Verdens vanndag, 24. mars

Vann og sanitær i utenriks- og utviklingspolitikken

Forskningsparken/CIENS Forum, Oslo, 24. mars 2015

Statssekretær Hans Brattskars åpningsinnlegg på et arrangement i anledning Verdens vanndag 24. mars 2015. Årets tema er vann og bærekraftig utvikling.

Det er stor glede for meg å holde innlegg her i dag. Utenriksminister Børge Brende ville selv gjerne ha vært her. Mange av dere kjenner hans engasjement for vann, sanitær og vann­ressurs­forvaltning. Han er dessverre forhindret fra å delta, men sender sine beste hilsner til dere. 

Hans Brattskar holdt åpningstale på Verdens Vanndag 24 mars og delte ut Junior Vannprisen til Tomine Victoria Hiller og Torbjørg Venstad fra Ski Ungdomsskole . Foto: Terese Holm/UD
Hans Brattskar holdt åpningstale på Verdens Vanndag 24 mars og delte ut Junior Vannprisen til Tomine Victoria Hiller og Torbjørg Venstad fra Ski Ungdomsskole. Foto: Terese Holm/UD

For noen uker sider var det store demonstrasjoner i Karachi i Pakistan. Demonstranter fylte gatene og stoppet trafikken -  de demonstrerte ikke mot dronekrig, dårlige politikere eller for ytringsfrihet – men på grunn av vannmangel. Hver pakistaner har i dag bare tilgang til en tredel av den vannmengden de hadde i 1950.

I mange andre land er situasjonen den samme. California har omfattende tørke for fjerde år på rad og rasjonering av vann er innført i flere byer i delstaten. Sykehus i India har ikke nok vann til å sterilisere instrumenter. Sao Paulo i Brazil står overfor en meget omfattende vannkrise som kan medføre omfattende sosial uro. Mexico City synker på grunn av at grunnsvannsressursene er overutnyttet.

Verdens økonomiske forum la fram en rapport på Davosmøtet i år som viser at knapphet på vann nå anses som en av de viktigste risikofaktorene for næringsliv, økonomisk utvikling og helse. Rapporten viser at risiki for næringslivet flytter seg fra økonomiske faktorer til miljøfaktorer som klimaendringer og vannknapphet.

Knapphet på vann er en av de "globale megatrender". Sammen med klima, energi, matsikkerhet, urbanisering og tap av biologisk mangfold setter dette klare rammer for utvikling.  Konkurransen om knappe vannressurser blir forsterket av klimaendringene og er økende i mange land og regioner. Hvilke geopolitiske og utenrikspolitiske konsekvenser dette vil kunne få er vanskelig å forutsi.  Vi kan forvente at naturkatastrofer, mer nedbør og ekstremvær, pandemier og kamp om vann i økende grad vil spille inn på stabilitet og konflikt.

Etablering av overnasjonale samarbeidsmekanismer for felles forvaltning av vannressurser er en nøkkel til å redusere konfliktnivået.

Tusenårsmålene hadde som mål at andelen mennesker som ikke hadde tilfredsstillende vannforsyning og sanitær skulle halveres innen 2015. Målet for vannforsyning vil bli nådd, mens vi på sanitærområdet er langt unna. Fortsatt mangler imidlertid 750 millioner mennesker tilgang til tilfredsstillende vannforsyning og 2,5 milliarder akseptable sanitærløsninger. Norge vil arbeide aktivt for å inkludere vann og sanitær som eget bærekraftsmål i den forhandlingsprosessen som nå pågår i FN, og som planlegges sluttført i september i år.

Regjeringen har brukt det første året til å omprioritere midler og styrke en rekke prioriterte områder som vi ser er viktige veier til en effektiv utviklingspolitikk som gir resultater.  Framover vil regjeringen styrke budsjettet for vann og sanitær,  samt bidra til bedre forvaltning av vannressurser – både innenfor våre prioriterte sektorer og gjennom bevilgningen til frivillig sektor. Dette vil komme i tillegg til den satsningen vi allerede har på vann og sanitær innenfor nødhjelpsarbeidet. Slik vil vi snu den negative trenden fra de siste årene. 

Dere vet trolig at ordet rival har sine røtter i kamp om vann. Det kommer fra det latinske ordet rivalis som betyr at en tar vann fra den samme elva som andre bruker. Dette viser at vann historisk har vært en kilde til rivalisering.

Mitt utgangspunkt er at vi gjennom et aktivt engasjement må bidra til at lokale ressurskonflikter løses lokalt, bidrar til etablering av samarbeid og ikke til rivalisering. Knapphet kan føre til samarbeid og felles handling.

