Vedlegg - Ingen store endringer i norsk bedriftspolitikk

VEDLEGG til pressemelding Ingen store endringer i norsk bedriftspolitikk

Virkninger av medlemskap i EU

Ved et EU medlemskap vil Norge få overføringer fra EUs strukturfond til regionale programmer og landsdekkende programmer. Programmene skal bidra til næringsutvikling og sysselsetting innenfor følgende målområder:

• Regionale målområder/programmer (tiltak i fast definerte regioner):
• Mål 2: Fremme omstilling i regioner med industriell tilbakegang.
• Mål Sb: Lette strukturelle tilpasninger i landdistriktene.
• Mål 6: Fremme utvikling i regioner med spredt bosetting.
• Landsdekkende målområder/programmer (tiltak som kan benyttes over hele landet):
• Mål 3: Bekjempe arheidslediuhet, med særlig vekt på unge og langtidsledige.
• Mål 4: Lette tilpasning for arheidstakere ved omstilling i næringslivet.
• Mål 5a: Tiltak for landbruks- og fiskerisektoren.

Regionprogrammene kan omfatte en rekke støttetiltak (3 hovedgrupper - 14 nøkkelkategorier).

- Infrastruktur: Transport (vei, bane, luft, sjø), Telekommunikasjoner, Energi, Vannforsyning, Miljø, Helse.

- Menneskelige ressurser: Utdanning, Arbeidsmarkedsopplæring, Forskning og utvikling.

- Produktiv sektor: Industri og service, Landbruk, Bygdeutvikling, Fiskeri, Turisme.

I mål 6 området (de fire nordligste fylkene) kan man bruke alle disse formene for støttetiltak. Med noen unntak gjelder dette også for mål og 5b. Et partnerskap av offentlige myndigheter på ulike nivå, og private organisasjoner (f.eks. LO og HO) skal utarbeide strateiplaner og handlinsprorammer for regionene. Mål 6 planen er alt under utarbeidelse med aktiv dcltagelse a de regionale partneme, med fylkeskommunene som koordinerende organ på fylkesnivå. Fra norsk side tar man sikte på at målomradene ' og Sb minst skal omfatte vårt distriktspolitiske virkeområde sør for mål 6 regionen (de regionale målområdene overlapper ikke hverandrc). Også andre områder i S3r-Norge kan v ære aktuelle. Det endelige kartet for disse to målområdene blir na drftet med ;ommisjonen og vil v ære klart i løpet av oktober/november. For de landsdekkende målområdene kreer regelverket at man lager nasjonale sektorplaner for bruk av strukturfondsmidlene. Norge har startet arbeidet med en nasjonal fiskeriplan, og flere planer for landbruket (bl.a. rettet mot næringsmiddelindustrien og landbruket i vanskeligstilte områder). Det samme gjelder nasjonale planer rettet mot arbeidsledige (mål 3) og arbeidstakere (mål 4). Det er forhandlet fram økonomiske rammer for perioden 1995 -1999. Innsatsen vil bli klart størst i mål 6. Rammene er her 543 mill.kr. i 1995, stigende til 695 mill.kr. i 1999. Tilsammen er det avsatt 3070 mill.kr. for perioden. For de øvrige målområdene er det satt av 1236 mill. kr. i 1995, stigende til 13 78 mill.kr. i 1999. Tilsammen 640 mill.kr. for perioden. I tillegg kommer en nasjonal egenandel av omlag samme størrelse ( 5 - 50% for mål 6, 50 - 75% for de andre målområdene). Strukturfondsprogrammene vil i sterkere grad enn dagens distrikts- og regionalpolitikk være basert på pros1ektsknader. 1 utgangspunktet kan enhver (både offentlige og private aktører) søke om prosjektmidler til tiltak som samsvarer med strategiplanenene og handlingsprogrammene. Midler kan også brukes som delfinansiering av eksi.sterende nasjcnale programmer. Regelverkct krever at clet opprettes en styringsk-)mite med deltagelse fra de mest sentralc partnerne, også Kommisjonen, som tar stilling til prosjektsøknader. Sentrale norske myndigheter, ved Kommunal- o arbeidsdeprtementet, vil lede denne st rinskomiteen.