EU vedtok handelsforbud mot selprodukter

Pressemelding fra Europaparlamentet (EP) leses her.

Debatten kvelden 4. mai
Debatten sent mandagskveld varte i ca. 40 minutter, og 17 parlamentsmedlemmer (MEP'er) tok ordet i tillegg til miljøkommissær Stavros Dimas. Dette må kunne sies å være en omfattende debatt i en såpass "liten" sak for EU.
 
Saksordfører Diana Wallis (Storbritannia - liberal (Alde)) innledet med å legge fram saken og kompromissforslaget som en hadde nådd i forhandlingene med Rådet og Kommisjonen. Hun var alt annet enn entusiastisk, men hun ville likevel støtte kompromisset. Hun fryktet at unntaket fra handelsforbudet for inuitter ikke ville være effektivt, og at markedet ville bli ødelagt. Konsekvensene for mange urfolksamfunn kunne bli dramatiske hvis unntaket ikke virket, og hun ba Kommisjonen sørge for at selprodukter fra inuittene faktisk ble solgt i EU i framtiden. Hun presiserte at dette ikke var en forordning som omhandlet selfangst, kun handel med produkter fra slik fangst. Selfangst i EUs medlemsland kan fortsette som før, så lenge disse produktene ikke selges på det indre markedet.
 
Miljøkommissær Stavros Dimas ga uttrykk for stor tilfredshet over at det hadde lyktes å få til en avtale allerede ved førstegangsbehandling. Han pekte på at reguleringen vil føre til harmonisering av det indre marked, og en imøtekommer EUs befolknings ønske om tiltak. EU-borgerne har vært svært bekymret ovenfor avlivningsmetodene som påfører selene smerte sa Dimas. Han var også glad for at EU ivaretar hensynet til inuittenes tradisjoner og mulighet til å utnytte selressursene. Videre pekte han på unntaksmuligheten for produkter fra småskalafangst som var tillatt utelukkende for å ivareta hensynet til bærekraftig forvaltning av marine ressurser. Det ble presisert at produkter fra slik småskalafangst ikke skulle selges på det indre markedet av profitthensyn (non-profit).
 
I debatten som fulgte støttet de aller fleste kompromissforslaget. Forkvinne i IMCO, Arlene McCarthy (Storbritannia - Sosialist (PSE)), var den som gikk lengst i språkbruken på forbudssiden, og hun hevdet at EUs vitenskapelige utredninger viste at i den kommersielle fangsten ble selene stadig vekk flådd levende. EUs befolkning tolererer ikke dette lenger sa hun. Kartika Tamara Liotard (Nederland - grønne) viste til at selen var et vakkert dyr som ble utsatt for blodige massakre. Hun hilste derfor handelsforbudet velkommen. De andre MEP'ene som uttrykte støtte til kompromissteksten var Borepels (Belgia - Kristligdemokrat (EPP)), Manders (Nederland - Alde), Rutowitcz (Polen - Europe of Nations), Ruhle (Tyskland - grønne), Schlyter (Sverige - Grønne), Lucas (Storbritannia - grønne) og Cremers (Nederland - PSE).
 
På den andre siden var det spesielt Veronique Mathieu (Frankrike - EPP) og Peter Stastny (Slovakia - EPP) som talte mot handelsforbudet. Stastny, som tidligere har vært profesjonell ishockeyspiller i Canada, appellerte til sine kollegaer med å be dem stoppe denne katastrofen som EP holdt på å vedta. Han kjente godt til hvordan inuittene levde, og det var en skam å vedta forordningen som ville påføre fattige urfolk svært negative konsekvenser sa Stastny. Goudin (Sverige - uavhengig) og Rovsing (Danmark - EPP) talte også mot forordningsforslaget.   
 
Flere uttrykte tvil, men de ville likevel stemme for kompromissteksten. Antonios Trakatellis (Hellas - EPP) sa at han var svært usikker på om han gjorde det rette når han i avstemningen kom til å stemme for forslaget. Hva skiller selen fra andre dyr som vi tar livet av, spurte han forsamlingen. Harbour (Storbritannia - EPP), Doyle (Irland - EPP) og Wallis stilte alle seg tvilende til forordningen, men valgte å støtte kompromissteksten.
 
Avslutningsvis tok kommissær Dimas ordet og prøvde å svare på noen spørsmål, men han gjentok i stor grad hva han hadde sagt i sitt første innlegg. Han viste til at Kommisjonen nå skal utarbeide gjennomføringsregler med hensyn til unntaksordningene, og det var derfor for tidlig å svare på hvordan forbudet ville virke på inuittene.
 
