Verdens ledende sjømatnasjon

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

KS Nord Fylkesmøte

Sjekkes mot framføring

[Innledning]

Kjære alle sammen, 

Takk for invitasjonen hit og for å få snakke om en av landets store fremtidsnæringer. Nordområdene er strategisk viktig for Norge sett med utenrikspolitiske briller – og fiskerinæringen i Nord-Norge blir stadig viktigere for den norske økonomien:

I dag kommer hver femte oppdrettslaks på verdensmarkedet nettopp fra Nord-Norge! Det gir et godt bilde av landsdelen som en verdensledende sjømatregion.

Og i de mest positive fremtidsscenarioene vil Nord-Norges marine næringer ha en årlig omsetningsverdi på omtrent 310 milliarder kroner, om vi skuer så langt frem som til 2050.

Dette viser hvilken rolle denne regionen skal spille i fremtidens næringsliv.

[Tveterås-utvalget]

I dag har jeg lyst til å starte med å gi dere én god nyhet – og en dårlig nyhet. La oss starte med den gode nyheten:

Sjømatnæringen setter stadig nye rekorder:

  • I 2014 eksporterte vi sjømat til en verdi av nesten 70 milliarder kroner. Det er en økning på 25 prosent siden 2012 – og ny historisk rekord for sjømateksporten.

Og ikke nok med det:

  • 2014 ble året da nordmenn fikk opp øynene for torsken. I fjor spiste vi 41 prosent mer fersk torsk enn året før.
  • Årets skreisesong har vært en suksess og status for landinger i påskeuka var 217 tusen tonn – noe som er over halvparten av årets torskekvote. Volumet totalt sett er 20 prosent mindre enn i fjor, men som dere ser på denne grafen, så kan fiskerne glede seg over mye bedre prisnivå i 2015 enn i 2014. Det er flott å se at det settes bedre pris på torsken – bokstavelig talt!
  • En annen gladnyhet fra 2015 er at en siste rest av de erkekonservative japanske mesterkokkene nå kapitulerer – etter 30 år med motstand – og innrømmer for første gang at norsk laks er perfekt i sushi.

Nå har jeg kanskje nevnt mer enn bare én god nyhet for sjømatnæringen, men vi har mye å glede oss over på vegne av denne industrien:

-          Aldri tidligere har vi eksportert så mye sjømat,

-          Svak kronekurs gir eksportbedriftene økt fortjeneste, og

-          Næringa bidrar til stadig flere jobber, direkte og indirekte, fordi leverandørindustrien utgjør en stadig større aktør i norsk næringsliv.

Men vi ser samtidig noen skjær i sjøen – som vi ikke kan ignorere. Og det bringer oss over til den dårlige nyheten:

For selv om store deler av næringen går bra, er det mange sjømatindustribedrifter langs kysten som sliter med dårlig lønnsomhet. Denne trenden har vært negativ over tid, og må snus. Lønnsomheten til en samlet sjømatindustri lå på under én prosent i både 2012 og 2013.Slik kan vi ikke ha det.

Denne situasjonen er ikke bærekraftig på sikt, og det skaper en negativ spiral der bedriftene verken har penger til nye investeringer eller til å omstille seg. 

I tillegg er det slik at norsk sjømatindustri er spesielt internasjonalt rettet. 95 prosent av all norsk sjømat eksporteres til 140 land verden over – og dermed konkurrerer flesteparten av de norske sjømatbedriftene direkte med utlandet.

Når vi vet at norske lønninger er blant de høyeste i verden – og dobbelt så høye som i EU – er det ikke vanskelig å forstå hvor utfordrende det er å holde tritt med konkurransen på det internasjonale markedet. Vi verken kan eller vil gjøre noe med lønnsnivået. Derimot kan vi bli mer innovative og jobbe smartere enn våre konkurrenter.  

Dette er bakgrunnen for at den forrige regjeringen satte ned Sjømatindustriutvalget, ledet av professor Ragnar Tveterås. Utvalget har sett på rammebetingelsene i sjømatindustrien og har anbefalt en rekke tiltak som gjør at vi kan øke lønnsomheten i bransjen.

Det har vært en frisk debatt om hva som er riktig for sjømatindustrien etter at utvalget la frem sin rapport i desember i fjor. Temperaturen har vært høy og ordbruken kreativ – ”strategipolitisk sjøslag”, ”fiskeripolitisk storm” og ”kampen om kysten”.

