Varmere og våtere

"Amerikanere synes klimaendringer er vanskelig å forstå. Derfor bruker vi bare to ord: Varmere og våtere." Det var budskapet da jeg i Philadelphia nylig møtte et klimanettverk av storbyene på den amerikanske østkysten. De forbereder innbyggerne på hva klimaendringene vil bety i praksis.

Varmere og våtere er også historien om hva klimaendringene fører til i Norge. De siste ukene har gitt oss sterke eksempler med oversvømmelser og flom. Nedbøren har økt med 20 prosent de siste 100 årene. Denne utviklingen fortsetter.

Klima er været over tid. Vi kan ikke fastslå at enkelthendelser – som de siste dagers flommer – skyldes klimaendringene, men vi må forvente flere slike hendelser. Fjorårets rapport om klima i Norge i 2100 gir oppdatert kunnskap om hvordan endringene kan bli framover. Den viser at vi må forvente en markant økning i temperaturen, og at styrtregn og regnflommer kommer oftere og kraftigere.

Våre veier, hus og strømnett er bygget for det klimaet vi har vært vant til, men framover må vi bygge hus og veier slik at de tåler framtidens klima. Vi må ikke bygge i områder som er spesielt utsatt for flom, skred og stigende havnivå, og vi må passe på at det vi bygger er robust nok. Vi kan ikke eliminere all risiko, og vil alltid være påvirket av været og naturen rundt oss. Men jeg er opptatt av å redusere risikoen fra klimarelaterte hendelser.

Klimatilpasning er et prioritert område for denne regjeringen. For å forberede oss og sette inn målrettede tiltak, trenger vi mer kunnskap. Forskningssenteret Klima 2050 er opprettet med mål om å redusere samfunnsmessig risiko forårsaket av klimaendringer med økt nedbør. Vi har bevilget mye til forebyggende tiltak mot flom og skred.

Klimatilpasning er samfunnssikkerhet. Et hovedprinsipp er at alle har ansvar for å drive klimatilpasning – både privatpersoner, bedrifter og offentlige aktører i alle samfunnssektorer. Kommunene har en meget viktig rolle siden de har ansvar for arealplanlegging. Vann- og avløpsnett er også et kommunalt ansvar.

Regjeringens ekspertutvalg om overvann – regnvann som ikke får plass i avløpsnettet i byer – foreslår en rekke tiltak. Vi fikk mange høringsuttalelser i vår og vi arbeider nå med oppfølgingen.

Regjeringen har dessuten opprettet en ny tilskuddsordning der kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler til kunnskapsoppbygging og utredninger om konkrete klimatilpasningstiltak. Større kommuner vil ha mer kapasitet til å treffe nødvendige tiltak. På nettsiden klimatilpasning.no kan kommuner og andre hente nyttig informasjon.

Byene vokser og fortettes. Det betyr at ekstremnedbør kan gi store konsekvenser. Jeg har drøftet muligheten for å etablere et samarbeidsforum for klima- og miljøvennlig byutvikling med politiske ledere i de største norske byene. Byenes spesielle utfordringer fra klimaendringene er meget aktuelt for et slikt forum.

Selv om våre byer er langt mindre enn amerikanske storbyer, er beskjeden jeg fikk i Philadelphia gyldig også her: Vi må forberede oss på et varmere og våtere Norge.