Veterinærenes rolle i norsk husdyrproduksjon

Bollestad trakk fram flere gunstige forhold i Norge for dyrehelse og dyrevelferd:

• Kaldt klima,
• Vår geografiske beliggenhet,
• Lav intensitet i norsk husdyrproduksjon i et globalt perspektiv, og
• Beskjeden livdyrimport.

Én verden, med én helse

Mennesker, dyr og miljø deler et reservoar av smittestoffer. Opp mot 75 prosent av de smittsomme sykdommene er et felles problem for dyr og mennesker. Klimaendringer, globalisering og økt forflytning av personer, dyr og varer er forhold som gir store utfordringer for dyrehelsen og folkehelsen. 

– Vi lever i én verden, med én helse. Den pågående korona-pandemien har vist oss  hvor store konsekvensene kan bli. Det er behov for en tverrsektoriell tilnærming med et samarbeid mellom helse- og veterinærmyndigheter, sa Bollestad.

Dyrevelferdsprogrammer

Næringen har etablert eller jobber med å utvikle dyrevelferdsprogrammer for ulike produksjonsformer. Flere av dyrevelferdsprogrammene er forskriftsfestet. Gjennom slike program vil dyreholderen få hjelp til å etterleve regelverket.

– I Norge har vi gode forutsetninger for å ivareta dyrevelferden. Holdningene til dyr er jevnt over gode, og dyrehelsen er god. Dyrevelferdsprogrammene er et strategisk grep i husdyrnæringen for å møte økte krav og oppmerksomhet om dyrevelferd, sa landbruks- og matminister Bollestad.

Afrikansk svinepest

Afrikansk svinepest er en alvorlig husdyrsjukdom,  som sprer seg i rekordfart i Asia og flere steder i Europa. Villsvin er i stor grad med på å spre afrikansk svinepest, og andre alvorlige dyresjukdommer. Mattilsynet og Miljødirektoratet har derfor på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet utarbeidet en handlingsplan mot villsvin.

– Villsvin vil være en konstant trussel mot den gode dyrehelsa i Norge. Afrikansk svinepest kommer stadig nærmere våre grenser. Vi må derfor ha stor årvåkenhet i forhold til  utbredelsen av villsvin, påpekte Bollestad.

Antibiotika

Forbruket av antibiotika og forekomsten av resistens hos norske husdyr er blant det aller laveste i verden. Den gunstige situasjonen skyldes blant annet god helse hos dyrene, som fører til redusert behov for antibiotika, og restriktiv praksis hos veterinærene når det gjelder bruk. Norge har hatt en nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015 – 2020, og er nå i gang med å videreutvikle strategien for de neste årene.

– Vi vektlegger forebygging fremfor behandling - friske dyr trenger ikke antibiotika! sa Bollestad.

– Antibiotikaresistens er ikke en utfordring som kan løses nasjonalt. Norge har derfor tatt et globalt ansvar ved å være en pådriver internasjonalt for å styrke det internasjonale samarbeidet slik at flest mulig land fører en politikk som minsker risikoene knyttet til antibiotikaresistens, sa landbruks- og matminister Olaug Bollestad.