Poenget mitt er dette: Regjeringen valgte å videreføre Tveterås-utvalget med uendret mandat. Det er med andre ord en tverrpolitisk enighet om at noe må gjøres for å øke lønnsomheten og verdiskapingen i sjømatindustrien. Å fortsette i samme spor er ikke et alternativ, om vi ønsker å bearbeide mer av ressursene her i landet.

Utvalgets rapport har vært på høring de siste fire månedene og fristen for å gi innspill går ut om to dager. Forslagene som har kommet inn i løpet av høringsrunden vil bli fulgt opp gjennom en melding til Stortinget, som vi legger frem mot slutten av året.

Men la meg allerede nå slå fast:

-          For det første: Fiskeriressursene blir og skal fortsatt forvaltes av staten – til det beste for fellesskapet.

Det er ingen som eier fiskeriressursene i dag, og slik skal det være også i fremtiden.

-          For det andre: Kravet om norsk eierskap på fiskebåtene skal opprettholdes. Også i fremtiden skal vi ha nasjonal kontroll over fiskeriressursene våre.

[Havbruksmeldingen]

Den nye vekstmeldingen representerer en ny milepæl for norsk oppdrettsnæring. Dette er særlig relevant for Nord-Norge ettersom én tredjedel av all norsk oppdrett skjer nettopp her i regionen. Bare siden 2006 har oppdrettsproduksjonen doblet seg her nord. 

Lakseoppdretterne har tjent gode penger de siste årene. Men vi ser særlig to hovedutfordringer for denne industrien:

  • Oppdrettspolitikken har over tid vært for tilfeldig og uten en overordnet plan. Næringen trenger mer forutsigbarhet når det gjelder hvor mye som kan produseres, hvor ofte vekst kan gis og hvem som kan få slik tillatelse.
  • Oppdrettsnæringen har i tillegg betydelige miljøutfordringer knyttet til lakselus og rømming. Skal næringen vokse videre, må den være bærekraftig!

Dette er bakgrunnen for at regjeringen nylig la frem en ny stortingsmelding om vekst i lakse- og ørretoppdrett.

Nå er det hensynet til miljøet, og ikke markedet, som først og fremst skal sette rammene. Men all matproduksjon setter fotavtrykk i naturen – og vi må akseptere at også oppdrettsnæringen påvirker miljøet rundt seg.

Likevel, vi står overfor et veiskille. Vi introduserer en helt ny måte å tenke vekst på:

Vi foreslår å tillate vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett bare der naturen tåler det – og bygger på trafikklysprinsippet: 

-          Grønt lys betyr at vi bør tillate vekst

-          Gult lys betyr at oppdrettsproduksjonen bør fryses

-          Rødt lys innebærer at produksjonen av laks eller ørret bør reduseres

Men det er ett unntak her, dvs. når det kan dokumenteres at driftsformen ikke påvirker den miljøindikatoren vi styrer etter – og nå er det lus. Et eksempel på slik teknologi fikk jeg demonstrert forrige uke hos Akva Design/Akva Future i Brønnøysund der man har spesialisert seg på lukkede anlegg i sjø. Selskap som driver oppdrett som ikke gir lus – vil ha det fortrinn at man nærmest er garantert vekstmuligheter.

Med den nye havbruksmeldingen skriver regjeringen et nytt kapittel i norsk havbrukshistorie – der Norge står helt i front globalt med å utvikle bærekraftig matproduksjon fra havet.

***

I den nye havbruksmeldingen åpner regjeringen også for at det gis fortløpende tillatelser til oppdrett på land, hvor oppdretteren fritas for vederlag når produksjonen skjer på privat grunn og ikke i sjøallmenningen.   

For ikke lenge siden besøkte jeg Fredrikstad Seafoods AS som er ett av gründerselskapene som ser mulighetene i å drive lakseoppdrett på land – og som har planer om etablere et anlegg på Øra i Fredrikstad.

Det er med andre ord mange spennende ting som skjer i havbruksnæringen om dagen.

***

Havbruksnæringen er avhengig av mer og godt egnet areal for å vokse videre. Og her har kommunene en nøkkelrolle.  Jeg har merket meg at det mange steder er betydelig motstand mot etablering av nye lokaliteter.  Gode planprosesser og saksforberedelser der relevant forskning og dokumentasjon legges frem, er viktig for å sikre at beslutninger tas på korrekt grunnlag.

Regjeringen er opptatt av at de kommunene som stiller arealer til disposisjon skal få igjen for dette. Vi vil derfor at store deler av vederlaget fra nye tillatelser skal komme kommunene til gode. Dette er vi også klare på i den nye stortingsmeldingen.

