Historisk arkiv

Vår felles trygghet er et felles ansvar

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Tale holdt av statssekretær Eirik Øwre Thorshaug på konferansen "Felles ansvar for å forebygge ekstremisme", Politihøgskolen, Oslo, 6. desember 2011.

 

  

Forebygging er undervurdert.

Forebygging virker.

Forebygging er vårt viktigste svar mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

 

Den forrige gangen man møtte ekstremisme på bred front i Norge var knyttet til høyreekstreme miljøer på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.

Erfaring fra arbeidet med å få folk ut av disse miljøene – gjennom Exit-prosjekter var så vellykket at det har blitt viktige eksportartikler.

Ute i verden er det det vi treffer – enten det er Exit-prosjekter i Stockholm, (som var en norsk modell) eller når FN delegasjonen i New York presenterer en norskfinansiert rapport over deradikaliseringserfaringer i Midtøsten og Nordafrika.

Voldelig ekstremisme er – dessverre – ikke noe nytt. I historien, eller i vår del av verden.

Vi må lære av det som er gjort rett og det som er gjort feil. Det som står igjen som det mest slående er hvor likt ekstremisme arter seg og hvor lik innsatsen som virker er.

Politiberedskap og overvåkning er viktig, men ingenting slår forebygging.

For å ta et eksempel fra handlingsplanen vår: Bekymringssamtalen, som Yngve Carlsson fra KS sa det: man «snakka ut» folk fra de høyreekstreme miljøene. Et av de enkleste, og beste kriminalitetsforebyggende tiltakene som finns. Den er helt enkelt: snakk med familien eller nettverket til den du er bekymra for. Det virker.

Jeg vil snakke om tre ting:

  1. Det finnes ingen enkle løsninger, ingen snarveier eller quickfix
  2. Vi må møte ekstremisme med demokrati
  3. Vi må gjøre mer for å forebygge – vi kan lytte, lære og låne av andre.

Det finnes ingen ferdig strategi for å forebygge ekstremisme.

  

Ingen enkle løsninger

Men en ting står krystallklart:

Ingen skal kunne tvinge sitt syn på flertallet ved bruk av vold.

Når ekstreme holdninger blir til voldelige handlinger.

De som krysser dette vannskillet skal straffeforfølges og bekjempes.

Uavhengig av hvordan ekstreme handlinger er begrunnet.

Uavhengig av om trusselen er høyreradikal, venstreradikal, eller begrunnet i et forkvaklet syn på religion.

Stilt overfor et trusselbilde som PST har beskrevet i sine åpne trusselvurderinger, kreves det at vi kan ha to tanker i hodet samtidig. Et sterkt politi og en svært kompetent sikkerhetstjeneste skal beskytte befolkningen og bekjempe og begrense trusler om alvorlig kriminalitet som bruk av vold og terror. Innsats mot de som har blitt radikalisert, og er villige til å forberede, planlegge og gjennomføre voldelige angrep.

Det ligger utenfor det som kan møtes i en handlingsplan.

Det må møtes med en fortsatt styrking av politi og sikkerhetstjenester.

Internasjonalt politi- og etterretningssamarbeid.

Sterkere budsjetter, bemanning og metoder for Politiets sikkerhetstjeneste.

Lovverk om Datalagring, utstyr til beredskapstroppen, styrket sentral krisehåndtering. Styrking av politiet, terrorberedskap og øvelser.

Likevel må vi fokusere først på den andre tilnærmingen – en bred innsats for å forebygge først, for å hindre at voldelige ekstreme holdninger skal bli til handlinger.

 

Felles trygghet – felles ansvar 

«Felles trygghet – felles ansvar», som vi har kalt regjeringen handlingsplan som ble presentert før jul.

Vi må gjøre mer for å forebygge i et bredt perspektiv. Den er et viktig verktøy for alle ansvarlige myndigheter for å forebygge ekstreme holdninger før de blir til handlinger.

Bedre forebygging er en av de mest effektive, avgjørende og langsiktige investeringene i kampen mot terror.

Regjeringen har et uttalt mål om å forebygge heller enn å reparere.

I arbeidet med handlingsplanen er rapportering av viktig betydning.

Effektive rutiner for rapportering sikrer at en handlingsplan ikke bare blir en plan. Men at vi etterprøver at de følges opp i konkret handling.

