Verdiskaping i en digital verden

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

IKT-Norges årskonferanse "NEO 2015"

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

Tusen takk for invitasjonen. Det er veldig hyggelig å være her i dag. En viktig del av min jobb er å møte gründerbedrifter, teknologibedrifter og de kloke hodene. En viktig del av svaret på spørsmålet om hva vi skal drive med i fremtiden, er dere som sitter i salen her i dag.

Vårt utgangspunkt er at vi har vært heldige: Vi fant olje, som har gitt oss verdier til godt over 12.000 milliarder kroner.

Og vi har vært dyktige: Gjennom fire tiår har Norge tatt posisjon som det stedet i verden hvor vi har best kunnskap og teknologi på olje- og gassutvinning på havbunnen.

Men fallende oljepriser er en påminnelse om at Norge nå står overfor en omstillingsfase. Vi skal gå fra en hovedsaklig oljebasert økonomi – til en grønnere og mer kunnskapsbasert økonomi.

Vi skal likevel ikke avskrive petroleumsnæringen. Vi skal leve av olje og gass en god stund til – ikke minst fordi vi har verdensledende teknologi fra nettopp denne sektoren. Petroleumsnæringen er et oppkomme av ideer og nyvinninger, og teknologi fra oljen kan og skal brukes på andre måter.

I dag brukes teknologi fra petroleumsnæringen til for eksempel å overvåke hjertepasienter, og til å lade el-biler.

***

I Sundvollen-erklæringen er vi opptatt av omstilling, innovasjon og på å skape et bedre klima for næringslivet. Vi varslet en omstilling av norsk økonomi som en direkte følge av avtagende produktivitet, lav innovasjonsaktivitet og todelingen i norsk økonomi.

Derfor har næringspolitikk, og derfor har innovasjonspolitikk, fått en fremtrendende plass i regjeringserklæringen. Regjeringen har faktisk ført den politikken vi sa vi skulle føre.

Norge er ikke i en økonomisk krise, men vi er i en alvorlig økonomisk situasjon. Halvparten av all norsk eksport er olje og gass. Når prisene faller går dette utover arbeidsplasser, enkeltpersoner, familier og små og store samfunn.

Fallet i oljeprisfallet synliggjør den sårbare, økonomiske situasjonen Norge faktisk er i. Og det var kanskje litt overraskende, fordi vi klarte oss så bra gjennom de internasjonale krisetidene. Derfor er det viktig at regjeringen gjør de riktige prioriteringene.

Fallet i oljeprisene viser at Norge må omstille seg. Vi skal fortsatt leve godt på olje og gass i mange år fremover, men vi skal likevel gå, fra ”særstilling” til ”omstilling” – og finne den ”nye normalen”.

”Omstilling” er et populært ord nå om dagen – men dette har jo faktisk preget IKT-næringen siden barndommen. I denne bransjen er det eneste sikre at endringene skjer fort. Ofte mye raskere enn antatt – og det gjelder å følge med på nye teknologier og innovasjoner. Kun de som følger med i tiden, som omstiller seg, og som satser på forskning og teknologi vil vinne frem i morgendagens konkurranse.

***

[Fremtidens næringsliv er digital]

Alle vet at IKT og digitalisering har hatt stor betydning for samfunnet vårt de senere årene. Vi har blitt, og blir stadig, mer digitale.

Det er ikke så mange år siden vi måtte troppe opp selv i banken eller på postkontoret for å betale regningene våres. Og alle varer og tjenester ble betalt med kontanter. I dag har næringslivet tatt oss til nye høyder.

La meg nevne noen eksempler:

  • Zwipe, for eksempel, har utviklet teknologi som erstatter PIN-koden med fingeravtrykk for bankkort og adgangskort. Selskapet er valgt til samarbeidspartner når Mastercard skal innføre bruk av fingeravtrykk i stedet for pinkoder. Dette er altså en bedrift som opprinnelig startet som et studentprosjekt på Høgskolen i Telemark!
  • Og så har vi Unacast som tilbyr teknologi som gjør at hoteller og flyplasser kan kommunisere direkte med forbrukerne via mobiltelefonene deres. Snart kan nøkkelkort, resepsjon, omvisning på museum og billettkjøp på offentlig transport være historie – alt blir ordnet på smarttelefonen.