Vi har bidratt til dette. Norge har lenge støtte det internasjonale arbeidet med å få på plass en felles forvaltning av Nilen. Verdensbanken og the Nile Basin Initiative har vært våre hovedkanaler foruten støtten til forskningsprogrammet i regi av Universitet i Bergen. Betydelig framskritt er oppnådd. For noen uker siden annonserte Etiopia, Sudan og Egypt at de vil styrke samarbeidet om Blånilen. Norge har gode relasjoner til de tre landene og kan bistå i prosessen hvis landene ønsker det.

Fra norsk side vil vi fortsette å bidra til å sette fokus på felles forvaltning av lokale og grenseoverskridende vannressurser som et bidrag til regional integrasjon og fred og forsoning. Vanndiplomati vil bli viktigere i tiden framover.

Norge har i lang tid hatt et humanitært engasjement i Somalia. I dag er Somalia ett av tolv fokusland for regjeringen. Innenfor det humanitære arbeidet står naturlig nok vann sentralt. Somalia befinner seg på Afrikas horn og har de siste 20 årene vært rammet av flere flom- tørke- og sultkatastrofer. Vi har støttet en rekke aktiviteter for å sikre tilgang til vann for befolkningen gjennom å bore vannhull og gi somaliere på flukt - i eget land og i nabolandene - tilgang på vann. Kirkens Nødhjelp, Flyktninghjelpen, Norsk folkehjelp og YME er sentrale samarbeidspartnere i Somalia.

Tilgang til vann er ikke bare viktig som drikkevann for mennesker og dyr, men bidrar til  selve stabiliseringen av Somalia. Etter sultkatastrofen i Somalia i 2011 har fokuset blitt rettet mot å styrke den lokale motstandskraften mot nye sultkatastrofer. Paradoksalt nok er befolkningen langs elvene Juba og Shabelle blant de som er hardest rammet av sult, men også flom. Derfor er det i et forebyggingsperspektiv viktig med strategiske tiltak rettet mot forvaltning av vannressurser  og bidra til stabil vanntilgang.

Kampen om naturressurser er sentralt i konfliktbildet. Tilgang til vann er avgjørende for nomadene og dyrene deres, bøndene langs elvene og for befolkningen i byene.  Vannressursene må derfor forstås i et større politisk perspektiv; det er avgjørende at forvaltningen av vannressursene - fra vannpumpa på landsbygda, irrigasjonslandbruket langs elvene til de enorme vannreservoarene under Mogadishu - bidrar til samarbeid og politisk stabilisering.        

La meg nå gå over til de utviklingspolitiske dimensjonene.

Tilgang til rent vann og tilfredsstillende sanitærløsninger er viktig for utvikling. Uten tilgang til vann og sanitær vil ikke viktige utviklingsmål som helse, utdanning og likestilling nås.  Kvinner og barn bruker mye tid på å hente vann - ofte av helsefarlig kvalitet. Jenter fullfører ikke utdanningen når skolene ikke har sanitæranlegg. 3,4 millioner mennesker dør hvert år på grunn av vannrelaterte sykdommer. 

I FNs generalforsamling i 2004 oppfordret daværende miljøvernminister Børge Brende og formann i FNs kommisjon for bærekraftig utvikling – CSD – verdenssamfunnet til å øke sin innsats for å sikre tilgang til trygt drikkevann og gode sanitærløsninger. Målet var satt gjennom tusenårsmålene – andelen uten tilgang skulle halveres innen 2015.

Oppfordringen nyttet delvis. Den gode nyheten er at vi når målet om halvering av antall uten tilfredsstillende vannforsyning; mens den dårlige er at vi på sanitærsiden er langt unna. Vi har mye igjen å gjøre for å sikre at alle mennesker har tilgang til disse grunnleggende tjenestene.

Andelen av internasjonal bistand til vann og sanitær har blitt fordoblet fra 2002 til 2012 – til 6,1% av total bistand, mens den norske innsatsen har blitt redusert både i kroner og som andel av bistandsbudsjettet.  

Vi vil derfor se på hvordan vi best kan øke innsatsen innen vann, sanitær og vannressursforvaltning framover. Økningen vil komme innen prioriterte områder som helse, utdanning, klimatilpasning og konfliktreduserende tiltak. Det forutsetter at vi har egnede programmer vi kan støtte gjennom multilaterale kanaler, sivilt samfunn og bilateralt. Samtidig må vi ha tilgang til kunnskaps- og rådgivningsmiljøer som kan gjøre jobben. Privat sektor må også med slik at dette kan bli et bidrag til å utvikle ny miljøteknologi som verden trenger.

Dere som sitter i salen er kunnskapsbasen vår. Vi i Utenriksdepartementet ser fram til å arbeide sammen med dere om å løfte vår innsats.

Det eksisterer flere myter om norsk bistand til vann og sanitær- blant annet at den har vært lite bærekraftig. Det generelle bildet er at dette ikke er riktig, selv om bistand er vanskelig og ikke all innsats gir gode resultater. La meg ta noen eksempler på resultater som er oppnådd:

I perioden 1970-, 80- og begynnelsen på 90 årene var Norge en relativt stor givernasjon på vannforsynings- og sanitærsiden, ikke minst i Tanzania, Kenya og Zambia.

