Vekst i blå sektor

Innlegg under Storby Marin

                                               Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen!

Jeg er veldig glad for å være her i dag.

Den blå sektoren er av stor betydning for norsk økonomi, og kan bli enda mer betydningsfull i fremtiden. Det er derfor viktig å diskutere marine spørsmål - i hele Norge, også i storbyene! For dette er et tema som angår oss alle, ikke bare kyst- Norge. Dagens konferanse er ekstra viktig. Derfor har Nærings- og fiskeridepartementet besluttet å støtte konferansen med 50 000 kroner.

                                                        ***

Sjømatnæringa har lenge vært en av de største eksportnæringene i Norge.

2015 var nok et rekordår for Norges sjømateksport, som endte på 74,5 milliarder kroner. Dette er det høyeste nivået noensinne. Og vi fortsetter den gode utviklinga inn i 2016 også. Allerede etter årets to første måneder ligger vi 24 pst. høyere i verdi enn på samme tid i fjor.

Det er derfor ikke så rart at sjømatnæringen blir omtalt som en av Norges store fremtidsnæringer.

Som dere allerede vet er Norge på vei inn i en periode med omstilling. Vi opplever fall i oljeprisene, økende arbeidsledighet og utfordringer knyttet til migrasjon. Dette har fremskyndet diskusjonen om hva vi skal leve av i fremtiden.

Hvilke næringer skal bli våre neste vekstnæringer?

 Jeg er overbevist om at det er i havet vi atter vil finne "den nye oljen". Og at marine ressurser vil bli ett av de fremtidige økonomiske eventyrene!

                                                        ***

Vi i regjeringen ønsker at den blå sektoren i fremtiden skal nå sitt fulle potensiale. For å kunne innfri ambisjonene om vekst innenfor havbruksnæringen er Norge avhengige av å utvikle ny teknologi. Slik kan vi løse miljø- og arealutfordringene sektoren står overfor.

Derfor har vi lagt ambisiøse mål i Havbruksmeldingen som Stortinget behandlet høsten 2015. Nå skal vi sette det Stortinget har bestemt ut i live.

Vi er i gang med å få på plass produksjonsområder, hvor veksten vil styres gjennom en handlingsregel basert på miljøindikatorer. Dette er i første omgang lakselus.

Systemet vil åpne mulighetene for vekst, og utvikling av ny teknologi, samtidig som det gir forutsigbarhet.

Havforskningsinstituttet har utarbeidet et forslag til inndeling av kysten i 11 produksjonsområder. Dette er basert på modellering av spredning av lakselus fra oppdrettsanlegg.

Vi legger opp til en prosess der både næringen og andre interessenter involveres når grensene skal fastsettes.

Handlingsregelen baserer seg på trafikklys- prinsippet, og vil sørge for at veksten bare kommer der naturen kan tåle det.

Er påvirkningen på miljøet akseptabel, bør næringa få vokse. Er påvirkningen moderat, bør produksjonskapasiteten fryses og er påvirkningen uakseptabel bør kapasiteten senkes.

Lakselus er i dag næringens største miljøutfordring. Særlig utviklingen i lusemiddelbruken og resistenssituasjonen er vanskelig.

Vi er nå inne i våravlusningsperioden. Nå må oppdretterne legge seg i selen for å sikre lave nivåer under årets smoltutvandring.

Mattilsynet prioriterer tilsyn med lakselus, og tar grep for å sikre forsvarlig drift på lokalitetene. Mattilsynet er i tillegg godt i gang med en tilsynskampanje for forsvarlig forskrivning og bruk av legemidler til fisk.

Når det gjelder rømming, skal oppdrettsfisken holdes inne i merdene. Dette er og blir næringens ansvar.  

Regjeringen har innført prinsippet om forurenser betaler i oppdrettsnæringen. Næringens sammenslutning er ansvarlig for å sikre planlegging og finansiering av utfiskingstiltakene i elver der innslaget av rømt oppdrettsfisk er høy. 2016 er det første operative året. Vi forventer at næringen viser seg oppdraget verdig.

Når det gjelder å løse miljøutfordringene vi står ovenfor har beskjeden fra oppdrettsnæringen har vært klar og tydelig; Ordningen med forskningstillatelser legger ikke godt nok til rette for å utvikle ny teknologi.

Derfor har regjeringen nylig etablert en ordning med utviklingstillatelser. Denne skal løfte teknologi fra forsknings-fasen og over i utviklingsfasen, frem mot ny næringsutvikling. Utviklingstillatelser kan bidra til å løse utfordringer knyttet til areal, lakselus og rømming.

