Varmere klima vil føre til nye arter i Norge

Dersom temperaturen øker, vil arter i sør forflytte seg nordover mot Norge og fjellområdene, pollensesongen vil bli lengre og dyr som vanligvis overvintrer vil "stå opp" igjen. Det trengs regionale avtaler, ikke bare global enighet, var budskapet på en konferanse om naturmangfold og klima i Brussel sist uke.

Konferansen ble arrangert i regi av FNs regionale informasjonskontor i Brussel (UNRIC) og Den internasjonale naturvernunion (IUCN).

Dette er noe av det viktigste som kom frem under konferansen:

  • Korallrev er det klareste eksempelet på klimaendringenes virkning på naturmangfold
  • Det trengs regionale avtaler, ikke bare global enighet. Har nådd et mål om økt bevissthet rundt naturmangfold. Trenger nytt lovverk og mer penger til å styrke økosystemer.
  • En temperaturøkning på to grader vil gjøre at et lite antall arter forsvinner, mens mange arter vil forsvinne ved fire graders økning. Ved seks graders økning i temperaturen vil utsiktene være svært dårlige. Virkningene av en eventuell temperaturøkning vil blant annet være at arter i sør vil forflytte seg nordover mot Norge og opp mot fjellområder. Insekter vil utvikle seg fortere og være mer mobile, pollensesongen vil bli lengre, dyr som vanligvis overvintrer vil stå opp igjen og få vansker med mat og reproduksjon.
  • Regnskog og naturlige økosystemer spiller en viktig rolle nå med å redusere CO2-utslipp. Regnskogen blir imidlertid redusert på grunn av ødeleggelser av skog, jorderosjon og lignende.
  • Den store utfordringen/forandringen er hastigheten på klimaforandringene. Artene får ikke god nok tid til å tilpasse seg. De trenger normalt svært lang tid på å tilpasse seg.

Korallrev kan være uttryddet i 2065

Korallrev og noen fiskearter står i fare for å bli utryddet, og det er helt nødvendig med en nedgang i CO2-utslippene dersom de ikke skal bli utryddet. Hvis denne nedgangen ikke kommer, vil ingen korallrev eksistere i 2065. Hvis dette fremtidsscenarioet skal endres, må det skje endringer fra 2010.

Olivier Deleuze, direktør for EU-kontoret for FNs miljøprogram, ser på tapet av naturmangfold og klimaendringene som en utfordring, ikke minst kommunikasjonsmessig. Vi føler oss ikke nok truet, selv om fisk og korallrev med mer blir utryddet. En økt bevissthet rundt hvordan dette vil påvirke våre liv må til.

Arter i sør vil forflytte seg nordover mot Norge

Luc de Bruyn, ansvarlig for artsmangfold ved Forskningsinstituttet for natur og skog (INBO), har undersøkt hvilke effekter økt temperatur og økt havnivå vil ha for det biologiske mangfoldet. I forhold til fenologi (det vil si læren om rekkefølgen i plante- og dyreverdenens årlige livsytringer, som de forskjellige tider for løvsprett, blomstring og forplanting), så vil en varmere vår gjøre at vi kanskje får se sommerfugler hele året fordi insekter kan utvikle seg fortere, at trekkfugler flyr kortere unna og har kortere trekktid, at pollensesongen begynner tidligere og at arter i sør vil forflytte seg nordover mot Norge. 43 prosent av 1046 arter globalt vil forflytte seg mot polområdene/høyere, kontra ni prosent som forflytter seg mot ekvator/lavere. Arter som klarer å tilpasse seg, vil klare seg bedre.

Dyr som vanligvis overvintrer vil kunne komme til å stå opp igjen. I løpet av den tiden de vanligvis skulle ”sovet”, vil de få for lite mat slik at de vil ha vansker med å reprodusere seg om våren. Dette vil føre til en nedgang i populasjonen og høyere dødelighet. Endringer for én art vil ha konsekvenser for flere.

Blomster vil i tillegg blomstre tidligere om våren og senere om høsten. Mindre blomstring om sommeren, vil skape et problem for insekter fordi de vil ha mindre tilgang på nektar.

Ifølge de Bruyn vil en temperaturøkning på to grader gjøre at et forholdsvis lite antall arter forsvinner. Det vil, i følge ham, være flere måter man kan håndtere denne temperaturøkningen på gjennom virkemidler og tiltak. Hvis derimot temperaturøkningen blir på fire grader, vil mange arter forsvinne og det er begrenset hvordan man kan håndtere dette. Her ble frøbanken på Svalbard nevnt som et eksempel på et grep. Ved seks graders temperaturøkning vil utsiktene være svært dårlige.

Regnskog spiller en viktig rolle

Regnskog og naturlige økosystemer spiller en viktig rolle i forhold til å redusere CO2-utslipp i dag. Både regnskogen og disse økosystemene er imidlertid i ferd med å bli redusert på grunn av ødeleggelser, som skogshogst, og jorderosjon. Mose og gressplanter blir gravd ned for å motvirke dette. Opprettholdelse av økosystemer kan på den annen side gjøre at flere får arbeid (grønn økonomi).

Sebastian Winkler, leder for Countdown 2010-initiativet, uttalte at det nå er økt bevissthet rundt biologisk mangfold og at det er et klart fokus mot å gjøre noe for å bevare det. Imidlertid mangler det klare referanseverdier for å måle fremgang. Man har også mislyktes i forhold til å etablere klare prioriteringer innenfor en samlet strategi, samt at det er mangler i gjennomføringen av eksisterende virkemidler. Det trengs blant annet ny lovgivning og mer penger for å styrke økosystemene og redusere avskogingen. Etter klimatoppmøtet i København er det i alle fall enighet om man trenger en avtale og det er et mål om dette på toppnivå. Biologisk mangfold og sunne økosystemer må danne grunnlaget for alle nye avtaler. År 2050 er det man kan ha som målsetning, mente panelet.

Den største utfordringen er hastigheten i klimaforandringene, som gjør at artene ikke får god nok tid til å tilpasse seg. Normalt trenger de svært lang tid på dette, kommenterte de Bruyn.