Vår hverdag blir digitalisert i en rasende fart. Men teknologien bidrar ikke bare til mer komfort, men også til at for eksempel helsetjenester blir mer effektive.

  • Selskapet Imatis leverer for eksempel eHelse-verktøy som effektiviserer driften av sykehus og gjør at man kan bruke mer tid til pleie og omsorg av pasientene.

Dette er bare noen få eksempler på bedrifter som finner nye og bedre løsninger ved hjelp av digitalisering og ny teknologi. Og det minner oss alle på én og samme ting. Og det er at fremtidens næringsliv er digitalt. Fremtidens løsninger er digitale. 

***

[Gründerplan]

Fremtiden ser lys ut når vi ser på de 12 veldig spennende norske teknologiselskaper som er tilstede her i dag. Men generelt sett ligger Norge ganske dårlig an når det kommer til antall gründere og antall gründer-suksesser. Det er kort sagt for få som prøver – og for få som lykkes.

Det er et problem at færre starter bedrift i dag, enn for 10 år siden, og det er et problem at vi ser en alvorlig reduksjon av gründere med vekstambisjoner.

De fleste som starter bedrift i Norge starter såkalte levebrødsforetak. Et illustrende levebrødsforetak er for eksempel frisører (mye bra å si om frisører). Langt færre selskaper har ambisjoner om vekst og nye innovasjoner. I 2006 oppga 2,8 prosent av befolkningen at de har startet et selskap med vekstambisjoner – mens i 2014 var tallet bare 0,8 prosent, og det er det laveste tallet som er målt.

Som jeg sa innledningsvis: norsk økonomi står overfor tøffe omstillinger som krever fornyelse i næringslivet de kommende årene. Da må vi sørge for at Norge er et godt land å starte og utvikle nye, innovative bedrifter i.

Dette er et arbeid regjeringen tar på alvor. Jeg har varslet at regjeringen nå setter i gang arbeidet med en egen gründerplan. Hensikten er å legge bedre til rette for gründere og bidra til flere lønnsomme oppstartsbedrifter. Gründerplanen skal være ferdig litt utpå høsten, og planen komme med helt konkrete tiltak. Kunnskap og kapital blir nøkkelbegreper i denne sammenheng.

Nordmenn er de i Norden som er mest redde for å mislykkes som gründere, viser undersøkelser. Noe av løsningen er faktisk å fremme en kultur hvor det er lov til å prøve, å feile og selvsagt lov til å lykkes. 

Kultur er ikke noe vi vedtar politisk, men vi kan legge til rette og gjøre politiske prioriteringer som bidrar til flere gründere. Det gir også bedre grunnlag for en kulturendring.

***

[Dette gjør regjeringen for å legge til rette for næringslivet]

Så la meg si noen ord om hvordan regjeringen jobber for å legge til rette:

- for de teknologi-intensive bedriftene,

- for innovasjon

- og for en økt digitalisering

La meg starte først med å fortelle hva vi ikke gjør. Regjeringen ønsker ikke å favorisere én enkeltnæring foran andre. Og vi ønsker ikke å lage særordninger og gi subsidier til enkeltbransjer. Politikerne plukker ikke framtidens vinnere. Bedriftene skal leve av overskudd – og ikke av tilskudd!

Det vi i stedet må gjøre er å gi gode rammebetingelser for næringslivet generelt. Verken bransje eller adresse skal være ekskluderende — det er tanken og ideene som teller.

Derfor har vi tatt viktige grep:

  • Over statsbudsjettet dobler vi bevilgningene til Innovasjon Norges ordning for nyetablerte bedrifter med 110 millioner kroner. Nystartede bedrifter med vekstambisjoner og nye idéer kan søke om pengene.
  • I 2014 opprettet vi dessuten to nye såkornfond. Slike fond går inn med egenkapital i små, innovative bedrifter, som befinner seg i en tidlig utviklingsfase. Ett av disse fondene, som har fått navnet Alliance Venture Spring, har særlig fokus på IKT og har fått en forvaltningskapital på 510 millioner kroner. Dette fondet vil investere i de beste IKT-selskapene og hjelpe til med internasjonalisering og videre vekst. 
  • I år oppretter vi to såkornfond: ett i Bergen og ett i Nord-Norge – hvor staten samlet går inn med 300 millioner kroner i investeringskapital.
  • Vi har også bevilget Forskningsrådets program ”Forny2020” totalt 130 millioner kroner. Dette programmet formidler forskningsresultater til markeder – med sikte på at forskningen skal kommersialiseres.