Fiskeridirektoratet har nå mottatt elleve søknader totalt. Og vi vil ha flere. Salmars havmerd, laksehospitalet Helixir fra Måsøval Fiskeoppdrett og Nordlaks' oppdrettsskip var de første som søkte. Salmar har allerede fått tildelt utviklingstillatelser fra direktoratet.

Også når det gjelder landbasert oppdrett blir det endringer. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om å tildele slike tillatelser løpende og uten vederlag. Om ikke lenge vil vi sende på høring et forslag om hvordan dette skal gjennomføres.

I tillegg vil vi sende forslag til både produksjonsområder og forvaltningsregler på parallell høring. HI, VI og andre bidragsytere har i vinter jobbet med å gjøre modelleringen av det nye systemet enda bedre. Denne skal prøvekjøres i hele landet i vår og på forsommeren. Første kapasitetsendring i dette nye systemet blir etter planen tidlig i 2017.

                                                        ***

I tillegg til å sikre vekst i havbrukssektoren må vi øke konkurransekraften i hele den blå sektoren!

Forrige uke behandlet Stortinget regjeringens sjømatindustrimelding. Her forslo regjeringa konkrete tiltak for å styrke konkurransekraften i sjømatindustrien i Norge.

Et av forslagene var å endre pliktsystemet i sjømatindustrien.

Da pliktsystemet ble innført, var målet å sikre bosetting og sysselsetting i kystdistriktene. Imidlertid bidrar ikke pliktene til dette i dag.

En samlet næringskomite ønsker derfor at en kommisjon skal se på de tre pliktene i sammenheng. 

Dette var ikke regjeringens førstevalg, men med den debatten som har vært kan det være fornuftig å utvide kommisjonens arbeid, slik at vi får et bredest mulig forlik.

Når det gjelder øvrige tiltak for økt konkurransekraft, har flertallet i komiteen gitt sin tilslutning til flere av regjeringens forslag i stortingsmeldinga.  Vi skal blant annet: 

  • arbeide for jevnere råstofftilgang av god kvalitet og utrede flytting av kvoteår.
  • fortsette å styrke forskning og utvikling og sikre markedsadgang og konkurransekraft.
  • fremme økt fleksibilitet ved å åpne opp for ombordproduksjon for torsketrålere uten leveringsplikt.
  • OG, sette ned et ekspertutvalg som skal se på forenklinger og forbedringer i systemet for førstehåndsomsetningen av fisk.

Regjeringen har i tillegg satt ned et offentlig utvalg som skal se på hvordan kvotesystemet i fiskeflåten bør innrettes i fremtiden. Hadde noen i dag satt seg ned for å tegne opp et nytt kvotesystem fra grunnen av, så hadde det neppe sett ut helt som i dag. Det tror jeg de fleste vil være enige i.

Det betyr ikke at kvotesystemet vårt er dårlig, men at det har et potensiale for forenkling og forbedring.

Nå er vi over i neste fase. Stortinget har sagt sitt – Vi vil bygge videre på det gode samarbeidet i næringa når vi nå skal gjennomføre det Stortinget har besluttet. 

                                                               ***

Kunnskap var avgjørende for at Norge ble en oljenasjon. Tilsvarende vil forskning, utvikling og næringslivssamarbeid være avgjørende for overgangen til en ny blå- grønn økonomi.

Det er et betydelig vekstpotensial i de marine næringene, og satsing på forskning og utvikling er en forutsetning for å realisere potensialet.

Regjeringen prioriterer derfor marin forskning høyt, og har allerede økt bevilgningene til marin forskning med til sammen 110 millioner kroner de to siste årene.

I statsbudsjettet for 2016 økte bevilgningen til marin forskning og forskningsinfrastruktur ytterligere med i overkant av 190 millioner kroner.

Satsingen følger opp Masterplan for marin forskning og skal gi mer og ny kunnskap som grunnlag for bærekraftig vekst i sjømatnæringen.

Så har jeg registrert at det i det siste har vært tolkninger knyttet til fiskeriministerens uttalelser om forskningens rolle som han ikke kjenner seg igjen i. Han har derfor presisert at rådene fra forskningen skal være faglig uavhengige, og at politikerne selvsagt ikke skal blande seg inn i forskningsmetoder og forskningsresultater.

Blå vekst dreier seg om mer enn bare sjømat. Det er også her snakk om å utvikle nye marine næringer.

Verdiskapingen i norsk fiskeri- og havbruksnæring er i dag preget av et fåtall arter. Samtidig har vi langs norskekysten og i norske havområder arter det knytter seg stor interesse til, men hvor høsting eller oppdrett som næringsvei er lite utviklet. 

