Verftskonferansen 2016

                                                                  Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen, jeg blir utrolig inspirert av å være her i Ålesund.

Ålesund og Norge har - og så lenge noen kan huske har vi alltid hatt - et verdensledende maritimt - og marint - miljø.

Dere har lange tradisjoner å bygge på, og visjonære pionérer å slekte på.

Akkurat nå er det vanskelig tider. Selskapene går gjennom en omstilling.

Derfor skal regjeringen, sammen med næringen, akademia og lokalmiljøene, bidra til å få oss gjennom denne omstillingen.

Sammen skal vi sørge for at Ålesund, resten av Nordvestlandet, og Norge, fortsatt skal være en maritim tungvekter, også i fremtiden.

***

Norsk økonomi har lenge vært dominert av én sektor – olje og gass-sektoren. Dette har gjort oss sårbare, og vi trenger flere ben å stå på.

Vi trenger nye bedrifter med vekstambisjoner, og vi må satse der vi allerede er gode.

Den maritime næringen har alltid vært blant våre mest innovative og fremtidsrettede næringer. Den har et betydelig bidrag til norsk økonomi, og er vår største eksportnæring etter olje og gass:

I 2014 var rundt 110 000 personer sysselsatt i næringen, 35 000 av disse i verfts- og leverandørindustrien. Den samlede verdiskapingen var i underkant av 190 milliarder kroner.

Samtidig har, som vi alle vet, norske verft og utstyrsleverandører opplevd en krevende markedssituasjon de siste par årene.

I løpet av 2015 falt ordrereserven med 15,8 prosent som følge av overkapasiteten i offshoreflåten. Over 100 offshore-skip er blitt lagt i opplag, en sjettedel av den totale offshore-flåten.

***

Men, næringen – fra rederier, til verft, til leverandører – har vist en utrolig evne og vilje til omstilling og tilpasning.

Mye av produksjonen for verft er skiftet fra offshorefartøy til andre segmenter, særlig brønnbåter og cruiseskip, og offshore vind, som vi ser på bildet.

De norske verftene har også vist seg svært konkurransedyktige ved tildelingen av kontrakter til vedlikehold og oppgradering av forskningsfartøy og fartøy i Sjøforsvaret.

Ved utgangen av 2016 vil verftene ha levert skip for rundt 20 mrd., og ordreinngangen har tatt seg opp også for 2017-2019. Dette gjør at situasjonen på kort sikt ikke kan sies å være dramatisk.

***

Vi skal komme styrket ut av den krevende hverdagen som mange regioner nå opplever.

Forslaget til statsbudsjett for 2017 er et budsjett for flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag. I hele landet.

På kort sikt dreier vår næringspolitikk seg om å sikre høy sysselsetting og lav ledighet. På lang sikt handler det om å ruste næringslivet for de endringene som vi ser kommer.
I det store og hele er vår medisin å fortsette det løpet som vi la da vi gikk inn i regjering for tre år siden:

• Slik som å styrke ordningene som skal få bedriftene til å forske mer.
• Vi fortsetter å redusere skatte- og avgiftsnivået og for å øke verdiskapingen
• Og vi viderefører rause rammer for utbygging av samferdsel og infrastruktur.

For maritim sektor handler det om å sikre en stor og konkurransedyktig flåte under norsk flagg, og å bevare norsk maritim kompetanse.

Da er det viktig å ha en sterk maritim klynge i alle ledd  – fra rederier til verft og leverandører.

I fjor la regjeringen frem en maritim strategi med 69 tiltak for næringen. De fleste av tiltakene er gjennomført, og resten holder vi på å gjennomføre.

I statsbudsjettet for 2016 la vi frem flere viktige tiltak for å øke ordremengden og avhjelpe situasjonen ved norske verft.

I forslaget til statsbudsjett for 2017 videreføres flere av disse tiltakene.

Blant annet ligger det inne

• ytterligere 75 mill. kroner til bygging av et nytt forskningsfartøy og
• 25 mill. kroner til vedlikehold av eksisterende fartøy.
• vi forserer anskaffelsen av tre nye Kystvaktfartøyer fra 2020 til 2018, som vil være forbeholdt norske aktører.  
• vi viderefører innovasjonslåneordningen for nybygg og tilskuddsordningen for kondemnering av skip.

Vi har også myket opp fartsområdebegrensningene for skip i NIS. Hittil har 31 skip flagget inn på grunn av endringer i fartsområdebegrensningene og vi forventer enda flere i tiden fremover. Dette viser at politikken vår virker og er svært gledelig!

