansen skal organiseres. Et alternativ vil være å håndtere disse problemstillingene som en del av det løpende arbeidet bl.a. i Kommunal- og arbeidsdepartementet. Et annet alternativ kan være å gjennomføre en valg- og demokratiutredning i regi av et offentlig utvalg.

Jeg vil med dette få takke for mange inspirerende innlegg og forslag på denne konferansen.