Verdiskaping og vekst i norsk sjømatnæring

Innledning på møte med Arktisk marint forum og næringsforeningen i Tromsø 2. desember 2013

Fiskeriminister Elisabeth Aspakers innledning under møtet med Arktisk marint forum og næringsforeningen i Trosmø 2. desember 2013.

Sjekk mot framføring.

 

Kjære alle sammen!

God morgen!

Som erfaren lokal- og fylkespolitiker, men nyslått fiskeriminister har jeg gledet meg til dette møtet.

Jeg kjenner stolthet over å ha blitt satt til å utvikle politikk for ei næring som skaper så store verdier og som betyr så mye for bosetting og sysselsetting langs hele kysten. Samtidig vet jeg verdien av å kjenne til og forstå synspunktene til dem som blir mest berørt av politiske beslutninger. Derfor er det viktig for meg å lytte og lære. Derfor er jeg her i dag for å lytte til deres meninger og innspill.

Vi ser en tendens til todelig i norsk økonomi – mellom oljeindustri og øvrig næringsliv. Det er regjeringas klare mål at Norge skal bli mindre oljeavhengig.

Vi må øke konkurransekraften gjennom forskning, innovasjon og næringsutvikling.

Det er i dette bildet jeg skal lede arbeidet med å videreutvikle norsk sjømatnæring – og vi har et fantastisk utgangpunkt.

Havet har alltid vært nordmenns kilde til mat, overlevelse og velstand.

I moderne tid har denne lange erfaringa i møte med ny kunnskap skapt en ny lønnsom næring - oppdrett. Det i seg selv er en bragd! Sammen med fiskeri gjør dette oss til verdens nest største eksportør av sjømat, og en viktig bidragsyter til å skaffe mat til verdens voksende befolkning.

Lang erfaring og ny kunnskap har også åpnet dørene for de rike mulighetene våre fornybare marine ressurser gir. Noe denne regionen er et levende eksempel på. Her finner vi mangfoldet sjømatnæringa representerer – samtidig som det systematisk bygges ny kunnskap og investeres i nye muligheter. Vi ser framveksten av lønnsom industri basert på utnyttelse av restråstoff, marine oljer, så vel som bioprospektering og marin bioteknologi.

Denne regjeringa ønsker å bygge videre på disse mulighetene. Slik kan vi bidra til lønnsomme og trygge arbeidsplasser.

Sammen med næringsministeren vil jeg arbeide for å føre en god politikk for norsk næringsliv generelt – og for norsk sjømatnæring spesielt.

Vårt mål er å bidra til å skape et sterkt og mangfoldig næringsliv, hvor vi alltid tenker framtidig verdiskaping. Vi vil derfor spesielt satse på å styrke konkurransekraften, forenkle og stimulere til ny kunnskapsbygging og innovasjon. Slik kan vi bidra til at nordområdene styrkes til å bli et kraftsenter for bærekraftig verdiskaping.

Regjeringa vil føre en politikk som skal gjøre hverdagen enklere – både for enkeltmenneskene og for bedriftene. Vi vil at gründere, bedriftseiere og ansatte skal få bruke mer av tida si på å skape verdier.

Vi ser lønnsomhet – i alle deler av verdikjeden – som særdeles viktig. En lønnsom og attraktiv næring vil sikre at framtidige generasjoner kan leve av å høste av de betydelige sjømatressursene vi har langs kysten vår. Om ikke på havet, så i andre posisjoner i sjømatnæringa. Og fra de uante framtids­mulighetene som venter i havet.

Store deler av sjømatnæringa erfarer god lønnsomhet. Dette vil vi styrke. Vi har ikke minst tro på at næringa vil vokse seg sterkere med friere rammer for bærekraftig vekst. Derfor har vi varslet ytterligere strukturering. Jeg ønsker innspill til hvordan vi kan gi friere rammer for bærekraftig vekst – i hele marin sektor? Her er jeg svært lydhør.