***

Norge skal også i fremtiden være en verdensledende maritim nasjon. Verft og utstyrsleverandørene er en viktig del av dette.

Vi må derfor hele tiden være i front på forskning, innovasjon og utvikling, ikke minst utvikling av ny teknologi.

Nå gjør vi altså en historisk satsing på forskning og utvikling – med hele 1.1 prosent av BNP.

Vi har systematisk styrket de forsknings- og innovasjons-virkemidlene som virker mest og har prioritert den næringsrettede forskningen.

Og de maritime bedriftene er flinke til å benytte de ordningene som finnes. I 2015 mottok disse ca. 1,1 milliarder kroner fra Norges forskningsråd og Innovasjon Norge til sammen. Dette tilsvarar en økning på ca. 200 mill. kroner fra 2014.

For regjeringen er det viktig å samarbeide med næringen når vi videreutvikler og tilpasser forsknings- og innovasjonspolitikken.

Maritim21-strategien som vil overrekkes her i dag er en milepæl og vil være et viktig innspill til regjeringens FoU-politikk for maritim sektor.

Vi skal heller ikke glemme den viktige kunnskapsutviklingen som foregår mellom bedriftene og på tvers av bransjer.

Klyngene har vært, og vil fortsatt være viktige for utviklingen av norsk industri.

Dette gjelder ikke minst de maritime klyngene, med GCE Blue Maritime her på Møre i tet. De har vært viktige i gode tider, men spesielt nå i mer utfordrende tider.

Derfor styrker vi satsingen på klynger og vi følger spent med, og har bidratt med vår del, til Kongsberg Gruppens initiativ til et toppindustrisenter. Jeg vet dere skal få høre mer om dette i morgen.

Vi vil også bevilge 50 millioner kroner til såkalte Katapult-sentre for testing av ny teknologi.Dette blir en «sløydsal» for teknologi hvor bedriftene kan samarbeide – og et spleiselag mellom næringslivet og det offentlige – i god norsk dugnadsånd.

Og våre tradisjonelle havnæringer har alltid dratt nytte av hverandres kompetanse og erfaringer. Som da skipsbyggere her på Nordvestlandet så nye muligheter da vi fant oljen, og bygget på erfaringene fra havfiskeflåten.

Vi ser også i dag hvordan kompetanseoverføring bidrar til omstilling.

Som når teknologisterke, maritime selskaper er med på:

• å utvikle anlegg for fiskeoppdrett og vindmølleparker langt til havs,
• å utvikle systemer for overvåking av oppdrettsfisk
• når det skal letes etter mineraler på store havdyp i Barentshavet.

Dette er omstilling i praksis!

Og dette er også en suksessoppskrift - å kombinere kunnskapen og teknologien som vi har i maritim sektor, olje og gass, forsvar, fiskeri og havbruk.

Det kan samtidig være oppskriften for å løse store miljøutfordringer.

***

For det er klart at omstillingen vi er inne i, og overgangen til mer bærekraftige måter å drive virksomhet på, går hånd-i-hånd.

Verden skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050 og Norge skal bidra.

Miljøvennlig skipsfart er et av hovedmålene til denne regjeringen. Vi vil ha økt bruk av miljøteknologiske løsninger og mer bruk av miljøvennlig drivstoff for skip.

Dette gir også nye muligheter.

Og vi er allerede godt i gang. Maritim næring har en verdensledende kompetanse og teknologi for miljøvennlige løsninger.

Spesielt positivt er det at Norge har blitt verdensledende på bruk av LNG, som kan redusere utslipp av CO2 med mer enn 20 prosent.

Det var i Norge verdens første LNG-drevne ferge, Glutra, ble satt i drift - for hele 15 år siden. I dag går mer enn 50 norske fartøyer på dette drivstoffet.

Det var her vi fikk  verdens første utslippsfrie skip, Ampere, som jeg er stolt gudmor til.

Og det skjer stadig nyvinninger: Fra i sommer frakter verdensberømte «Vision of the Fjords» turistene nærmest lydløst og utslippsfritt gjennom vakre Nærøyfjorden.

Hurtigruten har nye og banebrytende prosjekter på gang, sammen med Kleven verft.

De nærmeste årene skal rundt 70 ferjesamband lyses ut. Da blir strenge krav til lavutslipp- og nullutslippsteknologi et viktig virkemiddel for å bidra til «grønn akselerasjon».