Handlingsplanen har 30 tiltak og bygger på fire hovedinnsatsområder:

  • Økt kunnskap og informasjon
  • Styrke myndighetenes samhandling
  • Styrket dialog og økt involvering, og
  • Støtte til sårbare og utsatte personer

Forebygging av voldelig ekstremisme kan ikke gjennomføres av offentlige myndighetsorganer alene. Selv om over ti departementer er involvert, 14 tiltak er gjennomført eller under gjennomføring. 15 er under gjennomføring. Et er under planlegging.

Vi må derfor handle klokt gjennom forebygging, åpenhet og dialog. Vi har alle – politikere, media og fageksperter – et felles ansvar for å unngå å skape frykt gjennom forenklinger og generaliseringer knyttet til terrortrusselen. En viktig grunn til at regjeringen har vært svært opptatt av økt åpenhet rundt PST, og at den nasjonale trusselvurderingen (NTV) siden 2010 er gjort offentlig i sin helhet.

Enkelte tar til orde for å mistenkeliggjøre minoritetsbefolkningen. Det vil være uegnet, upresist og uverdig som tiltak mot terror. Velger vi å legge forenklede fiendebilder til grunn for utarbeidelsen av trusselbildet og vår politikk, ender vi opp med et forenklet trusselbilde og en forenklet politikk. Det er et dårlig grunnlag for å forebygge voldelig ekstremisme og terror i en stadig mer kompleks verden. Vi må ha en helhetlig politikk bygget på gode analyser som er gjennomgående kunnskapsbasert.

God og konstruktiv dialog med kulturelle, frivillige og religiøse organisasjoner, ulike minoritetsmiljøer og lokalmiljøet er sentralt.

Da kan vi dempe konflikter, fremfor å skjerpe og skape nye.

Da kan vi velge dialog fremfor å skape avstand og bygge distanse mellom enkeltmennesker og grupper. UDs internasjonale dialogarbeid, dialog og kontaktfora som er etablert nasjonalt blant annet og under Barne- og Likestillingsdepartementet og Kulturdepartementet er viktige verktøy og arenaer.

 

Lytte, lære og låne – ute og hjemme

Forebygging av voldelig ekstremisme er ikke nytt.

Mye arbeid har vært gjort på dette området også før 22. juli.

Særlig arbeidet på 80- tallet 90-tallet for å møte de høyreradikale, gjennom såkalte Exit-prosjekter. Kunnskap som kan brukes på nytt mot fremveksten av nye trusler. Mot alle former for voldelig ekstremisme. Enten den er høyreradikal, venstreradikal eller basert på et forkvaklet syn på religion.

Vi har hentet erfaringer fra våre samarbeidspartnere internasjonalt.

Besøkt Storbritannia, Nederland, og Danmark.

Møtt ekspertise hos amerikanske myndigheter og FN i New York. Og jeg vil særlig nevne arbeidet opp mot FNs kontraterrorstrategi og den forskningen som er finansiert med norske midler.

Hatt et tett samarbeid med de nordiske land etter planen ble presentert.

En viktig lærdom fra arbeidet er denne: «one size fits nobody»

En hver strategi må tilpasses nasjonale omstendigheter.

Vi kan alltid gjøre mer.

Vi kan lytte, lære og låne av andre land.

Den demokratiske tilnærmingen er sentral. Som det slås fast i Soria Moria-erklæringen: «norsk antiterrorterrorstrategi skal være bygget på justispolitiske prinsipper og virkemidlene følge av det».

Det er her den norske reaksjonen etter 22/7 har vakt oppsikt internasjonalt.

Franklin D. Roosevelt sa i 1942 om den tyske okkupasjonen av Norge: "if there is anyone who doubts the democratic will to win, again I say, let him look to Norway"

Den brede vektleggingen av demokrati. Viktigheten av internasjonal lov, respekten for menneskerettighetene. En bred tilnærming, inkludert politiske, lovmessige, økonomiske, humanitære og diplomatiske virkemidler.

En bred tilnærming i utviklingen av forebyggende strategier.

Jeg er glad for at Justisdepartementet har hentet kunnskap i forskningsmiljøene. Vi har fått uvurderlig hjelp og bistand fra folk som Brynjar Lia og Tore Bjørgo. Områder der Norge står langt fremme internasjonalt. Nettportal for kunnskapsdeling er åpnet av statsråden i dag. Den årlige konferansen er første i rekken. Ressursgruppe av forskere og styrket forskningsinnsats er under gjennomføring.