Vi ønsker å gi flere gründere større muligheter, og derfor styrker vi ordningene som hjelper de nyetablerte bedriftene.

Forskningsrådet har også en rekke programmer som satser på næringsrettet forskning.

  • Ett av disse programmene er BIA – som altså tilbyr støtte til bedrifter som driver innovasjon basert på forskning og som er internasjonalt rettet. Totalt får dette programmet 544 millioner kroner.
  • Så har vi styrket Skattefunnordningen betydelig. Denne ordningen gir skattefradrag til bedrifter som driver med forskning og utvikling. Ordningen er rettighetsbasert og enkel å søke på.

***

[Bedriftene på konferansen representerer morgendagens næringsliv]

Vi vet at dagens oppstartsbedrifter bidrar til å skape morgendagens arbeidsplasser. På konferansen her i dag ser vi mange eksempler på hvordan fremtiden kan se ut.

Vi er alle klar over at fremtiden må bli mer miljø- og klimavennlig. Næringslivet skal bli grønnere.

  • HomeControl er et sånt IKT-selskap som er et resultat av grønnere tenking: De gjør det mulig å fjernstyre strømbruken i huset ditt via mobiltelefon. 

Undervisningen i skolen blir mer og mer digitalisert.

  • Ett eksempel er Kahoot sin utdannelsesteknologi som allerede har 30 millioner brukere – og er det mest brukte digitale læremiddelet for matematikk i Norge i dag.

Og statlige etater effektiviseres ved hjelp av IKT:

  • Appen Smart113 – som er utviklet i samarbeid med St. Olavs hospital – gir din posisjon via GPS. Her kan også de som er døve og hørselshemmede varsle nødetatene via mobiltelefon.

Departementet mitt har ansvar for blant annet Altinn. En viktig del av de forenklinger regjeringen gjør for næringslivet er å effektivisere systemene til Altinn.

  • Tidligere skattedirektør Svein Kristensen har sagt at uten digitaliseringen av Altinn, måtte Skatteetaten hatt minst 800 flere ansatte. Målet med denne tjenesten er at næringslivet kun skal behøve å rapportere samme informasjon én gang til det offentlige.

Faktisk ligger Norge så langt fremme med denne tjenesten at vi har fått kritikk fra OECD. I 2014 fikk Norge tilsnakk fra organisasjonen fordi Altinn ikke hadde filialer i de største norske byene. Filial er kanskje nødvendig i en papirbasert virkelighet, men ikke i den digitale verden vi nå beveger oss inn på Altinn.

Jeg går ut ifra at dere som er her i dag kjenner til Altinn – hvis ikke: gjør noe med det!

Et av regjeringens viktigste prosjekter er å forenkle papirmøllen i næringslivet – slik at bedriftene kan bruke mer av tiden sin på produksjon og mindre på rapportering. Målet er å redusere administrative kostnader med 15 milliarder kroner innen utgangen av 2017. Så langt har vi kommet halvveis i arbeidet.

***

IKT og digitalisering står høyt på agendaen både hos norske myndigheter og ute i Europa. Viktig nok har den nye EU-kommisjonen også pekt ut digitalisering som et av hovedområdene for å skape ny vekst i Europa.

I den omstillingsfasen vi nå befinner oss i, ser vi at det er en grønnere og mer kunnskapsrik økonomi som skal ta oss videre. Og det får vi bare gjennom forskning, innovasjon og utdanning.

Om noe annet er usikkert så er i hvert fall én ting sikkert, og det er at fremtidens næringsliv er digital.

I går trykket DN Apelands omdømmeundersøkelse. Det var gode nyheter for dere i teknologibransjen. Tre av fire selskaper på toppen, er teknologiselskaper. Så gratulerer med en god attest fra brukere og kunder. Dere gjør det bra, folkens!

Tusen takk for oppmerksomheten.