Det er utfordrende å bygge opp nye marine næringer, både for forvaltningen og for næringslivet. Det kreves også ny teknologi knyttet til bruk, produksjon og prosessering av nye arter.

Derfor er det gledelig at selskapet Firmenich Bjørge Biomarin på Ellingsnes vil få midler fra Forskningsrådets forskningsprogram som tar utgangspunkt i bedriftenes egne strategier- BIA. Firmeinich sitt prosjekt har en totalramme på 18 millioner kroner. Hvor stort beløp de vil få fra Forskningsrådet forhandles det om nå.  

Firmeinich Bjørge Biomarin jobber med å utnytte restråstoffet fra hvitfisk der mesteparten i dag kastes på havet. Disse marine peptidene blir til ingredienser i mat til mennesker og dyr.  

Våre ressurser og vår kompetansebase har bidratt til at sterke internasjonale industrimiljøer innen avansert foredling av marine oljer har etablert seg i Norge. For Norge, som et høykostland er produksjonen av slike kompetansetunge produkter og tilhørende kompetansearbeidsplasser viktige.

Det er utviklingen av ny kunnskap og teknologi som gjør det mulig å utnytte ressursene mer effektivt, bærekraftig og lønnsomt. Vi er nødt til å utvikle nye produkter, som er mindre ressurskrevende og mer miljøvennlige.

Regjeringen bestemte i den forbindelse at det skal lages en nasjonal bioøkonomistrategi som er under utarbeidelse. Vi ønsker med strategien å få en felles forståelse av hvilke nasjonale muligheter og utfordringer vi har, og hvilke mål vi bør ha. 

Økt satsing på totalutnyttelse av fornybare biologiske ressurser er sentralt i bioøkonomien. Her benyttes avfall fra en verdikjede som en verdi i en annen. Det ligger store muligheter i bedre utnyttelse av marint råstoff.

Mye av potensialet for økt verdiskaping i en moderne bioøkonomi, ligger også i det å få til mer synergier på tvers av næringer, sektorer og fagområder. Derfor er det veldig viktig med kunnskapsflyt mellom råvareprodusenter, teknologiutviklere og prosessindustri.  

En satsing på bioøkonomien skal bidra til grønn vekst og nye kunnskapsbaserte arbeidsplasser.

I Norge har vi et fortrinn i sterke kunnskaps- og kompetansemiljøer. Tre av dem finner vi i tre av Norges storbyer!

Her i Oslo satser Universitetet på livsvitenskap. Innen livsvitenskapen studerer forskere oppbygging, struktur og funksjon av levende organismer. På denne måten får vi ny innsikt og metoder for å løse samfunnsutfordringer innen helse og miljø. I tillegg kan vi få kunnskap som kan brukes til bærekraftig forvaltning av naturressurser, som for eksempel fiskebestanden.

Vest i landet utgjør Bergensregionen et kraftsentrum for marin forskning. Flere av disse forskningsinstituttene har imidlertid små og lite hensiktsmessige lokaler og utdatert vitenskapelig utstyr.

Som varslet i Masterplan for marin forskning, er det derfor igangsatt en utredning hvor mulighetene for samlokalisering og felles infrastruktur skal vurderes.  Nærings- og fiskeridepartementet har satt ut oppdraget med å gjennomføre utredningen til Statsbygg, som skal ferdigstilles i løpet av 2016.

Også langt nord i Norge finner vi kompetente forskningsmiljøer. FRAMsenteret i Tromsø består av 20 institusjoner som driver med tverrfaglig forskning innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap og teknologi. Senterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.

Disse tre byene - og andre - vil spille en viktig rolle i fremtidens utvikling og vekst i blå sektor. Jeg gleder meg til å se hva som kommer ut av den fremragende forskningen som blir utført i våre marine storbyer.

                                                                ***

Kjære alle sammen,

Den blå sektoren vil bare bli viktigere og viktigere for Norge.

Vi skal bidra gjennom å legge til rette for økt sjømatproduksjon og styrke konkurransekraften i næringen.

Det er imidlertid et betydelig vekstpotensial i de marine næringene. Regjeringens satsing på forskning og utvikling er en forutsetning for å realisere dette potensialet. Ny kunnskap og teknologi gjør det mulig å utnytte ressursene mer effektivt, samt å finne nye bruksområder for nye og velkjente arter.

Vi har vært heldige her i Norge. Havet har gitt oss store ressurser og store muligheter. En fremtidig vekst i den blå sektoren vil stille enda større krav til en forsvarlig forvaltning av de blå ressursene. Slik at vi kan fortsette å leve av disse mange generasjoner frem i tid.

Vi har bokstavelig talt et HAV av muligheter, la oss sammen finne frem til de beste!

Takk for oppmerksomheten!