En gjennomgang foretatt i 2008, altså 15 – 25 år etter ferdigstillelse viser forbausende gode resultater, som bekrefter at innsatsen var bærekraftig, til tross for en noe variert oppfatning her hjemme. I  2 provinser i Tanzania ble det bygget rundt 3000 brønner og vannhull med håndpumper med norsk støtte. Gjennomgangen viste at rundt 75% av disse var fortsatt i drift – mer enn tyve år etter. Alle hadde en fungerende vannkomite og 95% hadde penger på bok til vedlikehold.

I Kenya var mer enn 50 mindre byer og tettsteder involvert i programmet. 100% av anleggene var fortsatt i full daglig drift. Noen hadde mottatt mer bistand senere, men andre ikke. Ved å skille ut det som faktisk ble bygget med støtte fra Norge var 91% fortsatt i daglig bruk.

Resultatet i begge land er oppsiktsvekkende bra og gir honnør til de som deltok på giver- og mottakersiden den gang, men også til de landsbyene og byene som har holdt anleggene i hevd i alle årene etterpå, lenge utover det som regnes som normal levetid på slike investeringer.

I Laos harNorge støttet vannforsynings- og sanitærsektoren siden 1996. Programmet går fortsatt, men er nå i sluttfasen. Norges hovedinnsats har vært opplæring og institusjons­utvikling i samfinansiering med den asiatiske utviklingsbanken og andre givernasjoner. Programmet ble tildelt ”Best Project Team Award 2008” blant 47 store, internasjonale kandidater.

Disse eksemplene viser at den norske innsatsen har gitt resultater. Grunnlaget for økt satsing er derfor godt.

Innenfor humanitær bistand har vi gitt betydelig støtte til vann og sanitær

Støtte til vann og spesielt vann, sanitær og hygiene (WASH) er svært viktig i en humanitær kontekst. Dette er ikke bare i lys av tørke eller flom, men også i et helseperspektiv; som å forebygge smitte av vannbårne sykdommer – men også svært viktig i forbindelse med utdanning. Et annet satsningsområde for regjeringen. I arbeidet med å få økt utdanning for jenter er støtte til å bedre tilgang til rent vann, hygiene og bedre sanitærforhold ofte avgjørende for at jenter fortsetter skolegang utover grunnskolen.

Norge bidrar med støtte til vann i en rekke humanitære kriser og vi har inngått en egen avtale med Kirkens Nødhjelp for å styrke dette arbeidet, både i felt som i Somalia og Sudan, men også strategisk slik at Kirkens Nødhjelp kan ta en sentral posisjon i arbeidet med å styrke den globale koordineringen av WASH i humanitære kriser. Fjorårets tv-aksjon gikk som kjent til Kirkens Nødhjelps arbeid her, så her er vi med på et spleiselag med hele Norge.        

2015 er et avgjørende år for flere internasjonale prosesser. I forrige uke deltok jeg på FNs Verdenskonferans for reduksjon av naturkatastrofer der klimaendringer, nedbør, vannmangel og flom ble anerkjent som viktige faktorer som må adresseres. Vi skal i juli bli enige om hvordan utvikling skal finansieres. Norge leder sammen med Guyana prosessen knyttet til «Finance for Development». Målet er å komme fram til hvordan vi effektivt kan mobilisere ressurser fra alle kilder til å støtte utvikling. I september skal FNs generalforsamlig forhåpentligvis vedta mål for utviklingsarbeidet fram mot 2030. Vi skal bli enige om nye utviklingsmål, bærekraftsmål som bygger på tusenårsmålene. Disse vil være allmenngyldige og gjelde for alle land. I desember skal vi møtes i Paris for å bli enige om en ny klimaavtale. I tillegg er statsministeren medleder for prosessen med å sluttføre arbeidet med gjennomføring av tusenårsmålene. 

Jeg er meget godt fornøyd med at det er bred enighet globalt om å inkludere vann og sanitær som eget bærekraftmål i post-2015 prosessen. Målene bygger i stor grad på tusenårsmålet med en styrking av betydningen av vannressursforvaltning og samarbeid om forvaltningen av grenseoverskridende vassdrag. Dette vil være den overordnede rammen for vår innsats framover. Vi skal bidra til at dette målet blir vedtatt og gjennomført.

Jeg er derfor glad for at jeg fikk anledning til å bidra til denne markeringen av FNs vanndag med tema «Vann og bærekraftig utvikling». Regjeringen vil framover øke innsatsen på vann, sanitær og vannressursforvaltning.  

Vi trenger hjelp fra ressursmiljøene i Norge til dette. Jeg håper dere er klare til å bidra.

Takk for oppmerksomheten.