Noen av dere lurer kanskje på hvorfor spørsmålet om arealavgift ikke er omtalt i denne stortingsmeldingen. Fordi dette er en budsjettsak er det mer naturlig å vurdere spørsmålet i forbindelse med revidert budsjett denne våren.

***

[Nye marine næringer er fremtiden…]

På 70-og 80-tallet startet havbrukseventyret i Norge. I dag ser vi at fremtidens kyst-Norge handler om mer enn bare fiskeri og oppdrett. Det handler om å utvikle marine ressurser til legemidler, kosttilskudd, kosmetikk og fôr.

Timingen kunne ikke vært bedre: Prisen på vår viktigste eksportvare, oljen, har blitt halvert. Og norsk økonomi trenger flere vekstnæringer å støtte seg på.

En av mine hjertesaker er at vi må bli enda flinkere til å bruke ressursene fra havet på nye måter. Ikke alt som høstes fra havet vil ende opp på middagstallerkenen i fremtiden:

 

  • Et eksempel på det er Aker BioMarine, som jeg nylig besøkte. Selskapet har forandret antarktisk krill fra uspiselig hermetikk til å bli ingrediensen i fôr og kostholdsprodukter for det globale markedet. De har lagt ned mye ressurser i forskning og utvikling, og i dag er deres krillolje USAs mestselgende kosttilskudd.
  • Dyrking av tare har et potensial til å bli en milliardnæring i Norge. Ifølge en SINTEF-rapport kan industrien potensielt omsette for 40 milliarder kroner i 2050.
  • Et annet eksempel er selskapet Marealis i Tromsø, som håper å kunne dokumentere at et kosttilskudd basert på rekeskall virker dempende på høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk er den viktigste årsaken til hjertesykdom, som er den dominerende dødsårsaken globalt. Samme selskap er i gang med et annet spennende prosjekt – som støttes av Forskningsrådet – der de skal lete etter skjulte ”skatter” i restråstoff fra reker, hvitfisk, laks og krabbe.

Marin sektor har potensial til å bli en av de nye vekstmotorene i norsk økonomi. Faktisk anslår forskerne at det er mulig å seksdoble omsetningsverdien fra marin produksjon innen 2050.Det er dette som er fremtiden!

Og da gir det grunn til optimisme, at marin sektor nå er den sektoren som forsyner seg mest av Innovasjon Norges etablererordninger. I 2014 ble det bevilget nesten 300 millioner kroner til nyetableringer basert på den blå åkeren. Ikke minst ser vi et høyt aktivitetsnivå og en fremtidstro i de nordligste fylkene. Jeg gleder meg særlig over at det er mange tilskudd til etableringer innen bærekraftig oppdrett.

En annen spennende satsing står Selskapet Polarfisk, som holder til i Meløy kommune for. Polarfisk har nylig fått klarsignal til å drive oppdrett av russisk og sibirsk stør på landanlegg. Det er første gang norske myndigheter gir en slik tillatelse.

***

Skal vi få til en seksdobling innen 2050, må vi gjøre de riktige prioriteringene. Og da må forskning og utvikling være på toppen av vår dagsorden. Derfor har regjeringen satt i gang en historisk satsing på forskning, innovasjon og kunnskap – som skal gi oss et best mulig kunnskapsgrunnlag slik at vi kan omstille oss fra oljeøkonomien. Vårt mål er at innen 2030 skal vi bruke tre prosent av BNP på forskning og utvikling.

[…derfor satser regjeringen på marin forskning og innovasjon]

I dag ser vi en gjennomgående satsing på havet i forskningsmiljøene – både her hjemme og i Europa. Marin og maritim forskning er også blitt tema i verdens største forskningsprogram – Horisont 2020. Denne regjeringen har styrket marin forskning både i 2014 og 2015 – med til sammen 110 millioner kroner. I 2015 bevilger Nærings- og fiskeridepartementet 2,2 milliarder kroner til marin forskning og innovasjon.