Nærheten til store sjømatmarkeder og vår kunnskap om landbasert foredling gjør økt verdiskaping mulig. Å høre dette, er neppe nye toner for dere, men endringer er ikke gjort over natta. Målet kan heller ikke nås ved å se på industrien isolert. Fiskeflåten er selvsagt avhengig av en lønnsom fiskeindustri. Jeg ønsker råd om hvordan vi kan legge hele verdikjedeperspektivet til grunn slik at vi kan ta de riktige grepene for foredlingsleddet?

En helt sentral del av regjeringsplattformen er at vi vil satse tungt på kunnskap. Verdien av vår framtidige arbeidsinnsats utgjør den langt største delen av nasjonalformuen vår. Gjennom å satse skikkelig på kunnskap og kompetanse, styrker vi fundamentet for framtidig verdiskaping.

Kunnskapssatsinga vår går som en blå tråd gjennom hele regjeringserklæringa – og gjelder selvfølgelig også den marine satsinga. Norsk sjømatnæring er allerede en drivkraft for norsk forskning og teknologiutvikling i verdensklasse. Det er de marine forskningsmiljøene i Tromsø eksempler på.

Dette vil vi utvikle videre. Blant annet ved å bruke sterke næringsklynger som drivkraft for innovasjon.

Regjeringa vil følge opp visjonene om at verdiskapinga i sjømatnæringa skal kunne flerdobles. Skal vi kunne virkeliggjøre visjonen om en seksdobling av den marine verdiskapinga i 2050, handler det om å legge til rette for at regionene kan utvikle sine naturgitte fortrinn og styrke utdannings- og forskningsmiljøene.

Samtidig må vi erkjenne at det ofte er ressurskrevende å kommersialisere en forskningside eller produkt. Hvordan vi best kan bidra til at nytt næringsliv kan lykkes, er derfor viktig for meg å få mer innsikt i.  Her hører jeg gjerne på deres erfaringer.   

I en globalisert verden blir kunnskap et stadig viktigere verktøy i den internasjonale konkurransen mellom landene. Kunnskap gir gode framtidsmuligheter for den enkelte og danner grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet. Kunnskap er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet.

Derfor er det viktig at næringa er synlig som en interessant og spennende arbeidsplass for personer med ulik fagbakgrunn og på ulike utdanningsnivå. Samtidig er det en hard konkurranse om kompetent arbeidskraft. Deler av sjømatsektoren og regionene erfarer denne kampen daglig. Jeg er åpen for forslag til hvordan vi i fellesskap kan arbeide for at næringa og regionene oppleves som attraktive og får god tilgang på kompetent arbeidskraft.

Hvordan sjømatnæringa lykkes internasjonalt, avgjør hvordan vi lykkes nasjonalt. Derfor vil vi prioritere det internasjonale perspektivet. Dette gjelder både det internasjonale handelssamarbeidet, forvaltning og forskning og utvikling. Gjennom et sterkere Nærings- og fiskeridepartement får vi også styrket vårt arbeid med markedsadgang.

Det internasjonale samarbeidet åpner også mulighetene for nye og lønnsomme markeder. Et godt eksempel på det er da norsk laks møtte japansk kultur og skapte en global mattrend. I dag spises det sushi verden rundt. Med norsk laks.

Derfor er jeg også opptatt av å være en god ambassadør for norsk sjømatnæring ute i verden.

Til slutt vil jeg avrunde med å si at det er bred politisk enighet om å legge til rette for en vekstkraftig norsk marin næring. Samtidig minner jeg om de to samfunnsoppdragene sjømatnæringa har – et nasjonalt og et globalt. Det nasjonale oppdraget er å skape velstand for landet vårt. Det globale oppdraget skal være med på å sikre nok næringsrik mat til en voksende verdensbefolkning.

Jeg imøteser deres råd om hvordan vi best kan bidra til begge oppdragene.