I tillegg har regjeringen bevilget 65 millioner kroner til prosjektering av nye klima- og miljøvennlige skip og ferger.

Så er det slik at den norske nærskipsfartsflåten er svært gammel - 52 av totalt 80 norske skip er mer enn 30 år gamle. Det er lite miljøvennlig, og det er et sterkt ønske, ikke minst fra næringen selv, om å fornye flåten.

For å bidra til mer utskifting, har vi det siste året styrket innovasjonslåneordningen til Innovasjon Norge, og vi har etablert en ny ordning med tilskudd til kondemnering av skip forutsatt at det bygges et nytt «grønt» skip.

Det gir nye muligheter for verft og leverandører og kan styrke vår konkurransekraft fremover.

***

Og den fremtiden vi snakker om har allerede nådd oss.

Digitalisering, automatisering, 3D-printing og kunstig intelligens erbare noen av de teknologiene som har blitt en del av virkeligheten til norsk næringsliv.

Dette åpner for nye produkter, forretningsmodeller og måter å produsere på.

Vi ser robotisering og avansert produksjon av møbler, bildeler – og ikke minst skipsskrog, for å nevne noe.

Det gir oss både muligheter, og selvsagt også en del utfordringer.

SSB har for eksempel spådd at 1/3 av dagens arbeidsplasser vil bli automatisert bort innen 20 år.

Da er det klart at dette vil påvirke arbeidslivet og måten vi utdanner oss på - den spesialiserte industrien trenger spesialisert kompetanse.

Samtidig kan vi få en styrket konkurransekraft, når lønn blir en mindre del av produksjonskostnadene.

I.P. Huse på Harøy og Kleven Verft er bare to eksempler der robotteknologi har gjort det mulig å hente hjem produksjon.

I industrimeldingen som vi vil fremme like på nyåret, skal vi trekke opp mål og en strategi for fremtidens industripolitikk, ut fra de mulighetene og utfordringene som utviklingen gir.

Vi skal se på hva andre land gjør. Og vi skal se på hvordan vi kan forme vår næringspolitikk, hvordan vi kan bidra til det grønne skiftet. Og – ikke minst – hvordan vi skal få tildet blå skiftet.

***

I følge FN kan vi være over 9,7 milliarder mennesker på kloden innen 2050. Da vil havet vil være helt sentralt når vi skal dekke verdens behov for  mat, energi, mineraler og medisiner.

Og mulighetene er mange. Over 90 prosent av havet er uutforsket. Mineralverdier kan for eksempel åpne dørene til en helt ny verden innenfor medisinsk farmasi.

Ifølge OECD vil havnæringenes bidrag til verdens verdiskaping dobles innen 2030, og gi 40 millioner arbeidsplasser globalt.

Stadig flere nasjoner erkjenner de uante mulighetene havet byr på.

Samtidig er havet  allerede under stort press på grunn av overfiske, forsøpling og klimaendringer. Derfor må vi ha en bærekraftig utvikling for alle havbaserte økonomiske aktiviteter.

Havet er fellesnevneren for de viktigste næringene våre, og Norge skal være i førersetet i denne utviklingen.

Våren 2017 vil regjeringen derfor legge frem en egen havstrategi med mål om å videreutvikle den sterke norske havklyngen.

I havstrategien skal vi løfte frem mulighetene for bærekraftig vekst og verdiskaping, både i de tradisjonelle og de fremvoksende havnæringene.

Og vi skal se på hvilket potensial som ligger i kompetanseoverføring mellom næringene.

For jeg tror at maritim næring, olje og gass, og fiskeri og havbruk kan lære enda mer av hverandre. 

Forskning, utvikling og innovasjon vil selvsagt være et viktig element. Derfor vil Maritim21 være et sentralt innspill til havstrategien. Jeg er spent på innholdet i denne!

***

Jeg er overbevist om at den norske maritime næringen – og norske verft og leverandører - vil fortsette å hevde seg i toppen internasjonalt.

Utgangspunktet vårt er godt, med en kompetanse i verdensklasse. Gjennom generasjoner har næringen vist en kontinuerlig evne til å tilpasse og utvikle seg videre. Det har vi også fått se i den senere tid.

Vi står sammen om utfordringene, og jeg lover at regjeringen skal gjøre sitt!

Lykke til med to interessante konferansedager!

Takk for oppmerksomheten.

***