En enkelt virksomhet har ikke alene alle virkemidlene som er nødvendige for en effektiv forebygging.

Forebygging er et samfunnsansvar.

Landet over, der problemer oppstår.

Det er mennesker og lokalmiljø som kjenner mennesker best.

Derfor er jeg glad for at politimestrene er gitt i oppdrag å følge opp tiltakene som vedrører politiet. At voldelig ekstremisme settes på dagsorden der det sees nærmest, i politirådene og i samarbeidet knyttet til lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT). At vi har KS som en viktig samarbeidspartner på konferansen her i dag. Dette spørsmålet dreier seg i aller høyeste grad om poltikk. Vi må gjøre mer for å involvere og aktivisere kommunepoltikerne.

  

Mer demokrati mer åpenhet – lokalt

Ungdomsorganisasjonene har etter 22. juli fått mange flere medlemmer. Det samme har de politiske partiene. AUF forteller om smekkfulle kurs.

Vi må hegne om verdiene det norske demokratiet bygger på;

folkesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter.

Vi må forstå og forsvare verdien av en kritisk og fri presse.

Et bredt politisk og frivillig organisasjonsliv.

Vi skal hegne om disse demokratiske grunnsteinene, om rettssikkerheten og tale- og ytringsfriheten.

Demokratiet må møte hat og ekstremisme på bred front.

Det er med økt demokratisk deltakelse vi kan drive tilbake de som ønsker å bruke vold for å oppnå sine politiske mål.

Styrken i det åpne norske fellesskapet ligger i nettopp dette; at alle skal kunne komme til orde.

Og vi må også tåle meninger vi ikke liker å høre, og bekjempe dem med demokratiske midler og åndelige våpen.

I arbeiderbevegelsen har vi sterke sangtradisjoner. Etter 22/7 var det mange av oss som tok til oss teksten fra arbeidersangen “Slå en ring om vår røde fane”. Der heter det: “Mot hatet kjemper vi med ord”.

Få ting er mer riktig etter angrepet på demokratiet 22/7.

Vi må bruke alle samfunnets midler: Bygge motstandskraft. Bidra til langsiktig og målrettet forebygging for å motvirke de grunnleggende årsakene til voldelig ekstremisme.

 

Avslutning

Angrepet 22. juli rammet arbeidsplassen min i Justisdepartementet, AUF og Utøya, der jeg i 10 år har deltatt på og i flere år organisert sommerleir.

Hver fjerde av oss kjente noen som var direkte berørt.

Jeg tror ingen i dette landet kom fra den dagen uberørt.

Vi som nasjon blir aldri det samme etter 22/7.

Vi må aldri gi etter for de som vil bruke vold mot fellesskapet.

Frode Grytten har satt ord på det i diktet «etter 22. juli».

 

etter at vi blei sprengt i filler
etter at fredagen fall ut av hendene på oss
etter at vi måtte lære oss norsk på ny
etter at sorga strekte seg heilt opp til håret
etter at dagane tok til å regne ned over oss

orda overlever ein 9mm glock
kjærleiken er kraftigare enn ei 500 kilos bombe
å halde hender er mektigare enn ladegrepet
eit lite kyss er viktigare enn 1500 sider med hat
eit vi er så mykje meir enn eit eg

det kjem eit nytt 22. juli, det må jo det
ferja skal frakte fleire bankande hjarte over
telta skal bli slått opp på grønt gras
morgonsola skal kysse øya vaken
hei, hei, på tide å stå opp og endre verda

 

Sommerleiren på Utøya handler om fotball, vennskap og sang rundt leirbålet, men også om fellesskap og engasjement for rettferdighet, for en bedre verden.

Jeg tror det er her det ligger – hvorfor det bærer når vi sier at: «Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet».

Vi må ha flere konferanse om dette viktige temaet. Vi må finne felles tiltak. Forsterke tiltak vi vet virker. Fornye innsatsen mot nye trusler. Forbedre analyser, kunnskapsgrunnlag og samhandling & samarbeid.

Folks trygghet er grunnleggende. Det skal ingen ta fra oss.

Vår felles trygghet er et felles ansvar!