Wallis oppsummerte debatten med å si at debatten var illustrerende for hvor problematisk denne saken har vært. Det som kjennetegner et godt kompromisser er at det gjør alle til "litt tapere", sa hun. Mange ønsket et strenger forbud enn den foreliggende kompromissteksten, og andre ville ikke ha noen forordning i det hele tatt. Hun avsluttet med å takke juristene for innsatsen sin for å få forordningsteksten til å bli kompatibel med WTO-regelverket. Hun la til at hun regnet med at denne forordningen også ville gi dem mer arbeid i fremtiden.
 
Pressekonferanse av Arlene McCarthy morgenen 5. mai
"Seieren" for selfangstmotstander McCarthy var klar, og hun arrangerte likegodt en pressekonferanse før avstemningen senere på dagen. Hun stilte opp sammen med  3 representanter fra NGO'ene Human Society International og International Fund for Animal Welfare. Hun benyttet anledningen til å takke disse organisasjonene for sin innsats som hadde ført frem til forbudet. Hun lot dessuten NGO'ene få svare på mange av spørsmålene som journalistene hadde.
 
McCarthy var overbevist om at forordningen var i overensstemmelse med WTO-regelverket, og hun fryktet derfor ikke å tape en sak WTO. Hun trodde dessuten ikke på at det ville bli en WTO-sak om sel, og hun hadde ikke fått med seg at Canada og Norge hadde signalisert at dette sannsynligvis vil skje. NGO'ene hjalp henne på dette spørsmålet. På spørsmål om forordningen er et utslag av kulturell imperialisme, slik som inuittene hevder, svarte McCarthy at EU har tatt godt vare på inuittenes interesser. EU har sørget for at inuittene kan fortsette sin tradisjonelle "overlevelsesfangst", men at EU ikke vil være med på å utvikle nye markeder for selprodukter fra inuittene.
 
Ellers var pressekonferansen preget av unøyaktigheter og usannheter fra McCarthy og hennes allierte. Blant annet hevdet hun at alle som ønsket det hadde blitt invitert til IMCOs høring i januar. Som kjent ble Norge nektet plass i høringen, selv etter mange forsøk for å komme med.
 
Vurdering
Resultatet var som forventet. Kompromissforslaget ble vedtatt med klar margin. Europakommisjonen la frem sitt forslag 23. juli 2008, og behandlingen har gått overraskende raskt. EP ønsket at saken skulle vedtas før valget i juni, og de har drevet saken fremover. At Dimas gir uttrykk for glede over vedtaket gjenspeiler sannsynligvis ikke holdningen i Kommisjonen generelt. Alle i DG-miljø som har arbeidet med saken er svært skuffet over resultatet, og Kommisjonen har blitt overkjørt av EP som har styrt denne prosessen. Kommisjonens forslag er helt ugjenkjennelig, og etter manges mening er dette et nederlag for Kommisjonen. Etter at medlemslandene også var på linje med EP var Kommisjonen trengt opp i et hjørne, og den hadde da valget mellom å trekke forslaget eller å støtte det. Politisk var det enklest å støtte kompromisset mellom EP og Rådet.
 
Det som skjer nå er at vedtaket vil bli behandlet av Rådet som vil vedta den samme teksten som EP. Dette vil først skje når teksten har gjennomgått en såkalt "språklig-juridisk vask". Deretter skal forslaget oversettes til 23 språk, som også skal ha denne språkvasken. I marginen av møtet i Strasbourg hadde EU-del en samtale med saksbehandleren i DG-miljø, og hun mente at saken ville være klar for vedtak i september 2009. Forordningen vil tre i kraft 20 dager etter publiseres i EUs Rettstidende, noe som sannsynligvis vil skje i månedsskiftet september/oktober. Når det gjelder den operative paragrafen, artikkel 3, så vil den tre i kraft 9 måneder etter at forordningen er trådt i kraft. Med andre ord vil forbudet tre i kraft sommeren 2010, dvs. etter at fangstsesongen til Norge og Canada er over neste år.
 
Gjennomføringsregelverket som Kommisjonen skal utarbeide nå vil være avgjørende for hvordan inuitter og andre urfolk i praksis skal få selge varene sine på EUs indre marked. Det samme gjelder for produkter som stammer fra småskalafangst. Dette kan kanskje også ha betydning for Norge og vår kystselfangst. Det er imidlertid helt utelukket at vår "kommersielle" storskalafangst vil falle inn under unntaksordningen.