Og vi ser at det skjer spennende ting i kunnskapsmiljøene. La meg ta noen eksempler fra nord:

  • Universitetet i Nordland er med på et amerikansk initiativ som ble startet av Obama selv. For å redusere CO2-utslipp skal det produseres bioenergi ved hjelp av mikroalger. Seks anerkjente amerikanske universiteter samarbeider med amerikansk næringsliv om dette. Restene som ikke kan brukes som biodrivstoff kan i stedet brukes i fôr til laks – og her kommer Universitetet i Nordland inn, som eneste utenlandske aktør.
  • Et annet eksempel er forskningsgruppen Marbio ved Universitetet i Tromsø, som leter etter nye antibiotika på havbunnen i arktiske strøk. Gruppen håper å finne en løsning på problemet med resistente bakterier. De jobber også med å finne stoffer som kan drepe kreftceller eller hemme vekst av bakterier og virus. Alt ved hjelp av analyser av marint materiale.Og verden ser mot nord: Dette arbeidet er så iøynefallende at CNN lagde reportasje om det i desember.
  • I februar var jeg så heldig å få være med å åpne Arctic Biodiscovery Centre i Tromsø – som skal koble forskning og industri, og være et bindeledd mellom akademia og kommersielle aktører. Senteret satser på å finne nye måter å bruke marine biomolekyler på, og har som mål å bli internasjonalt ledende på sitt område.

***

Organismer i havet kan skjule egenskaper som kan være med å løse de store samfunnsutfordringene. Her vil næringslivet unektelig være en viktig aktør. Samarbeid mellom forskning og næringsliv er nødvendig for å nå frem i en global konkurranse.

Men, som vi alle vet: veien fra innhøsting av organismer på 1000 meters dyp til utvikling av kommersielle produkter er lang. Og det tar tid å etablere en bedrift. Derfor har regjeringen opprettet to nye såkornfond – altså fond som går inn med egenkapital i små, innovative bedrifter – for å legge til rette for dette.

Vinteren 2015 opprettet vi to såkornfond, hvor staten samlet går inn med 300 millioner kroner i investeringskapital. Forvaltningen av disse to fondene legges til Bergen og Nord-Norge. Alle norske bedrifter kan søke om støtte fra fondet – uavhengig hvor i landet de hører til – men erfaringsvis vet vi at halvparten av investeringene fra såkornfond gjøres i nærheten av der fondet er lokalisert.  Akkurat hvor i Nord-Norge dette blir er ennå ikke klart. Innovasjon Norge vil komme med en åpen utlysning i april/mai, og endelig avgjørelse tas av Innovasjon Norge i oktober eller november.

***

[Masterplan og bioøkonomistrategi]

Jeg er opptatt av at de store midlene som går til forskning brukes riktig. Derfor har jeg startet arbeidet med en masterplan for marin forskning, som er en direkte oppfølging av regjeringens ”Langtidsplan for forskning”. Jeg tar sikte på å presentere masterplanen allerede til høsten. La det ikke være noen tvil, regjeringen har høye ambisjoner for det norske kunnskapssamfunnet.

Men før det vil jeg ha god kontakt med næringen og forskningsmiljøene for å høre hva de mener vi bør prioritere når det kommer til forskning og innovasjon.

Et annet grep som regjeringen har tatt, er utvikling av en ny bioøkonomistrategi – som skal legge til rette for nye og innovative næringer. Det er næringsminister Mæland, landbruksminister Listhaug og meg selv som står ansvarlig for strategien.

Bioøkonomien handler kort sagt om å gjøre om biomasse – som for eksempel trær, planter og avfall fra husholdninger, industri og landbruk – til mat, fôr, energi, kjemikalier og industriprodukter. Den nye strategien skal bidra til det grønne skiftet og mer miljøvennlig industri.

[Avslutning]

Kjære alle sammen,

Nord-Norge er den landsdelen som for tiden har sterkest vekst. Store deler av nordnorsk næringsliv går så det suser – med fiskeri- og havbruksnæringen i front. Nordland, Troms og Finnmark står for 40 prosent av oppdrettsproduksjonen og 30 prosent av sjømatnæringens verdiskaping nasjonalt – og dette er bare starten. Nordland fylke er allerede det største oppdrettsfylket i landet.

For at denne regionen skal fortsette å være en verdensledende sjømatregion, har vi en jobb å gjøre:

  • Sjømatnæringen må øke lønnsomheten og skape større verdier,
  • Veksten i oppdrettsnæringen må være miljømessig og forsvarlig, og
  • Og vi må satse på kunnskap, innovasjon og ny teknologi når vi omstiller oss fra en oljeavhengig økonomi.

Norsk fiskeri- og havbruksnæring har en stolt fortid, men en enda større og fornybar fremtid. Da er det også grunn til å glede seg over at det i år var svært mange søkere til marine studier og blå fag ved både Universitetet i Nordland og Universitetet i Tromsø.

Vi vil alle det beste for denne næringen. Mitt ønske er at vi kan jobbe sammen for en bedre fremtid for norsk fiskerinæring.

Takk for oppmerksomheten!